Tålmodighet er gull
Forskjeller i tålmodighet på tvers av land forklarer overraskende mye av forskjellene i lands inntektsnivå.
Førjulstiden setter tålmodigheten på prøve hos både barn og voksne. Barna kan ikke vente til gavene endelig skal åpnes, og enkelte voksne kan ikke vente på at det hele er overstått.
Mine barn ville helt klart vært villige til å gi avkall på mange av gavene sine dersom de kunne åpnet resten av dem allerede i dag.
Mange av de viktigste valgene vi tar i livene våre innebærer å veie nåtid opp mot fremtid. Som konsumenter, velgere, arbeidstagere, studenter og foreldre tar vi ofte valg mellom mindre gevinster i dag og større gevinster senere.
Nøkkelen til suksess?
En person som ønsker å få seg en god utdannelse, har ikke tid til fest og moro i løpet av semesteret, og en person som ønsker spare opp egenkapital til å kjøpe en leilighet, har ikke råd til fest og moro.
Tålmodighet er et uttrykk for det vi økonomer kaller tidspreferanser; hvordan man verdsetter et gode i dag opp mot det samme godet på et senere tidspunkt.
Folk som er utålmodige, og som verdsetter mindre det som skjer i fremtiden, har svakere motivasjon til å bygge opp finansiell og menneskelig kapital. Derfor er det ikke overraskende at mange av verdens rikeste, blant andre Bill Gates og Warren Buffett, fremhever tålmodighet som nøkkelen til sin suksess.
En ny forskningsartikkel, «Patience and The Wealth of Nations» (skrevet av Dohmen, Enke, Falk, Huffman og Sunde) undersøker om tålmodighet også kan være nøkkelen til lands suksess. Kan forskjeller i tålmodighet forklare forskjeller i lands velstandsnivå?
Store og systematiske forskjeller
For å svare på dette har forskerne samlet inn et unikt datasett som gir individuelle mål på tålmodighet hos 80.000 individer i 76 ulike land. Tålmodighet ble målt på flere måter, blant annet ved å spørre i hvilken grad de ville vært villige til å oppgi noe som var bra for dem i dag for å oppnå noe som var enda bedre for dem i fremtiden.
Forskerne finner store og systematiske i forskjeller i selvrapportert tålmodighet på tvers av land og regioner. Land i Vest-Europa og Nord-Amerika fremstår som vesentlig mer tålmodige enn land i Afrika og Sør-Amerika.
Det mest slående resultatet fra studien er at disse forskjellene forklarer overraskende mye av de internasjonale forskjellene i inntektsnivå. Tålmodighet forklarer om lag 40 prosent av forskjellene i velstand mellom de landene som er med i studien. Selv når man tar hensyn til at landene varier med hensyn til klima, ressursgrunnlag, kultur og institusjoner, er det en sterk kobling mellom hvor tålmodig befolkningen er og hvor rikt landet er.
Studien finner også at det er en sterk sammenheng mellom nivået på tålmodighet i et land og de faktorer som vi vet er viktige for økonomisk vekst. Land med en tålmodig befolkning har for eksempel høyere sparerater og utdanningsnivå og bruker mer penger på forskning og utvikling.
Kan forklares med kultur og religion
Siden tålmodighet henger sammen med velstand blir det store spørsmålet: hva er kilden til tålmodighet? Hva forklarer at folk i noen land, som Norge og de øvre skandinaviske landene, har spesielt høy tålmodighet?
Én mulighet er selvsagt at sammenhengen går fra velstand til tålmodighet. Det er opplagt vanskeligere å utsette konsum når ens familie er i nød. Men dette kan ikke være hele historien, siden forskjeller i tålmodighet er stabile over tid.
Andre faktorer som trolig påvirker individers tålmodighet, er et lands kultur og religion. For Norges del kan den protestantisk etikk med fokus på sparsommelighet være én forklaring. Et klima som tvinger folk til å lagre mat over vinteren, eller gode institusjoner som gjør det lønnsomt å investere i fremtiden, er andre mulige mekanismer.
Nå i førjulstiden er jeg fristet til å tro at den lange ventetiden før julegavene åpnes også har bidratt til å gjøre oss mer tålmodige. Takket være en ivrig handelsstand minnes våre barn kontinuerlig på julen allerede fra midten av oktober.
Slik lærer våre unge borgere visdommen i Jean-Jacques Rousseaus utsagn: «Patience is bitter, but its fruits are sweet».
Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 16. desember 2016.