§ 1-2.Målsetting for og innhold i ph.d.-utdanningen
Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskning på et høyt internasjonalt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.
Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Ph.d.-utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 45 studiepoengs omfang. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under veiledning.
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av
-
godkjent vitenskapelig avhandling
-
godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig kompetanse
-
godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
-
godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
NHHs styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Dette ansvaret er delegert til prorektor for forskning.
Prorektor for forskning har ansvar for at ph.d.-utdanningen til enhver tid er faglig, pedagogisk og ressursmessig best mulig tilpasset kompetansebehovet utdanningen er ment å dekke. Prorektor for forskning overvåker, koordinerer og godkjenner instituttenes undervisning og veiledning. Prorektor for forskning kan initiere endringer i kurstilbud, så vel som undervisnings- og eksamensopplegg. Prorektor for forskning har ansvar for kvalitetssikringen av utdanningen.
Instituttene har det faglige ansvaret for gjennomføringen av undervisning og veiledning.
For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad. Utdanningen må være faglig relevant for vedkommendes ph.d.-spesialisering. Prorektor for forskning kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.
Ved vurdering av søknad om opptak til ph.d.-programmet beregnes søkers karaktergjennomsnitt på bakgrunn av den femårige graden. Karaktergjennomsnittet skal normalt tilsvare minst B (4,0) i det norske karaktersystemet. Kravet til minst B (4,0) gjelder også for det selvstendige arbeidet i masterstudiet.
Prorektor for forskning kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner i tråd med NHHs rekrutteringspolitikk og faglige profil.
Søknad om opptak skal gi et best mulig grunnlag for vurdering av søkers kompetanse og mulighet til å gjennomføre ph.d.-utdanningen.
Søknaden bør inneholde:
-
dokumentasjon av utdanning og faglig bakgrunn for øvrig.
-
tentativ prosjektbeskrivelse som skal gjøre rede for forskningstema og problemstillinger.
-
eventuell plan for opphold ved annen institusjon.
-
eventuelt ønske om en eller flere veiledere til veiledningskomiteen, samt eventuell ønsket tilknytning til aktivt forskningsmiljø.
-
finansieringsplan.
-
opplysninger om eventuelle immateriellrettslige restriksjoner.
-
dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser.
-
redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private.
-
eventuell søknad om tillatelse til å benytte et annet språk enn engelsk i avhandling, prøveforelesning og disputas.
Prorektor for forskning fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon i søknaden.
Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, veiledningskapasitet, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler.
Dersom avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen, eller de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at NHH ikke bør medvirke i prosjektet, skal opptak nektes.
Egen avtale om finansiering må foreligge ved opptak. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos, eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, NHH og den eksterne part.
Opptaksvedtaket skal inneholde følgende:
-
spesifisering av avtaleperioden jf. § 2-4
-
eventuelle betingelser for opptak, så som betingede krav til karakterer og fullføring av mastergraden
-
tilknytning til institutt
-
krav om signering av arbeidsavtale/finansieringsavtale innen oppstartsdato
-
krav om signering av ph.d.-avtale innen tre måneder etter oppstartsdato.
Avtaleperioden settes med startdato lik startdato for finansieringen, og der lengden tilsvarer lengden på finansieringsperioden. Avtaleperioden er normalt beregnet til tre år for fulltidsstudium eller fire år ved 25 % arbeidsplikt.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
Prorektor for forskning kan utover dette forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Søknaden skal inneholde en fremdriftsplan og være anbefalt av instituttet. Ved innvilgning av forlengelse kan prorektor for forskning sette ytterligere betingelser.
Avtaleperioden nedfelles og reguleres i ph.d.-avtalen jf. § 3-1. Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, og ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, undervisning og tilgang til NHHs infrastruktur.
Studietiden angir maksimaltid for gjennomføring av ph.d.-studiet og er seks år fra startdato til innlevering av avhandling til bedømmelse, når lovhjemlede og avtalte avbrudd i avtaleperioden er trukket fra.
Ph.d.-kandidaten kan søke om forlengelse av studietiden. Etter studietidens utløp kan prorektor for forskning, i særskilte tilfeller og etter innspill fra instituttet, fatte vedtak om forlengelse av studietiden. Prorektor for forskning kan ved slik forlengelse sette ytterligere betingelser.
I særlige tilfeller kan også ph.d.-kandidaten søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden etter studietidens utløp.
Opptak i ph.d.-programmet formaliseres ved at skriftlig ph.d.-avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e), NHH og eventuell ekstern part. Prorektor for forskning skal godkjenne ph.d.-avtalen. Endringer i ph.d.-avtalen skal forelegges prorektor for forskning for godkjenning.
Ph.d.-avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid.
Krav til opplæringsdelen, progresjon, milepæler og rapportering fastsettes av prorektor for forskning iht. § 3-2, § 3-3, § 5-4, § 5-5, § 5-6, § 5-7 og § 5-8. Prorektor for forskning kan sette ytterligere krav i ph.d.-avtalen.
Ph.d.-avtalen skal regulere:
-
avtaleperioden, jf. § 2-4
-
tema for avhandlingen
-
opplæringsdel, herunder karakterkrav
-
veiledningsforhold og oppnevning av veileder
-
progresjon, milepæler, rapportering og midtveisevaluering, jf. § 3-2 og § 3-3
-
arbeidssted
-
eventuelle krav til residensplikt, fastsatt av prorektor for forskning
-
eventuell planlagt tilknytning til utenlandske institusjoner, i samsvar med NHHs retningslinjer for slikt samarbeid, og med egen avtale knyttet til samarbeidet
-
forhold knyttet til samarbeid med eventuell ekstern part
-
partenes gjensidige rettigheter og plikter utover ovennevnte punkter.
Prorektor for forskning vedtar gjeldende rapporteringskrav med årlig og separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder. Prorektor for forskning kan ved behov kreve særskilt rapportering.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. kap. 4. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.
Prorektor for forskning vedtar gjeldende progresjonskrav og milepæler. Kravene skal normalt omfatte følgende krav i kursdelen og arbeidet med avhandlingen:
-
opplæringsdelen skal normalt være fullført innen 4. semester
-
en midtveisevaluering («proposal defense») av ph.d.-arbeidet bør normalt finne sted senest 4. semester i samsvar med betingelsene i kandidatens ph.d.-avtale
-
prorektor for forskning kan vedta ytterligere krav til progresjon.
Vesentlige brudd på progresjonskrav kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. kap. 4.
§ 3-4.Oppfølging, tiltak og mislighold av ph.d.-avtalen
Instituttet er ansvarlig for å kontrollere at milepælene blir innfridd. Dersom avtale om milepæler og tilfredsstillende progresjon ikke innfris, skal instituttet forelegge saken for prorektor for forskning. Instituttet iverksetter tiltak i samråd med prorektor for forskning for å korrigere situasjonen ved manglende progresjon og nivå i opplæringsdelen eller forskningsarbeidet.
Vesentlig mislighold av ph.d.-avtalen kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. kap. 4.
Kandidaten og prorektor for forskning kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.
§ 4-2.Tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdrift
Når ett eller flere av de følgende vilkårene er oppfylt, kan prorektor for forskning etter en helhetsvurdering vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-13 (2):
-
brudd på progresjonskrav, jf. § 3-3
-
gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av framdriftsrapport, jf. § 3-1 og § 3-2
-
forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid, jf. § 3-1 og § 3-3
§ 4-3.Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen
Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen, kan Klagenemnda ved NHH vedta annullering, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-7. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. universitets- og høyskolelovens § 5-1 og forskrift i medhold av denne.
Dersom forholdet eller forholdene er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-13 (1), jf. lov om organisering av forskningsetisk arbeid § 8, andre ledd, kan prorektor for forskning vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen, jf. § 4-4 nedenfor.
Prorektor for forskning oppnevner, etter forslag fra instituttet, en veiledningskomité med minst to medlemmer, hvorav det ene medlemmet er kandidatens hovedveileder. Hovedveileder skal lede komiteen.
Minst ett av medlemmene i komiteen skal være ansatt ved NHH. Minst ett av medlemmene i komiteen bør være en person som ikke er ansatt ved NHH i full stilling. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring og/eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel, «Om ugildhet» (§ 6 – § 10), gjelder for veilederne.
Ph.d.-kandidat og veileder kan be om å få oppnevnt ny veileder for kandidaten. Ønske eller behov for endringer av hovedveileder/komité skal, etter innspill fra instituttet, forelegges prorektor for forskning. Prorektor for forskning fatter vedtak i saken. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse av prorektor for forskning.
Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Prorektor for forskning og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.
Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling.
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til ph.d.-avtalens fremdriftsplan. Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
Alle som er tatt opp i ph.d.-utdanningen, skal gjennomføre opplæringsdelen. Opplæringsdelen skal inneholde kurs eller seminarer tilsvarende minst 45 studiepoeng.
Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Prorektor for forskning har ansvar for at opplæringsdelen gir utdanning på høyt internasjonalt faglig nivå.
Opplæringsdelen skal gjennomføres i samsvar med kandidatens ph.d.-avtale. Opplæringsdelen skal være fullført og godkjent når avhandlingen innleveres.
Opplæringen kan gis som regelmessige forelesninger eller seminarer, som kortere, intensive samlinger og andre former godkjent av prorektor for forskning. I de tilfeller hvor det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt selvstudium under veiledning godkjennes av prorektor for forskning som en del av opplæringsdelen.
Dersom NHH ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner som gir godkjent ph.d.-utdanning. Kurs på ph.d.-nivå ved annen institusjon skal godkjennes av prorektor for forskning i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 3-5 første ledd.
Prorektor for forskning kan gi fritak for deltagelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt før opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to år ved opptaksdato. Minst 20 studiepoeng bør avlegges etter opptak.
Det kreves dokumentasjon for at kandidaten har tilegnet seg de nødvendige faglige kunnskaper. Slik dokumentasjon kan gis gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesning, seminarpresentasjon, skriftlig arbeid eller i annen form godkjent av prorektor for forskning.
Det kan stilles krav til karakterresultater i opplæringsdelen. Karakterkravene er nedfelt i ph.d.-avtalen som inngås.
Det er normalt anledning til to eksamensforsøk i doktorgradskurs. Søknad om forsøk utover disse avgjøres av prorektor for forskning.
Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal kunne bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ha et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere vitenskapelige artikler. Dersom avhandlingen består av flere artikler, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.
Del av fellesarbeid kan godtas til bedømmelse, også som ett av flere arbeider, under forutsetning av at det representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres. I tilfeller hvor kandidaten ikke er eneforfatter, skal det innhentes medforfattererklæringer fra de øvrige forfattere, slik at kandidatens innsats identifiseres og dokumenteres. Det er ph.d.-kandidatens ansvar å innhente disse medforfattererklæringene. Hvis alle arbeidene er fellesarbeider, bør kandidaten være førsteforfatter eller hovedbidragsyter på minst halvparten.
Avhandlingen skal være skrevet på engelsk, med mindre det er gitt særskilt tillatelse til å benytte et annet språk, jf. § 2-2.
Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet, så fremt de danner grunnlag for ny kunnskap som fremkommer i ph.d.-avhandlingen.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunktet er eldre enn fem år fra publiseringsdato. Prorektor for forskning kan dispensere fra dette kravet dersom særskilte forhold tilsier det.
Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 6-2.
Det er hovedveileders ansvar å gjøre institutt og prorektor for forskning oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.
Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
-
avhandlingen i godkjent format og i henhold til NHHs bestemmelser og i den form og det antall eksemplarer NHH har bestemt
-
dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 2-2
-
medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 5-7
-
erklæring om hvorvidt ph.d.-arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang
-
erklæring om at ph.d.-arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.
Prorektor for forskning behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 6-2 skal avvises.
Prorektor for forskning kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.
Dersom avhandlingen oppfyller vilkårene for at bedømming kan skje, blir avhandlingen sendt til bedømmelseskomiteen som avgir sin innstilling, jf. kap. 7.
NHH må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem måneder fra innlevering til disputas.
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.
Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Det aktuelle instituttet fremsetter et forslag til komiteens sammensetning, inkludert hvem som er komiteens leder. Forslag til komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.
Når prorektor for forskning har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner prorektor for forskning bedømmelseskomiteen og komitéleder etter forslag fra det aktuelle instituttet. Prorektor for forskning kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.
Kandidaten skal underrettes om sammensetning av bedømmelseskomiteen og har anledning til å komme med klage innen én uke etter at sammensetningen er gjort kjent for kandidaten.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomiteen kan innstille på en av følgende alternativer:
1.
Komiteen finner avhandlingen verdig for forsvar.
2.
Komiteen kan anbefale at prorektor for forskning gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva kandidaten må omarbeide.
3.
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendig for at arbeidet skal kunne anbefales verdig for forsvar, skal komiteen underkjenne avhandlingen.
Bedømmelseskomiteens innstilling skal normalt foreligge senest innen tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen, med mindre prorektor for forskning har bestemt noe annet. Tillater bedømmelseskomiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes prorektor for forskning som forelegger denne for ph.d.-kandidaten og ledelsen for instituttet kandidaten har vært tilknyttet. Kandidaten gis en frist på ti arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal prorektor for forskning snarest underrettes skriftlig om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes prorektor for forskning.
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling, og prorektor for forskning finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter prorektor for forskning vedtak i samsvar med denne.
Dersom prorektor for forskning finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal prorektor for forskning selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Prorektor for forskning fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Ph.d.-kandidaten og ledelsen ved instituttet som kandidaten har vært tilknyttet, underrettes skriftlig vedrørende prorektor for forskning sitt vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares.
Dersom komiteen avgir delt innstilling, og prorektor for forskning finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter prorektor for forskning vedtak i samsvar med flertallets innstilling.
Dersom komiteen avgir delt innstilling og prorektor for forskning vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan prorektor for forskning søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Disse uttalelsene skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Etter dette fatter prorektor for forskning selv vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelser.
Ph.d.-kandidaten og ledelsen for instituttet kandidaten har vært tilknyttet, underrettes skriftlig om prorektor for forskning sitt vedtak.
Kapittel 8. Avhandlingen er ikke funnet verdig til å forsvares for ph.d.-graden
§ 8-1.Ny innlevering
En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks måneder etter at prorektor for forskning har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. Endelig frist for ny innlevering er to år etter at beslutningen om ikke å godkjenne avhandlingen ble truffet. Prorektor for forskning kan dispensere fra denne tidsfristen.
Prorektor for forskning oppnevner da en ny bedømmelseskomite, der minst ett av medlemmene fra den opprinnelige komiteen bør gjenoppnevnes.
Tillater prorektor for forskning en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre måneder. Prorektor for forskning oppnevner da en ny bedømmelseskomite, der minst ett av medlemmene fra den opprinnelige komiteen bør gjenoppnevnes. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling i samsvar med § 7-2. Prorektor for forskning sitt vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.
Kapittel 9. Avhandlingen er funnet verdig til å forsvares for ph.d.-graden
§ 9-1.Offentliggjøring av avhandlingen
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 8-2.
Ph.d.-kandidaten skal senest to uker før offentlig forsvar levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, gjøres offentlig kjent.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at NHH og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 2-3.
Ved publisering av avhandlingen skal ph.d.-kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.
§ 9-2.Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse
Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må nedfelles i avtale.
NHHs til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved NHH har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom NHH, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.
For ph.d.-kandidater uten ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i ph.d.-avtalen mellom NHH og ph.d.-kandidaten.
Dersom avhandlingen finnes verdig til å forsvares for ph.d.-graden, jf. § 7-3 og § 7-4, skal ph.d.-kandidaten holde en prøveforelesning. Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti arbeidsdager før forelesningen.
Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Emnet for prøveforelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med det spesifikke temaet for avhandlingen.
Normalt avholdes prøveforelesningen i forbindelse med disputas, og bedømmelseskomiteen oppgir emne for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom prøveforelesningen ikke holdes i forbindelse med disputas, kan prorektor for forskning oppnevne en egen komité som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i prøveforelesningskomiteen.
Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre prorektor for forskning godkjenner et annet språk.
Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått.
Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.
§ 9-4.Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)
Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og normalt innen to måneder etter at prorektor for forskning har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.
Tid og sted for disputas skal kunngjøres minst ti arbeidsdager før den avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Disputasen skjer på avhandlingsspråket med mindre prorektor for forskning godkjenner et annet språk.
Disputasen ledes av prorektor for forskning eller den prorektor bemyndiger. Disputasen foregår som en drøfting av avhandlingen mellom bedømmelseskomiteens medlemmer og doktoranden. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen. Deretter gjør doktoranden rede for hensikten med og resultatet av den vitenskapelige undersøkelsen. Leder av disputasen fastsetter i samråd med bedømmelseskomiteen rekkefølge og oppgavefordeling. Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen det tidspunkt som denne fastsetter. Disse gis muligheten til å kommentere ex auditorio etter at bedømmelseskomiteen har avsluttet sin drøfting. Leder av disputasen avslutter disputasen.
Etter disputasen sender bedømmelseskomiteen så snart som mulig og innen 14 dager en innberetning til prorektor for forskning hvor den gjør rede for hvordan den har vurdert avhandlingen, prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. Innberetningen skal konkludere med om prøvene samlet sett er godkjent eller ikke godkjent.
Prorektor for forskning fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom bedømmelseskomiteen ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Prøveforelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke prorektor for forskning har bestemt noe annet.
Dersom bedømmelseskomiteen ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.
På grunnlag av prorektor for forskning sin innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor.
Vitnemål utstedes av NHH. I vitnemålet skal det gis opplysninger om tittelen på avhandlingen, temaet for prøveforelesningen, navn på veiledere, samt opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i.
NHH skal utstede vitnemålstillegg (Diploma Supplement), som vedlegg til doktorgradsdiplomet, i tråd med gjeldende retningslinjer.
§ 10-1.Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studietiden, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen
Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg.
Begrunnet klage sendes til prorektor for forskning v/Forskningsadministrativ avdeling. Prorektor for forskning kan oppheve eller endre vedtaket hvis han/hun finner at klagen er berettiget. I motsatt fall sendes klagen til Klagenemnda ved NHH for endelig avgjørelse.
Dersom prorektor for forskning eller Klagenemnda finner grunn til det, kan det oppnevnes et utvalg eller enkeltpersoner til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.
Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 «Klage over karakterfastsetting» og § 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen».
Ved klage over formelle feil ved eksamen kan prorektor for forskning oppheve eller endre vedtaket dersom han/hun finner at klagen er berettiget. I motsatt fall sendes klagen til Klagenemnda ved NHH for endelig avgjørelse.
§ 10-3.Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller offentlig forsvar
Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller offentlig forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg.
Begrunnet klage sendes til prorektor for forskning v/Forskningsadministrativ avdeling. Prorektor for forskning kan oppheve eller endre vedtaket dersom han finner at klagen er berettiget. I motsatt fall sendes klagen til Klagenemnda ved NHH for endelig avgjørelse.
Dersom prorektor for forskning eller Klagenemnda finner grunn til det, kan det oppnevnes et utvalg eller enkeltpersoner til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.
Vedtak knyttet til øvrige brudd på ph.d.-avtalen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven §§ 28 flg.
Begrunnet klage sendes til prorektor for forskning v/Forskningsadministrativ avdeling. Prorektor for forskning kan oppheve eller endre vedtaket dersom han/hun finner at klagen er berettiget. I motsatt fall sendes klagen til Klagenemnda ved NHH for endelig avgjørelse.
NHH kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader.
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom NHH og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Prorektor for forskning vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler.
I avtaler om fellesgradssamarbeid kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.
NHHs kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig forsvar med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
NHH kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av cotutelle-avtaler.
Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.
I avtaler om cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.
NHHs kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig forsvar med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges Handelshøyskole
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Norges Handelshøyskole (NHH) 7. desember 2017 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3, § 3-6, § 3-7, § 3-9, § 3-10, § 3-11 og § 4-13.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1.Forskriftens virkeområde
Denne forskriften gjelder doktorgradsutdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen ved NHH, herunder fellesgrader og cotutelle.
🔗Del paragraf§ 1-2.Målsetting for og innhold i ph.d.-utdanningen
Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskning på et høyt internasjonalt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.
Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Ph.d.-utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 45 studiepoengs omfang. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under veiledning.
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av
§ 1-3.Ansvar for ph.d.-utdanningen
NHHs styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Dette ansvaret er delegert til prorektor for forskning.
Prorektor for forskning har ansvar for at ph.d.-utdanningen til enhver tid er faglig, pedagogisk og ressursmessig best mulig tilpasset kompetansebehovet utdanningen er ment å dekke. Prorektor for forskning overvåker, koordinerer og godkjenner instituttenes undervisning og veiledning. Prorektor for forskning kan initiere endringer i kurstilbud, så vel som undervisnings- og eksamensopplegg. Prorektor for forskning har ansvar for kvalitetssikringen av utdanningen.
Instituttene har det faglige ansvaret for gjennomføringen av undervisning og veiledning.
🔗Del paragrafKapittel 2. Opptak
§ 2-1.Formelle kompetansekrav
For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad. Utdanningen må være faglig relevant for vedkommendes ph.d.-spesialisering. Prorektor for forskning kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.
Ved vurdering av søknad om opptak til ph.d.-programmet beregnes søkers karaktergjennomsnitt på bakgrunn av den femårige graden. Karaktergjennomsnittet skal normalt tilsvare minst B (4,0) i det norske karaktersystemet. Kravet til minst B (4,0) gjelder også for det selvstendige arbeidet i masterstudiet.
Prorektor for forskning kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner i tråd med NHHs rekrutteringspolitikk og faglige profil.
🔗Del paragraf§ 2-2.Opptakssøknaden
Søknad om opptak skal gi et best mulig grunnlag for vurdering av søkers kompetanse og mulighet til å gjennomføre ph.d.-utdanningen.
Søknaden bør inneholde:
Prorektor for forskning fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon i søknaden.
🔗Del paragraf§ 2-3.Vedtak om opptak
Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, veiledningskapasitet, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler.
Dersom avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen, eller de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at NHH ikke bør medvirke i prosjektet, skal opptak nektes.
Egen avtale om finansiering må foreligge ved opptak. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos, eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, NHH og den eksterne part.
Opptaksvedtaket skal inneholde følgende:
§ 2-4.Avtaleperiode
Avtaleperioden settes med startdato lik startdato for finansieringen, og der lengden tilsvarer lengden på finansieringsperioden. Avtaleperioden er normalt beregnet til tre år for fulltidsstudium eller fire år ved 25 % arbeidsplikt.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
Prorektor for forskning kan utover dette forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Søknaden skal inneholde en fremdriftsplan og være anbefalt av instituttet. Ved innvilgning av forlengelse kan prorektor for forskning sette ytterligere betingelser.
Avtaleperioden nedfelles og reguleres i ph.d.-avtalen jf. § 3-1. Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, og ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, undervisning og tilgang til NHHs infrastruktur.
🔗Del paragraf§ 2-5.Studietiden
Studietiden angir maksimaltid for gjennomføring av ph.d.-studiet og er seks år fra startdato til innlevering av avhandling til bedømmelse, når lovhjemlede og avtalte avbrudd i avtaleperioden er trukket fra.
Ph.d.-kandidaten kan søke om forlengelse av studietiden. Etter studietidens utløp kan prorektor for forskning, i særskilte tilfeller og etter innspill fra instituttet, fatte vedtak om forlengelse av studietiden. Prorektor for forskning kan ved slik forlengelse sette ytterligere betingelser.
I særlige tilfeller kan også ph.d.-kandidaten søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden etter studietidens utløp.
🔗Del paragrafKapittel 3. Ph.d.-avtalen og progresjon
§ 3-1.Ph.d.-avtalen
Opptak i ph.d.-programmet formaliseres ved at skriftlig ph.d.-avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e), NHH og eventuell ekstern part. Prorektor for forskning skal godkjenne ph.d.-avtalen. Endringer i ph.d.-avtalen skal forelegges prorektor for forskning for godkjenning.
Ph.d.-avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid.
Krav til opplæringsdelen, progresjon, milepæler og rapportering fastsettes av prorektor for forskning iht. § 3-2, § 3-3, § 5-4, § 5-5, § 5-6, § 5-7 og § 5-8. Prorektor for forskning kan sette ytterligere krav i ph.d.-avtalen.
Ph.d.-avtalen skal regulere:
§ 3-2.Rapporteringskrav
Prorektor for forskning vedtar gjeldende rapporteringskrav med årlig og separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder. Prorektor for forskning kan ved behov kreve særskilt rapportering.
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. kap. 4. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.
🔗Del paragraf§ 3-3.Progresjonskrav
Prorektor for forskning vedtar gjeldende progresjonskrav og milepæler. Kravene skal normalt omfatte følgende krav i kursdelen og arbeidet med avhandlingen:
Vesentlige brudd på progresjonskrav kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. kap. 4.
🔗Del paragraf§ 3-4.Oppfølging, tiltak og mislighold av ph.d.-avtalen
Instituttet er ansvarlig for å kontrollere at milepælene blir innfridd. Dersom avtale om milepæler og tilfredsstillende progresjon ikke innfris, skal instituttet forelegge saken for prorektor for forskning. Instituttet iverksetter tiltak i samråd med prorektor for forskning for å korrigere situasjonen ved manglende progresjon og nivå i opplæringsdelen eller forskningsarbeidet.
Vesentlig mislighold av ph.d.-avtalen kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. kap. 4.
🔗Del paragrafKapittel 4. Avslutning før avtalt tid
§ 4-1.Frivillig avslutning før avtalt tid
Kandidaten og prorektor for forskning kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.
🔗Del paragraf§ 4-2.Tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdrift
Når ett eller flere av de følgende vilkårene er oppfylt, kan prorektor for forskning etter en helhetsvurdering vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-13 (2):
Klager behandles av Klagenemnda ved NHH.
🔗Del paragraf§ 4-3.Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen
Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen, kan Klagenemnda ved NHH vedta annullering, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-7. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. universitets- og høyskolelovens § 5-1 og forskrift i medhold av denne.
Dersom forholdet eller forholdene er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. universitets- og høyskolelovens § 4-13 (1), jf. lov om organisering av forskningsetisk arbeid § 8, andre ledd, kan prorektor for forskning vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen, jf. § 4-4 nedenfor.
🔗Del paragraf§ 4-4.Tvungen avslutning ved uredelighet og annet
Prorektor for forskning kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen dersom en kandidat gjør seg skyldig i:
Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet.
🔗Del paragraf§ 4-5.Opphør av arbeidsforholdet
Arbeidsforholdet til en ph.d.-kandidat som er ansatt ved NHH kan opphøre med hjemmel i lov om statens ansatte § 17 (3).
🔗Del paragraf§ 4-6.Avslutning av studietiden ved avslutning før avtalt tid
Frivillig og tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen etter kap. 4 medfører også avslutning av studietiden, jf. § 2-5.
🔗Del paragrafKapittel 5. Ph.d.-utdanningen
§ 5-1.Retten til veiledning
Ph.d.-kandidaten har rett til veiledning i avtaleperioden.
Veiledning kan ikke påregnes etter utløp av avtaleperioden, jf. § 2-4.
Prorektor for forskning kan i særskilte tilfeller og etter forslag fra instituttet fatte vedtak om at veiledningsperioden kan forlenges.
🔗Del paragraf§ 5-2.Oppnevning av veiledere
Prorektor for forskning oppnevner, etter forslag fra instituttet, en veiledningskomité med minst to medlemmer, hvorav det ene medlemmet er kandidatens hovedveileder. Hovedveileder skal lede komiteen.
Minst ett av medlemmene i komiteen skal være ansatt ved NHH. Minst ett av medlemmene i komiteen bør være en person som ikke er ansatt ved NHH i full stilling. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring og/eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel, «Om ugildhet» (§ 6 – § 10), gjelder for veilederne.
Ph.d.-kandidat og veileder kan be om å få oppnevnt ny veileder for kandidaten. Ønske eller behov for endringer av hovedveileder/komité skal, etter innspill fra instituttet, forelegges prorektor for forskning. Prorektor for forskning fatter vedtak i saken. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse av prorektor for forskning.
🔗Del paragraf§ 5-3.Veiledningens innhold
Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Prorektor for forskning og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.
Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling.
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til ph.d.-avtalens fremdriftsplan. Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
🔗Del paragraf§ 5-4.Opplæringsdelens formål og innhold
Alle som er tatt opp i ph.d.-utdanningen, skal gjennomføre opplæringsdelen. Opplæringsdelen skal inneholde kurs eller seminarer tilsvarende minst 45 studiepoeng.
Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Prorektor for forskning har ansvar for at opplæringsdelen gir utdanning på høyt internasjonalt faglig nivå.
Opplæringsdelen skal gjennomføres i samsvar med kandidatens ph.d.-avtale. Opplæringsdelen skal være fullført og godkjent når avhandlingen innleveres.
🔗Del paragraf§ 5-5.Gjennomføring av opplæringsdelen
Opplæringen kan gis som regelmessige forelesninger eller seminarer, som kortere, intensive samlinger og andre former godkjent av prorektor for forskning. I de tilfeller hvor det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt selvstudium under veiledning godkjennes av prorektor for forskning som en del av opplæringsdelen.
Dersom NHH ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner som gir godkjent ph.d.-utdanning. Kurs på ph.d.-nivå ved annen institusjon skal godkjennes av prorektor for forskning i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler, § 3-5 første ledd.
Prorektor for forskning kan gi fritak for deltagelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt før opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to år ved opptaksdato. Minst 20 studiepoeng bør avlegges etter opptak.
🔗Del paragraf§ 5-6.Opplæringsdelens krav
Det kreves dokumentasjon for at kandidaten har tilegnet seg de nødvendige faglige kunnskaper. Slik dokumentasjon kan gis gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesning, seminarpresentasjon, skriftlig arbeid eller i annen form godkjent av prorektor for forskning.
Det kan stilles krav til karakterresultater i opplæringsdelen. Karakterkravene er nedfelt i ph.d.-avtalen som inngås.
Det er normalt anledning til to eksamensforsøk i doktorgradskurs. Søknad om forsøk utover disse avgjøres av prorektor for forskning.
🔗Del paragraf§ 5-7.Krav til avhandlingen
Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal kunne bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ha et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere vitenskapelige artikler. Dersom avhandlingen består av flere artikler, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.
Del av fellesarbeid kan godtas til bedømmelse, også som ett av flere arbeider, under forutsetning av at det representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres. I tilfeller hvor kandidaten ikke er eneforfatter, skal det innhentes medforfattererklæringer fra de øvrige forfattere, slik at kandidatens innsats identifiseres og dokumenteres. Det er ph.d.-kandidatens ansvar å innhente disse medforfattererklæringene. Hvis alle arbeidene er fellesarbeider, bør kandidaten være førsteforfatter eller hovedbidragsyter på minst halvparten.
Avhandlingen skal være skrevet på engelsk, med mindre det er gitt særskilt tillatelse til å benytte et annet språk, jf. § 2-2.
🔗Del paragraf§ 5-8.Arbeider som ikke kan godtas
Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet, så fremt de danner grunnlag for ny kunnskap som fremkommer i ph.d.-avhandlingen.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunktet er eldre enn fem år fra publiseringsdato. Prorektor for forskning kan dispensere fra dette kravet dersom særskilte forhold tilsier det.
Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 6-2.
🔗Del paragrafKapittel 6. Innlevering
§ 6-1.Grunnlag for bedømmelse
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:
§ 6-2.Innlevering og søknad om bedømming
Det er hovedveileders ansvar å gjøre institutt og prorektor for forskning oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.
Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
§ 6-3.Behandling av søknaden om bedømming
Prorektor for forskning behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 6-2 skal avvises.
Prorektor for forskning kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.
Dersom avhandlingen oppfyller vilkårene for at bedømming kan skje, blir avhandlingen sendt til bedømmelseskomiteen som avgir sin innstilling, jf. kap. 7.
NHH må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem måneder fra innlevering til disputas.
🔗Del paragraf§ 6-4.Tilbaketrekning og bearbeiding
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden.
Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.
🔗Del paragraf§ 6-5.Oppnevning av bedømmelseskomite
Bedømmelseskomiteen skal bedømme avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen. Komiteen skal normalt settes sammen slik at:
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Det aktuelle instituttet fremsetter et forslag til komiteens sammensetning, inkludert hvem som er komiteens leder. Forslag til komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.
Når prorektor for forskning har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner prorektor for forskning bedømmelseskomiteen og komitéleder etter forslag fra det aktuelle instituttet. Prorektor for forskning kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.
Kandidaten skal underrettes om sammensetning av bedømmelseskomiteen og har anledning til å komme med klage innen én uke etter at sammensetningen er gjort kjent for kandidaten.
🔗Del paragrafKapittel 7. Bedømmelseskomiteens innstilling og behandlingen av denne
§ 7-1.Innhenting av supplerende opplysninger
Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.
🔗Del paragraf§ 7-2.Bedømmelseskomiteens innstilling
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomiteen kan innstille på en av følgende alternativer:
Bedømmelseskomiteens innstilling skal normalt foreligge senest innen tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen, med mindre prorektor for forskning har bestemt noe annet. Tillater bedømmelseskomiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes prorektor for forskning som forelegger denne for ph.d.-kandidaten og ledelsen for instituttet kandidaten har vært tilknyttet. Kandidaten gis en frist på ti arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal prorektor for forskning snarest underrettes skriftlig om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes prorektor for forskning.
🔗Del paragraf§ 7-3.Behandling av enstemmig innstilling
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling, og prorektor for forskning finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter prorektor for forskning vedtak i samsvar med denne.
Dersom prorektor for forskning finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal prorektor for forskning selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Prorektor for forskning fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Ph.d.-kandidaten og ledelsen ved instituttet som kandidaten har vært tilknyttet, underrettes skriftlig vedrørende prorektor for forskning sitt vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares.
🔗Del paragraf§ 7-4.Behandling av delt innstilling
Dersom komiteen avgir delt innstilling, og prorektor for forskning finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter prorektor for forskning vedtak i samsvar med flertallets innstilling.
Dersom komiteen avgir delt innstilling og prorektor for forskning vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan prorektor for forskning søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Disse uttalelsene skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Etter dette fatter prorektor for forskning selv vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelser.
Ph.d.-kandidaten og ledelsen for instituttet kandidaten har vært tilknyttet, underrettes skriftlig om prorektor for forskning sitt vedtak.
🔗Del paragrafKapittel 8. Avhandlingen er ikke funnet verdig til å forsvares for ph.d.-graden
§ 8-1.Ny innlevering
En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks måneder etter at prorektor for forskning har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. Endelig frist for ny innlevering er to år etter at beslutningen om ikke å godkjenne avhandlingen ble truffet. Prorektor for forskning kan dispensere fra denne tidsfristen.
Prorektor for forskning oppnevner da en ny bedømmelseskomite, der minst ett av medlemmene fra den opprinnelige komiteen bør gjenoppnevnes.
🔗Del paragraf§ 8-2.Omarbeiding av innlevert avhandling
Tillater prorektor for forskning en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre måneder. Prorektor for forskning oppnevner da en ny bedømmelseskomite, der minst ett av medlemmene fra den opprinnelige komiteen bør gjenoppnevnes. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling i samsvar med § 7-2. Prorektor for forskning sitt vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.
🔗Del paragrafKapittel 9. Avhandlingen er funnet verdig til å forsvares for ph.d.-graden
§ 9-1.Offentliggjøring av avhandlingen
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 8-2.
Ph.d.-kandidaten skal senest to uker før offentlig forsvar levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, gjøres offentlig kjent.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at NHH og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 2-3.
Ved publisering av avhandlingen skal ph.d.-kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.
🔗Del paragraf§ 9-2.Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse
Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må nedfelles i avtale.
NHHs til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved NHH har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom NHH, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.
For ph.d.-kandidater uten ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i ph.d.-avtalen mellom NHH og ph.d.-kandidaten.
🔗Del paragraf§ 9-3.Prøveforelesning
Dersom avhandlingen finnes verdig til å forsvares for ph.d.-graden, jf. § 7-3 og § 7-4, skal ph.d.-kandidaten holde en prøveforelesning. Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti arbeidsdager før forelesningen.
Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Emnet for prøveforelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med det spesifikke temaet for avhandlingen.
Normalt avholdes prøveforelesningen i forbindelse med disputas, og bedømmelseskomiteen oppgir emne for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom prøveforelesningen ikke holdes i forbindelse med disputas, kan prorektor for forskning oppnevne en egen komité som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i prøveforelesningskomiteen.
Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre prorektor for forskning godkjenner et annet språk.
Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått.
Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.
🔗Del paragraf§ 9-4.Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)
Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og normalt innen to måneder etter at prorektor for forskning har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.
Tid og sted for disputas skal kunngjøres minst ti arbeidsdager før den avholdes.
Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Disputasen skjer på avhandlingsspråket med mindre prorektor for forskning godkjenner et annet språk.
Disputasen ledes av prorektor for forskning eller den prorektor bemyndiger. Disputasen foregår som en drøfting av avhandlingen mellom bedømmelseskomiteens medlemmer og doktoranden. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen. Deretter gjør doktoranden rede for hensikten med og resultatet av den vitenskapelige undersøkelsen. Leder av disputasen fastsetter i samråd med bedømmelseskomiteen rekkefølge og oppgavefordeling. Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen det tidspunkt som denne fastsetter. Disse gis muligheten til å kommentere ex auditorio etter at bedømmelseskomiteen har avsluttet sin drøfting. Leder av disputasen avslutter disputasen.
Etter disputasen sender bedømmelseskomiteen så snart som mulig og innen 14 dager en innberetning til prorektor for forskning hvor den gjør rede for hvordan den har vurdert avhandlingen, prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. Innberetningen skal konkludere med om prøvene samlet sett er godkjent eller ikke godkjent.
🔗Del paragraf§ 9-5.Godkjenning av doktorgradsprøve
Prorektor for forskning fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom bedømmelseskomiteen ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Prøveforelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke prorektor for forskning har bestemt noe annet.
Dersom bedømmelseskomiteen ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.
🔗Del paragraf§ 9-6.Kreering og vitnemål
På grunnlag av prorektor for forskning sin innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor.
Vitnemål utstedes av NHH. I vitnemålet skal det gis opplysninger om tittelen på avhandlingen, temaet for prøveforelesningen, navn på veiledere, samt opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i.
NHH skal utstede vitnemålstillegg (Diploma Supplement), som vedlegg til doktorgradsdiplomet, i tråd med gjeldende retningslinjer.
🔗Del paragrafKapittel 10. Klagebehandling
§ 10-1.Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studietiden, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen
Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg.
Begrunnet klage sendes til prorektor for forskning v/Forskningsadministrativ avdeling. Prorektor for forskning kan oppheve eller endre vedtaket hvis han/hun finner at klagen er berettiget. I motsatt fall sendes klagen til Klagenemnda ved NHH for endelig avgjørelse.
Dersom prorektor for forskning eller Klagenemnda finner grunn til det, kan det oppnevnes et utvalg eller enkeltpersoner til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.
🔗Del paragraf§ 10-2.Klage over eksamen i opplæringsdelen
Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 «Klage over karakterfastsetting» og § 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen».
Ved klage over formelle feil ved eksamen kan prorektor for forskning oppheve eller endre vedtaket dersom han/hun finner at klagen er berettiget. I motsatt fall sendes klagen til Klagenemnda ved NHH for endelig avgjørelse.
🔗Del paragraf§ 10-3.Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller offentlig forsvar
Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller offentlig forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens §§ 28 flg.
Begrunnet klage sendes til prorektor for forskning v/Forskningsadministrativ avdeling. Prorektor for forskning kan oppheve eller endre vedtaket dersom han finner at klagen er berettiget. I motsatt fall sendes klagen til Klagenemnda ved NHH for endelig avgjørelse.
Dersom prorektor for forskning eller Klagenemnda finner grunn til det, kan det oppnevnes et utvalg eller enkeltpersoner til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.
🔗Del paragraf§ 10-4.Klage over øvrige brudd
Vedtak knyttet til øvrige brudd på ph.d.-avtalen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven §§ 28 flg.
Begrunnet klage sendes til prorektor for forskning v/Forskningsadministrativ avdeling. Prorektor for forskning kan oppheve eller endre vedtaket dersom han/hun finner at klagen er berettiget. I motsatt fall sendes klagen til Klagenemnda ved NHH for endelig avgjørelse.
🔗Del paragrafKapittel 11. Fellesgrader og cotutelle-avtaler
§ 11-1.Fellesgrader
NHH kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader.
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom NHH og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Prorektor for forskning vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler.
I avtaler om fellesgradssamarbeid kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.
NHHs kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig forsvar med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
🔗Del paragraf§ 11-2.Cotutelle-avtaler
NHH kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av cotutelle-avtaler.
Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.
I avtaler om cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.
NHHs kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig forsvar med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
🔗Del paragrafKapittel 12. Ikrafttredelse
§ 12-1.Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks.
Fra samme tid oppheves forskrift 26. april 2007 nr. 4889 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges Handelshøyskole.
🔗Del paragraf