«God's own country»

8. januar 2017 17:09

(oppdatert: 11. januar 2017 08:35)

«God's own country»

Den nest siste uken i India var jeg så heldig å dele med to kompiser, Lasse og Kristian. Førstnevnte er en barndomskamerat, mens jeg ble kjent med sistnevnte på NHH. Destinasjonen var Kerala, kjent som en av Indias vakreste stater.

På loffen i kerala

Om Bloggeren:

"Mitt navn er Øyvind Fredriksen, 25 år, og kommer fra Gol i Hallingdal. Jeg er snart ferdig på NHH, og avslutter mastergraden min med et utvekslingsopphold på Indian Institute of Management – Ahmedabad. Bor på rom uten AC og WC, men elsker å lese!"

De to første nettene ble tilbrakt på et femstjernershotell i Kochi, en tidligere portugisisk koloni. Dette skulle lette litt på et eventuelt kultursjokk hos gjestene. Begge klarte seg utmerket, selv med noe hissig trafikk og en del støy fra gatelivet.

Vi leide scootere  umiddelbart og cruiset rundt i Kochi og omegn for å finne noen strender å slappe av på. Dette var ganske godt for sjelen, men mindre godt for huden. Det ble noen røde nakker denne dagen.

Oppholdet i Kochi ble rundet av med noen hyggelige timer i hotellets bar, hvor vi garantert var kveldens yngste deltakere. Selv om Kerala har innført forbud mot alkohol er det fremdeles under innfasing. Slik fikk vi også prøvd den lokale kokoslikøren, som jeg helt sikkert ikke kommer til å prøve igjen.

Etter nettene i Kochi reiste vi med krøtterklasse på et av de lokale togene til Alleppey, en mellomstor by i Kerala. Her var planen å sove i husbåt. Kerala er kjent for sitt  «backwater» som inneholder flerfoldige små og store kanaler hvor båter kan komme seg frem. Etter tips fra andre backpackere hadde vi ikke booket noe på forhånd da det er lett å bli svindlet og ende opp i en robåt.

Vi landet på en ganske grei husbåt med to kokker som laget lunsj, middag og frokost til oss. Å spise lokale retter bestående av fritert banan og currypanert fisk av et eller annet slag til lyden av «Kaptein Sortebill» og ymse Kaptein Sabeltann-sanger er definitivt en opplevelse for livet.

Teplantasje og lokale triks

Etter natten i husbåt gikk turen til Munnar. Munnar er en ganske liten by i indisk målestokk, men er verdenskjent for sine teplantasjer. Totalt brukte vi seks timer i en buss fra 1950-tallet uten støtdempere fra Alleppey til Munnar, men det er jo også en flott måte å oppleve det rurale India på.

I Munnar spiste vi blant annet lokal mat fra bananblader, utforsket nærområdene på scooter, traff på løshunder og løskatter langt ute på landsbygda, fikk se hvordan man ikke snur en bil på et trangt område, drakk og kjøpte den mest lokale teen en kan tenke seg (jeg vet det er te jeg har kjøpt til mamma, men jeg hadde forstått tollerne på Gardermoen om de hadde stoppet meg) samt opplevde betalingsproblemer av verste sort.

Tre uker etter at India valgte å gjøre 500- og 1000-sedler ulovlig som betalingsmiddel hadde man fremdeles ikke gjenopprettet tilfredsstillende kontantflyt i India, og iallfall ikke i en forglemt fjellbygd helt sør i landet. Da vi skulle betale for oppholdet på en teplantasje var det naturligvis problemer med betalingsnettverket i Munnar, slik at ingen av betalings- eller bankterminalene virket. Kontantbetaling var det bare å glemme av ovennevnte årsaker.

Det hele endte med at vi måtte sverge på tro og ære at vi skulle betale oppholdet via nettbank. Dette klarte jeg til slutt etter å ha kjempet noen dager med et ikke-eksisterende BIC/SWIFT-nummer og mye frem og tilbake med plantasjeeieren. Min samvittighet er iallfall ren, og forhåpentligvis er bankkontoen hans full.

Siste natten i Kerala ble tilbrakt på et nytt femstjernershotell. Hyggelig avslutning med fabelaktig mat og indisk vin, som jeg ikke kan anbefale til noen.

Siste uke på campus

Da mine to reisekompanjonger skulle tilbake til eksamener og jobb, ble siste uke brukt på campuset i Ahmedabad.

Her hadde vi en avsluttende eksamen i Mergers & Acquisitions. Alle hjelpemidler var tillatt utenom internett. Det funker sikkert veldig bra dersom man klarer å skru av nettet, men det klarte de altså ikke å få til. Jeg tror ingen misbrukte denne muligheten, men caset som ble gitt var tilsvarende case som for to år siden, hvilket medførte at alle som hadde øvd til eksamen satt på «løsningen» av caset. Dessverre var dette ganske uinspirerende og en litt kjip akademisk avslutning på IIMA.

I India uten kontanter