Konkurransevillig i laben - men i virkeligheten?
En rekke laboratorieeksperimenter har analysert folks vilje til å konkurrere. Men i hvilken grad er konkurranseatferd i laben i forbundet med valg og resultat i det virkelige liv?
I et nytt paper har fire NHH-forskere gitt seg i kast med følgende spørsmål, satt litt på spissen: vil de som kjennetegnes av et stort konkurranseinstinkt gjøre det bedre som entreprenører?
Den mer presise beskrivelsen av studien foreligger nå i det publiserte paperet «Competitive in the lab, successful in the field?». Dette er skrevet av Lars Ivar Oppedal Berge, Kjetil Bjorvatn, Armando Jose Garcia Pires and Bertil Tungodden.
Eksperiment og faktiske resultater
- Vi tar opp dette spørsmålet i en entreprenørskapssetting, der vi kombinerer funn om folks konkurransevillighet i en eksperimentsituasjon i laben med data på hvor konkurransedyktige de faktisk er i felten, sier Lars Ivar Oppedal Berge ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.
I etterkant av eksperimentet, samlet forskerne å inn data. Som mål på konkurransedyktige valg og suksess i felten var entreprenørenes investeringer, ansettelsesbeslutninger, fortjeneste og salg.
De finner sterke bevis for at konkurranseevnen i laboratoriet er positivt assosiert med resultater i det virkelige liv. Det er en positiv kobling til suksess i felten.
Predikator for suksess
- Våre funn tyder på at viljen til å konkurrere i laboratoriet identifiserer et viktig trekk hos entreprenører, en egenskap som preger gründerens valg i og til en viss grad hvor suksessrike de er. Konkurransevillighet er dermed en predikator for om de samme personene får høy profitt.
- Men om det er slik at de samme personene blir mer konkurransevillige av å ha høy profitt eller om de får høy profitt fordi de er konkurransevillige, det vet vi ikke. Vi tror imidlertid at dette er en viktig non-kognitiv egenskap.
- Det gjelder for mikroentreprenører i Tanzania, men også for entreprenører som driver business i Norge?
- Trolig. Vi har også sett i andre studier, at det som skjer i laben korrelerer med valg i «den virkelige verden».
Non-kognitiv evne
I motsetning til andre studier, har Berge og medforfatterne som få eller ingen andre forskere, sett på faktiske resultater etter labundersøkelsen.
- En kunne tenke seg at konkurransevillige personer hopper på alle tog som farer forbi - og taper. Vår studie viser at det er positivt for sluttresultatet, altså hvor godt de gjør det i bedriftene sine. Det er konkurransevillighet som slår tydeligst ut som den viktigste non-kognitive egenskapen hos mikroentreprenørene, sier Berge.
Non-kognitive evner, og ikke bare IQ eller kunnskap, for eksempel, har i senere år fått langt mer oppmerksomhet når en skal forklare hvorfor noen lykkes bedre enn andre, utdyper Berge. Han nevner spesielt nobelprisvinner James Heckman, som poengterer hvor viktig non-kognitive egenskaper, som verdier og holdninger, er for valgene vi tar og om vi lykkes.