Energivalg i en usikker verden
Usikkerheten i energisektoren øker. Det gjør at vi må være mer aktive og bevisste i våre energivalg.
Vestlandethar blitt hardere rammet, økonomisk og sysselsettingsmessig, enn noen annen landsdel av det dramatiske oljeprisfallet i den senere tid. Den store næringsklyngen av direkte og indirekte rettet petroleumsvirksomhet har gjort vår region spesielt sårbar overfor svingninger i petroleumspriser og andre forhold som påvirker aktiviteten i næringen.
Kraftprisen har så langt vært langt mer stabil, men også her ser vi at forventninger om fortsatt lav kraftpris i årene fremover har ført til at f.eks. et kraftselskap som BKK har satt i verk tiltak for kostnadsinnsparinger og nedbemanning. Forventninger og usikkerhet får betydning for disposisjoner og strategier på kort og lang sikt for all energivirksomhet.
Fire typer usikkerhet
Usikkerhet er noesom energisektoren alltid har levd med, men utviklingen har medført at usikkerheten har økt og blitt mer kompleks enn tidligere, gjennom hele verdikjeden fra produksjon til sluttforbruk. Det innebærer at vi alle må forholde oss mer aktivt og bevisst til usikkerhet i våre energivalg.
Vi skiller mellom fire hovedtyper av energiusikkerhet: markedsmessig, politisk, regulatorisk og teknologisk. Noen eksempler:
For petroleumsvirksomheten er det først og fremst markedsmessig usikkerhet man må forholde seg til. Fallet i oljeprisen kan tilskrives en rekke forhold ved utviklingen i de internasjonale oljemarkedene.
Medvirkende til prisfallet er blant annet at priskartellet Opec har fått redusert sin markedsmakt over tid som følge av at nye produsentland utenfor kartellet har kommet til, skiferolje og - gass fra USA har økt tilbudet i markedet og gjort landet nærmest uavhengig av import, og etterspørselen etter olje har blitt påvirket av omleggingen fra fossil til fornybar energi. Nå er oljeprisen på vei oppover igjen, men prognosene for prisutviklingen fremover spriker sterkt.
Kan påvirke lønnsomheten
Et eksempel på politisk usikkerhet om kraftpriser kan hentes fra det nordiske kraftmarkedet. Dette er et velfungerende marked med god balanse mellom tilbud og etterspørsel. For å fremme et politisk mål om å øke andelen av fornybar energi, ble det felles norsksvenske el-sertifikatmarkedet etablert i 2012, med en målsatt produksjon av ny fornybar energi på ca. 28 TWh innen 2020, hovedsakelig vindkraft. Et nærmest samstemt kor av samfunnsøkonomer advarte sterkt mot ordningen og hevdet at den ville medføre samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer i ny kapasitet i kraftsektoren.
En lav kraftpris som følge av overkapasitet påvirker lønnsomheten til etablerte kraftprodusenter og kan gjøre det vanskeligere å oppnå andre politiske mål, f.eks. om energieffektivisering. Etter hvert har andre kritikere sluttet seg til, både fra kraftbransjen selv og fra myndighetene. Politiske signaler kan tyde på at ordningen ikke vil bli vurdert forlenget etter 2020, i hvert fall ikke i dens nåværende form.
«Regulatorisk usikkerhet» er nært forbundet med politisk usikkerhet, men regulering utgjør et eget myndighetsområde. Denne formen for usikkerhet kan også eksemplifiseres med kraftsektoren. Energiloven av 1990 la grunnlaget for en nyorganisering av kraftsektoren, med skillet mellom marked og nett, og etablering av et nytt reguleringsregime med konkurranseregulering av kraftmarked-ene og nettregulering av nettvirksom-heten.
Reorganisering av kraftnettet
Nå vurderes en reorganisering av kraftnettet, blant annet med forslag om å opprette såkalte distribusjonssystemoperatører (DSOs) i nettet. Reguleringsmodellen for kraftnettet er også under evaluering av Norges vassdrags- og energi-direktorat (NVE) og en ny modell skal være på plass fra neste år for kommende reguleringsperiode.
Det er behov for å harmonisere nettreguleringen innen det nordisk-baltiske kraftmarkedet, og også med reguleringsregimet i EU. Det siste på grunn av markedskoblingen til Europa og nye kraftkabler som er vedtatt bygget til Storbritannia og Tyskland. Regjeringen går for øvrig nå inn for at også andre aktører enn Statnett skal kunne eie og drive utenlandsforbindelser.
Skifergassrevolusjonen i USA kom som et resultat av et teknologisk og økonomisk gjennombrudd for «frackingmetoden». Det kom ganske så uventet på en hel energiverden, bortsett fra de få innvidde som kjente til den nye teknologien. Enda mer gjennomgripende på energihver-dagen til folk flest vil likevel teknologien som knytter seg til smarte nett, vidt definert, være.
Her står vi bare på terskelen til en utvikling som vil snu opp ned på vante forestillinger om energibruk og sektor-organisering. Den utviklingen åpner opp for nye muligheter for etablerte og nye aktører innen nett og marked, men som også vil betinge at vi som forbrukere må ha et langt mer bevisst forhold til vår energibruk og våre energivalg.
Usikkerhet kan ikke elimineres
For eksempel vil vi kunne oppnå betydelige økonomiske besparelser ved å flytte deler av forbruket over fra perioder med høy belastning i produksjon og nett, og dermed høye priser, til tider med lav belastning og lave priser.
Et viktig område for alle hovedtyper av usikkerhet, ligger i skjæringsfeltet mellom energi- og miljøpolitikk.
Et eksempel: En fersk rapport fra Thema Consulting bebuder at prisen på kraft kan komme til å stige meget sterkt frem mot 2030, faktisk en mangedobling fra dagens nivå. Det vil først og fremst skje som følge av at kvoteprisen på CO2 i EUs kvotemarked, som Norge er tilknyttet, må forventes å stige kraftig. Men dette betinger at det er politisk vilje og enighet mellom landene i kvotemarkedet til å iverksette tiltak som gir et slikt utfall. Erfaringen så langt er ikke særlig oppløftende i så henseende.
Det har gjennom årene blitt gjort flere forsøk på å stramme inn på kvotemengden for å få opp prisen, men disse har stort sett strandet til på grunn av politisk motstand. I alle fall står konsulentselskapets analyse i klar kontrast til andre analyser og prognoser for prisutviklingen på kraft på lengre sikt.
Usikkerhet kan ikke elimineres, men ny kunnskap og bedre metoder vil kunne gjøre risikoen mer håndterbar for energisektoren. Det satses da også mye på dette området i energiselskaper verden rundt. Det svenske kraftselskapet Vattenfall har som eksempel bygget opp en stor avdeling som utelukkende arbeider med risikoanalyser. Her kan forskning og næringsliv møtes i fruktbart samarbeid.
Kronikken var på trykk i Bergens Tidende 21. juni.