Østens Harvard

28. oktober 2016 12:58

(oppdatert: 24. november 2016 15:09)

Østens Harvard

Det ble dessverre ikke noen Kolkata-tur på meg denne helgen, da jeg skal reise en del i november og ønsker å bidra til to gruppeoppgaver som skal inn i løpet av kommende måned. Det gjør egentlig ikke så mye, for kommende helg feirer inderne Diwali.

Lima New Campus
Lima New Campus

Skrevet av: Øyvind Fredriksen

Om Bloggeren:

"Mitt navn er Øyvind Fredriksen, 25 år, og kommer fra Gol i Hallingdal. Jeg er snart ferdig på NHH, og avslutter mastergraden min med et utvekslingsopphold på Indian Institute of Management – Ahmedabad. Bor på rom uten AC og WC, men elsker å lese!"

Diwali er en feiring som er sammenlignbar med jula. Her samles familier, det overrekkes en god del gaver, man spiser spiser god mat og avslutter med fyrverkeri jeg er ganske sikker på at norske myndigheter aldri har tillatt og aldri vil tillate. For personer uten særlig tilknytning til India er det ganske vilkårlig hvor du er. Da passer det jo greit å bruke tiden effektivt på campuset og Ahmedabad. I dette blogginnlegget skal jeg forsøke å gi et lite innblikk i hvordan studiehverdagen min er.

HARVARD-MODELLEN

Som utvekslingsstudent fra NHH er du nødt til å ta 5 credits, hvilket tilsvarer 30 ECTS eller norske studiepoeng. Fagene ved IIMA gis ved 0,5, 0,75, 1 eller 1,25 poeng, hvor hver tiendedel tilsvarer to såkalte sessions. Dersom du tar et fag som gir 1 credit, må du altså være til stede i 20 sessions. Én session er en forelesningstime på 75 minutter. Timene er casebasert og det er åpenbart at IIMA har forsøkt å tilpasse seg studiemodeller fra Harvard, med alle fordeler og ulemper dette medfører. I tillegg vurderes man i løpet av hele semesteret, og alt man foretar seg har en innvirkning på den endelige karakteren. Det er med andre ord lurt å være på tå hev!

Studieløpet er ganske blokkbasert. Dette fører til kompakt undervisning i hvert fag, og man kan fort være ferdig med et fag i løpet av tre uker. Slik kan altså hverdagen være utrolig hektisk i en periode, mens den påfølgende perioden er langt mindre hektisk. Jeg er inne i sistnevnte periode nå.

TODELT CAMPUS

Den eldste delen av IIMA ble designet av den berømte arkitekten Louis Kahn og bygd i 1961. Da jeg først kom til campus tenkte jeg ikke noe særlig over dette, og det var vanskelig å la seg imponere av noe som lignet slitte mursteinsbygg.

Likevel har jeg etter ankomst fått noen aha-opplevelser hva gjelder design. Ahmedabad er vindstille og til tider svært varmt (i sommer var det 45 varmegrader her i en lengre periode). Rommene er bygd slik at de få brisene som kommer treffer perfekt. Dette sørger for at det er levelig på rommet, også uten aircondition. Ellers er hullene man kan se på bildet designet på en slik måte at det er umulig for andre å se inn dersom man befinner seg på bakkenivå. Dette medfører at leilighetsbyggene oppleves som store og åpne samtidig som man kan ha et privatliv. Per tid er det kun to blokker som ikke er blitt renovert siden 60-tallet, og skjebnen ville naturligvis ha det til at jeg havnet i en av dem.

Den nyeste delen av IIMA ble bygd i 2008, og ser ut som et hvilket som helst vestlig universitet.

Iima panorama
Her er det aller meste ganske nytt. Bygget brukes primært til IIMAs MBA-kurs, men også de «vanlige» studentene kan ta i bruk campuset. Ellers er også selve campusoppbyggingen amerikanske Ivy League-skoler. Her finnes både Stanford Ramp og Harvard Stairs.
Fotballbane
Her arrangeres både kulturfestivaler og næringslivssymposia, dog i litt mindre skala enn ved NHH. Også IIMA har lagt til rette for at studentene skal få utfolde seg i løpet av de to årene de befinner seg her, men man kan trygt si at man i India er mer effektive hva gjelder romkapasitet.
Studentforening
Dette er rommet hvor både studentforeningen, næringslivskonferansen og kulturfestivalen styres fra. Kontoret brukes i tillegg av noen mer perifere grupper. Kontrasten til NHH er ganske stor.

DYR OVERALT

IIMA må være verdens mest eksotiske campus. Så langt har jeg sett følgende dyr: katt; hund; papegøye; et dusin ulike fugler; påfugl; mus; frosk; firfisle; og et dusin antall krypdyr jeg ikke kan navnet på og heller aldri ønsker å lære meg. Firfislene og krypdyrene bytter på å besøke meg de gangene jeg er på toalettet. Det er ganske ekkelt, men samtidig kan man ikke gjøre så mye med dette. Det beste av alt er likevel at campuset har en apefamilie bestående av 20 juniorer og seniorer. Jeg leste om apene da jeg søkte meg hit og ble helt solgt. Sammen med kattene og hundene er de stort sett bare på jakt etter mat. Som nordmann er det ganske spesielt å spise lunsjen sammen med en ape som omtrent stjeler maten din.

FORSIKTIG MED MATEN

Kantinen på campuset er dessverre ikke noe å skryte av. Frokosten består ofte avnoen sausete greier som egentlig bare smaker fett og salt. De har riktignok corn flakes, heilmjølk, lyst brød og en del frukt, slik at man kan overleve seks av sju dager i uka her nede. Den siste dagen bruker stort sett alle utvekslingsstudenter å besøke et vestlig hotell for å få i seg både fiber og flere kopper kaffe.

Lunsjen og middagen er det bare å hoppe over. Det gikk fint den første uka, men etter at magen låste seg har jeg aldri forsynt meg med varmretter fra kantina. Dette er en oppfatning som deles blant alle utvekslingsstudenter. Heldigvis har campuset tre andre restauranter å velge mellom, men etter to måneder har jeg dessverre gått lei av maten man kan få inne på campuset. Det finnes en rekke gode restauranter i Ahmedabad, og selv om man må betale 60 kroner istedenfor 6 kroner for å få seg et utmerket måltid, så er dette «money well spent».

DET INDISKE NHHS

Som Harvard og som studentforeningen ved NHH er studentforeningen viktig. Her finnes alt fra teatergrupper til frisbee ultimate-lag. Blant utvekslingsstudentene er det en ganske avslappet holdning hva gjelder å bli med i disse klubbene. Jeg var med fotballaget i begynnelsen, men banen er forferdelig ujevn og dårlig opplyst. Denne kombinasjonen samt en vond rygg og et overtråkk like før avreise førte til at jeg la fotballskoa på hylla nok en gang.

Blant inderne er det derimot holdningen ikke så veldig avslappa. Man må bli med i minst en og gjerne flere klubber.

ÉN MÅNED IGJEN

Jeg leverer det som trolig er min siste eksamen noensinne fredag 2. desember. Frem til da skal jeg til Goa for å undersøke hvordan Indias strand- og nattliv er, før jeg reiser til det mer tropiske Kerala i slutten av november. Det er mange opplevelser jeg ikke rekker i India denne gangen, dessverre. Det gjør ikke så mye, for jeg skal tilbake igjen som turist.