Mastergrad i papir

6. februar 2017 11:00

(oppdatert: 6. februar 2017 12:34)

Mastergrad i papir

Snedig tittel på dette blogginnlegget, tenker du trolig. Man kan da vel ikke ta noen mastergrad i papir på NHH?

Stine Vintervoll

Stine Wennberg Vintervoll, 5. kull, fra Trondheim.

Jeg er masterstudent med hovedprofil i Marketing and Brand Management. Jeg har blant annet vært aktiv i studentforeningen og ansatt som konsulent hos Studieadministrasjonen på NHH i løpet av studietiden. Våren 2017 tilbringer jeg på utveksling ved The International University of Japan. Jeg vil forsøke å gi et helhetlig bilde av hvordan utveksling i Japan kan gå for seg, og hvordan oppholdet differensierer seg fra et semester på NHH.

Vel, det stemmer jo sånn på ordentlig. Men: Etter å vært gjennom søknadsprosessen for utveksling så kan jeg love deg at du sitter igjen med noen usynlige studiepoeng i papirhåndtering.

Du skal nemlig gjennom noen timer med scanning, kopiering, utskrift, signering, email-sending og fysisk postsending av: Ymse søknadsskjemaer, forhåndsgodkjenninger, registreringer, motivasjonsbrev, helseattest, vaksinasjonskort +++. Så egentlig er det raust å titulere innlegget med “Mastergrad i papir”, for til tider føles det ut som en doktorgrad.

Det er med andre ord litt trasig å sette i gang denne utvekslingsprosessen. Det er bare å være ærlig på det. Det hele starter som regel rundt et år før avreise når man søker til Internasjonalt kontor ved NHH om å reise. Deretter blir det en lang pause uten papirhåndtering, før det tas opp igjen ca et halvår før avreise. Internasjonalt kontor assisterer deg i å opprette kontakt med vertsuniversitetet, og er behjelpelige i den videre prosessen dersom det skulle være behov. Ellers har man som regel direkte kontakt med vertsuniversitetet.

Heldigvis er det ikke slik at alle tar en doktorgrad i papir. Noen slipper unna med en bachelorgrad eller et årsstudium. Jeg var nok ekstra uheldig av to årsaker: For det første så var mesteparten av dokumentasjonen skrevet på japansk. Noe som åpenbart var utfordrende ettersom jeg ikke kan lese eller skrive et eneste ord japansk. Universitetet mitt i Japan var ganske rutinerte, så de hadde enten engelske oversettelser vedlagt eller fargekoding av områdene jeg skulle fylle ut. Men det reduserte ikke antall dokumenter...

Den andre årsaken til at jeg nå har en selverklært doktorgrad i papir er på grunn av alle timene tilbrakt for å anskaffe et eneste dokument: VISUMET. Jeg trodde ikke det skulle bli noe problem da jeg fylte ut visum-dokumentasjonen jeg mottok i september, men den gang ei.

Long story short: Julaften kom tidlig da pakken med nødvendige godkjente dokumenter endelig ankom Norge etter fryktelige forsinkelser. Jeg endte opp med å betale 4000 kr i flybilletter tur/retur Oslo bare for å hente visumet den 22.desember.

Jeg reiste fra Norge fire dager senere. Så du kan jo bare forestille deg kaosnivået i casa Vintervoll, midt oppi sølvtøypussing og ribbeforberedelser… Jeg kan avsløre så meget som at det nådde nye høyder. Dagen før avreise pakket jeg kofferten som skulle vare i seks måneder. Det var ikke typisk meg, foråsirresånn.

Nå kommer derimot noen trøstende ord: 60% av NHH-studenter drar på utveksling, og jeg har ennå til gode å høre om noen som ikke kom seg avgårde på grunn av papirarbeidet.

I tillegg kan jeg nå, fire uker ut i utvekslingen, allerede meddele at doktorgraden var verdt det. For utveksling er virkelig uerstattelig. Jeg føler at jeg lever i et slags parallelt univers langt borte fra familie og venner som lever sine normale liv uten meg. Samtidig som at jeg oppdager en annen verden på andre siden av kloden og lever et veldig unormalt liv (sammenlignet med mitt helt gjennomsnittlige og rutinebaserte liv).

Jeg føler meg veldig heldig som har muligheten til å utveksle. Spesielt fordi jeg kan oppleve Asia! Denne oppdagelsesferden skal jeg skrive mer om fra nå av, så det bare å følge med :)

Stine

PS: Lover å ikke skrive mer om papir :)))

Les også: Boomerang-barn