Bahut shukriya!

30. september 2016 00:00

(oppdatert: 8. desember 2016 15:33)

Bahut shukriya!

Nå har jeg snart vært på reisefot i én måned, og blir stadig mer indisk av meg.

Telenorskilt i India
Telenorskilt i India

Om Bloggeren:

"Mitt navn er Øyvind Fredriksen, 25 år, og kommer fra Gol i Hallingdal. Jeg er snart ferdig på NHH, og avslutter mastergraden min med et utvekslingsopphold på Indian Institute of Management – Ahmedabad. Bor på rom uten AC og WC, men elsker å lese!"

SKREVET AV: ØYVIND FREDRIKSEN

En trøblete start på oppholdet med mageproblemer (som seg hør og bør i India) har blitt etterfulgt av en dårlig rygg og lite søvn. Uten å være for bombastisk, så antar jeg likevel at sengene vi sover på har noe med problemene å gjøre. Nå har jeg bestilt en ny springfjærmadrass på Amazon for 1000 NOK slik at de to neste månedene forhåpentligvis medfører at jeg slipper å vandre rundt som en zombie med prolaps.

Sånn. Nok sutring. Det er fremdeles ganske hektisk på skolen, hvilket betyr lite reising i begynnelsen. Likevel har jeg noen fridager, og de har jeg brukt på å bli litt kjent med Ahmedabad slik byen er utenfor campus.

Det neste stoppestedet var en 600 år gammel moské (Jama Mosque), som også er Ahmedabads eldste og i sin tid Indias største moské. Denne gangen var også beskrivelsen treffende. Byggverket består av en stor, åpen plass med et bad midt i. Vi skylte kun føttene våre i vannet, mens de lokale drakk og koste seg.

Jama Mosque
Jama Mosque

Etter å ha besøkt moskéen gikk turen til Kankaria Lake, som er en av tre store innsjøer i Ahmedabad. Stedet er også en fornøyelsespark. På rickshaw-turen kjørte vi for øvrig forbi en elefant (!) som trasket nedover hovedveien. Ettersom størst-først-prinsippet gjelder for trafikken i India var det klart at alle hadde vikeplikt for elefanten

Kankaria Lake er nok ikke så spennende for vestlige som har tilgang på Tusenfryd eller Disneyland i Paris, men ut ifra besøkstallet kan det se ut som om de fleste inderne velger å legge søndagsturen sin til dette stedet. Mange smilende barn.

På utsiden av Kankaria Lake bor det dessverre en del fattige mennesker, og da vi skulle reise fra fornøyelsesparken ønsket mange barn seg noen rupees fra oss. Det er tungt å si nei, for man skulle veldig gjerne hjulpet alle sammen.

Hookah og tibetanske forlystelser

Ettersom Gujarat er en tørrlagt stat, hvilket betyr at alkohol er forbudt, er nattlivet i Ahmedabad ganske dødt. Når det er sagt, så er det svarte markedet for alkohol det nest største i India. Man får med andre ord tak i en en øl eller sterkere saker om man virkelig vil.

I Ahmedabad er det mer vanlig at man samles på såkalte paan shops eller på kafeer (for å drikke chai-te, ettersom kaffe i den mer alminnelige formen tydeligvis ikke er vanlig her). Inderne er også storforbrukere av hookah, som på godt norsk heter vannpipe. Jeg er ikke spesielt fan av hverken paan, chai-te eller hookah, men ble likevel med ut for å spise en bedre middag på et typisk hookah-sted (riktignok uten å røyke). Klientellet hadde stelt i stand en Goa-kveld for anledningen med mat som er relativt sterkt krydret med en søt ettersmak.

På scenen stod også en DJ som mikset inn vestlig populærmusikk anno 2004 med indiske klassikere. Det er mye bra indisk klubbmusikk som venter på alle og enhver som har tenkt seg til Goa. På klippet under får man kun høre lystige toner fra amerikanske Usher, men moro nok uansett.

Ellers har jeg også besøkt en tibetansk restaurant. Det føles lite restaurantaktig å gå inn i en bakgate uten belysning hvor døren til restauranten bare er en gardin, men det kan nok være at jeg farges litt av norske øyne. Som dere kan se på bildet er det null og niks av stoler. Trolig er heller ikke restauranten bygd for store og pinnestive mennesker som undertegnede.

 

Et spesielt restaurantbesøk
Et spesielt restaurantbesøk

Da vi skulle betale for middagsbesøket ble vi sendt videre inn på et kjøkken. Det var da vi forstod at vi hadde spist dagens måltid i noen andres stue. Jamfør bildet er det ikke så vanskelig å forestille seg.

Tiden fremover

Som nevnt er jeg fremdeles ikke ferdig med travle skoleuker. Først 9. oktober åpner det seg opp en mulighet for reising ut av Ahmedabad. Da går turen til Agra (stedet hvor Taj Mahal ligger) og New Dehli i noen dager. Etter det venter en større presentasjon, før det åpnes opp en rekke muligheter for turer igjen.

For de som er keen på å ta seg en tur til India, er det bare å si ifra. Det går helt fint om du vil røyke hookah, spise paan eller drikke chai-te. Jeg skal prøve å være like vennlig som inderne.

Inntil videre sier jeg «tusen takk» og refererer til tittelen på dette blogginnlegget.  På tross av mage- og ryggproblemer er livet bra her nede.