Intensivt og utfordrende

1. november 2016 09:07

(oppdatert: 25. november 2016 09:34)

Intensivt og utfordrende

Ettersom flere NHH-studenter sikkert kunne tenke seg et utvekslingssemester i Ahmedbad, skal jeg skrive litt mer om fagene jeg tar her nede. Til slutt skal jeg vurdere IIMA opp mot NHH basert på kvaliteten på studentene og hva som virkelig er forskjellig her nede. For den fremtidige IIMA-student håper jeg dette gir deg et lite innblikk i hva som venter deg.

Design thinking ill.
Design thinking

Skrevet av: Øyvind Fredriksen

Om Bloggeren:

"Mitt navn er Øyvind Fredriksen, 25 år, og kommer fra Gol i Hallingdal. Jeg er snart ferdig på NHH, og avslutter mastergraden min med et utvekslingsopphold på Indian Institute of Management – Ahmedabad. Bor på rom uten AC og WC, men elsker å lese!"

Design Thinking in Business

Dette er et fag man trolig ikke finner på NHH. Faget er helt nytt på IIMA. Kort og godt handler Design Thinking in Business om å analysere prosesser og produkter fra et bruker- og designperspektiv. Ved å ha et kritisk blikk på forretningsmodeller som feiler og forretningsmodeller som lykkes, lærer du å forstå hvorfor brukeropplevelser og produktdesign er så viktig i det 21. århundre.

Dette forklares gjennom caser man har forberedt før timene, som så analyseres i timene. Det lønner seg derfor å stille forberedt for å få mest mulig ut av faget. Vi har blant annet sett på hvorfor Bang & Olufsen klarer å skille seg ut på stereo- og hjemmekino-markedet og hvordan Moka Express, den velkjente italienske kaffemaskinen, klarte å revolusjonere den italienske kaffekulturen.

Bang Olufsen Design thinking
Bang Olufsen Design

Da det ikke finnes noen klar fasit på hva som er den beste løsningen lønner det seg å stille med et åpent sinn og iallfall late som om man tenker kreativt. Foreleseren er veldig internasjonal og har jobbet i både Norge og Nederland tidligere i karrieren hennes. Hennes internasjonale erfaring bidrar til å løfte kvaliteten på faget. Karakteren settes etter muntlig aktivitet i timene, et individuelt prosjekt og et gruppeprosjekt. På gruppeprosjektet må du jobbe sammen med andre indere, med de fordeler og ulemper dette måtte medføre (mer om dette til slutt).

Faget anbefales til alle som ønsker å lære seg hvordan og hvorfor brukeropplevelser er alfa omega i fremtiden. Det lønner seg å stille med et åpent sinn i disse timene.
Fun fact: Ved hjelp av modelleire, strå, noen LED-lys og et batteri fikk vi i oppgave å lage en lampe som skulle løse indiske studenters lampebehov på ti minutter.

Persuasive Communication

I Norge ville dette faget vært et innføringskurs i retorikk rettet mot økonomistudenter. Her lærer du overbevisningsteknikker og hvordan man kan unngå å bli overbevist av de samme teknikkene. Det er viktig å presisere at hersketeknikker er strengt forbudt. Målet er at man skal overbevise andre ved å være en såkalt suave person samt bruke retorikkbegreper som ethos, pathos og logos. Ordet «reframing» dukket støtt og stadig opp og er tydeligvis løsningen på hvordan man kan overbevise andre personer. Det finnes riktignok flere måter å reframe en problemstilling på og det var egentlig her utfordringen lå.

Jeg var ganske misfornøyd med dette faget selv om foreleseren gjorde det han kunne for å vekke interessen hos tilhørerne (professoren er riktignok ganske gammel, noe undervisningen hans bærer preg av). Antall innleveringer og oppgaver stod ikke i stil til antall credits dette faget har. Man ble blant annet vurdert på skriftlig overbevisning og muntlig overbevisning hvor man ble tildelt caser. Ettersom alle casene inneholdt en indisk problemstilling var det i professorens øyne galt å løse casene med et europeisk og nordisk synspunkt.

Det positive er at man lærer seg hvordan inderne tenker. Det negative er at vestlige synspunkter bare avfeies som tull. Andre vurderingsmetoder er article reviews, et personlig overbevisningsprosjekt, aktivitet i timene, en stor gruppepresentasjon samt en avsluttende eksamen.

Faget anbefales til alle som ønsker å terpe på presentasjonsteknikk og retorikk. Til tross for at totalopplevelsen min er ganske dårlig, syns jeg det var nyttig å lære seg god presentasjonsteknikk. Også her lønner det seg å stille med et åpent sinn i timene. For min del gikk dette bra i halve kurset. Den resterende delen opplevde jeg som verdiløs.

Fun fact: På den store gruppepresentasjonen var det kun nordmannen som hadde fikset en teknisk feilfri PP-presentasjon.

Forecasting Techniques for a Practitioner

Dette faget finner man igjen på NHH ved navnet ECO403 – Times Series Analysis and Prediction. Her lærer man teknikker og modeller for å lage fremtidsprognoser basert på trender fra tidsserier. Dette faget er kanskje blant de tre vanskeligste fagene ved IIMA og det er viktig å huske på at dette faget stort sett tiltrekker seg de skarpeste inderne. Det burde jeg naturligvis tenkt på i forkant, for læringskurven er utrolig bratt. På én måned skal man ha lært nøyaktig det samme som en NHH-student lærer på seks måneder.

Forelesningene brukes stort sett bare til å anvende teori ved bruk av statistikkprogrammet R. Dette fører til at man må lære seg R og teorien bak det man holder på med på egen hånd. Faget starter veldig rolig med innføring i regresjoner, før man plutselig går over på Holt-Winters smoothing-metoder, ARIMA, SARIMA, ARCH/GARCH-prosesser og enda litt til. Foreleseren gjør en fantastisk jobb for å skape interesse for faget og gjøre stoffet enklere å prosessere.

Jeg syns faget var vanskelig og at stoffet ikke fikk modnet seg i løpet av én måned, slik at jeg virkelig måtte jobbe for karakteren. Samtidig er jeg veldig glad for å ha tatt dette faget da det er utrolig nyttig kunnskap og kunnskap som nå er svært enkel å plukke opp i etterkant. I kurset vurderes man på bakgrunn av individuelle innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver, eksamener og en avsluttende presentasjon (som for øvrig foregikk på en lørdag og varte til 21.20).

Faget anbefales til alle som er glad i statistikk og ønsker seg en real utfordring. Tidsserieanalyse kan brukes innenfor alle fagområder og spesielt for business analytics-studenter. I tillegg kan programmeringskunnskapene man opparbeider seg i R brukes til kurs i machine learning. Det er nok ikke så dumt.

NB: Igjen må det presiseres at inderne som tar dette er utrolig smarte. Flere av studentene hadde landet jobber som analytikere i investeringsbanker som Goldman Sachs, Morgan Stanley og JP Morgan.

Fun fact: Under presentasjonen 3D-mappet vi en vulkan ved bruk av tidsseriemetoder på et datasett som ikke var organisert som tidsseriedata. Foreleseren digget det.
Fun fact: Under presentasjonen 3D-mappet vi en vulkan ved bruk av tidsseriemetoder på et datasett som ikke var organisert som tidsseriedata. Foreleseren digget det.
Fun fact: Dette er første og siste gang jeg kommer til å diskutere håndvevede og maskinvevede plagg i over fire timer. Ellers diskuterte vi også hvorvidt fattige kvinner på den indiske landsbygda burde investere i klekkeri.
Fun fact: Dette er første og siste gang jeg kommer til å diskutere håndvevede og maskinvevede plagg i over fire timer. Ellers diskuterte vi også hvorvidt fattige kvinner på den indiske landsbygda burde investere i klekkeri.

Mergers, Acquisitions & Corporate Restructuring

M&A-faget på NHH (FIE443) er et av finansprofilens flaggskip og jeg angrer som en hund at jeg ikke har tatt dette faget på NHH. Fra tidligere studentrapporter forstod jeg at dette faget er ganske likt FIE443 og var følgelig det første faget på blokka under fagvalget. Vi går gjennom temaer som eierproblematikk og M&A, strategi i forbindelse med M&As, spesielle M&As og verdsettelsesituasjoner i forbindelse med disse, hvordan M&A-forhandlingene faktisk foregår og hvordan M&As i India er bygd opp. Foreleseren er dessverre ikke så interessert i dynamikk. Alle utvekslingsstudentene ble plassert på bakerste rad, noe som satte standarden for resten av kurset. Det er egentlig ganske synd, for faget er veldig interessant. I tillegg er timene utrolig dårlig strukturert, men ettersom professor Prem Chander har undervist i faget i over 20 år, er det nok utopi å tro at han skal ta til seg tilbakemeldingene vi gir ham. Casene vi forbereder er riktignok veldig interessante (dette er stort sett bare Harvard-cases). I dette faget vurderes man etter aktivitet i timene, en hjemmeeksamen, overraskelsestester, en forhandlingskonkurranse og en avsluttende eksamen.

Faget anbefales for alle som har en interesse innenfor finans. Inderne som velger dette faget er ganske ambisiøse og skarpe. Dette gjør konkurransen noe skarp, men langt ifra uoverkommelig. Ellers er det verdt å nevne at dette faget var langt mer arbeidskrevende tidligere, men på grunn av massive klager fra studentene måtte man redusere arbeidsmengden.

Fun fact: Selv om innleveringsfristen allerede var flyttet tre dager, var det noen indere som lurte på om de kunne få to dager til ved innleveringsfristen. Professoren svarte ikke, men det er garantert ok for professoren. For alle de europeiske utvekslingsstudentene som er vant med å levere på tid er dette ganske surt. Det nytter likevel ikke å klage.

Generelt inntrykk

Inderne som studerer ved IIMA er utrolig smarte. De går norske studenter en høy gang hva gjelder intuisjon og intelligens. Likevel vil hardt arbeid beseire talent ti av ti ganger, og her utlignes forskjellene. Som en flittig NHH-student er man riktignok vant til skippertak, men et kontrollert skippertak som sådan.

Tips:

  • Allier deg med utvekslingsstudenter tidlig.
  • Unngå indere i gruppearbeidet såfremt det er mulig.
  • Gjør deg ferdig med innleveringsoppgavene så fort du kan. Det blir mange av dem.
  • Ikke velg de mest tekniske fagene dersom du er usikker.
  • Alle fag som inneholder ordene management, strategy, communication eller organization er såkalte GLOBE-fag, altså fag hvor man ikke trenger å lese så mye men heller kan bruke egen livserfaring til å svare på spørsmålene.

Man har iallfall planlagt hvordan man skal løse oppgavene og har satt av tid til å gjøre seg ferdig innen fristen. Inderne begynner gjerne på oppgavene noen timer før innleveringsfrist. Det samme gjelder presentasjoner. Dette medfører naturligvis at arbeidet blir ganske dårlig. Dette gjelder heller ikke bare for individuelle oppgaver, men også gruppepresentasjoner.

Dersom du ikke selv tar styring i gruppen kan du risikere å arbeide med en innlevering eller presentasjon fra 04:00 til 08:00, før man har presentasjonen 08:45. Dette fikk jeg beskjed om før jeg reiste ned slik at jeg var obs på at dette kunne forekomme.

Ellers sies det at andreårsstudentene alltid er så late fordi de har jobbet utrolig hardt første året og allerede har landet jobber. Man kan til en viss grad forstå at andreårsstudentene tar det litt mer med ro, men det er fryktelig irriterende for utvekslingsstudenter som er interessert i å lære.

I utgangspunktet går ikke fagene spesielt dypt teoretisk, og dette skiller IIMA fra NHH. Ettersom kursene foregår i relativt korte og intense perioder rekker man ikke å dykke ned i teorien. Man blir riktignok en kløpper på det rent praktiske.

Les "Østens Harvard" skrevet av Øyvind.