Restart for næringslivet

Sveinug Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen Foto: Siv Dolmen
Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen tilbyr en oppskrift på en bærekraftig restart for næringslivet. Arkivfoto: Siv Dolmen

30. mars 2017 11:34

(oppdatert: 31. mars 2017 12:30)

Restart for næringslivet

Både kloden, etablerte sosiale strukturer og tradisjonelle forretningsmodeller er under til dels kraftig press. Det er likevel fullt mulig å drive business som er både bærekraftig og lønnsom. Men det krever evne og vilje til å tenke annerledes.

Vi overforbruker jordas ressurser i økende tempo med dramatiske konsekvenser for klima og miljø. Samtidig fører ny teknologi til at tradisjonelle bransjer og forretningsmodeller endres kraftig eller forsvinner. Til sammen bidrar disse og andre faktorer til at etablerte sosiale strukturer forvitrer.

Likevel mener Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen at det er grunn til optimisme. De to NHH-forskerne kaller seg bærekrafteventyrere og jakter på grepene som kan føre til positiv endring.

Noe av det som gjør dem til optimister er at presset for å få til endring stadig blir større og at mange bransjer har erkjent problemene og er i gang med å finne nye løsninger.

I sin nye bok, RESTART: 7 veier til bærekraftig business, oppsummerer forskerne det de mener blir kjernen i fremtidens mer bærekraftige forretningsmodeller.

Nylig presenterte de arbeidet sitt i seminarserien Nye muligheter, som er et samarbeid mellom Bergen Næringsråd og NHH Executive.

Lars Jacob Tynes Pedersen. Foto. Hallvard Lyssand
Førsteamanuesis Lars Jacob Tynes Pedersen oppsummerer enkeltdelene i RESTART under NHH Executive og Bergen Næringsråds seminar nylig. Foto: Hallvard Lyssand

Fra lineært til sirkulært

Så hvordan gå fra målsetning om å drive mer bærekraftig til konkret handling uten at det går utover bunnlinjen?

Forbokstaven i forfatternes sju steg danner ordet RESTART: Fremtidens forretningsmodeller vil kreve hyppig redesign og evne og vilje til å eksperimentere. Samtidig må prosessene bli mer sirkulære. En må for eksempel tenke resirkulering og gjenbruk helt fra starten av en produksjonsprosess. Om man hele tiden er forberedt på gjenbruk, vil færre ressurser gå tapt.

Videre mener de at tjenestelogikk vil bli mye mer utbredt. Om vi har selvkjørende biler som kan bestilles ved behov, trenger man ikke lenger å eie en bil, og kapasiteten til bilene som er tilgjengelig blir langt bedre utnyttet.

– Samfunnet vårt er preget av svært mye «strukturelt søppel.» Ting som ligger ubrukt, overskuddskapasitet som kontorplasser som står ledig i store perioder, ressurser som aldri kommer inn til gjenbruk, sa Jørgensen, og hevdet at en mer sirkulær tankegang med vekt på tjenester og deling er langt mer økonomisk rasjonelt enn alt vi har gjort før.

Sveinung Jørgensen Foto: Hallvard Lyssand
- En mer sirkulær tankegang med vekt på tjenester og deling er langt mer økonomisk rasjonelt enn alt vi har gjort før, sa Sveinung Jørgensen. Foto: Hallvard Lyssand

Nye ideer, nye allianser

Samtidig blir allianser viktigere for å lykkes. Forskerne eksemplifiserte kombinasjonen innovasjon, miljøtankegang, sosialt ansvar og profitt gjennom det kanadiske selskapet The Plastic Bank, som blant annet opererer på Haiti.

Den karibiske øystaten er det fattigste landet på den vestlige halvkule og har store problemer med plastsøppel. The Plastic Bank tilbyr fattige innbyggere penger, varer eller tjenester som mobilladning o.l. som betaling for innsamlet plast. Plasten blir malt til pellets og solgt videre til store selskap for gjenbruk i stedet for å forsøple lokalt, eller å havne i havet. Virksomheten reduserer dermed både fattigdom og forurensing.

Men The Plastic Bank tenker også nytt rent teknologisk. De samarbeider med teknologi-giganten IBM om en blockchain-basert valuta à la Bitcoin der den «sosiale plastikken» er varen. The Plastic Bank var også de første som 3D-printet produkt ved bruk av plast samlet inn fra havet.

Resultat fremfor avlat

Det grunnleggende premisset for Plastic Bank-prosjektet er at man må tenke på plastikk ikke som avfall, men som en ressurs, slik at plasten blir for verdifull til at den havner i havet.

Og slik endring av tankegang er også sentralt for Pedersen og Jørgensens restart. Men man skal ikke slutte å tenke på resultat. Det sosialt og miljømessig bærekraftige kan ikke ha form av avlat. Det må prege hele virksomheten og denne må fortsatt være lønnsom. Men bedriftene må kanskje hente overskuddet fra andre steder enn før.

Forskerne viste til Tesla-gründer Elon Musks investeringer i infrastruktur som et eksempel. Viss vi endrer måtene vi eier og konsumerer på, må bedriftene tjene penger på andre måter og på andre steder enn de har gjort før.

Bedriftenes måltavle er rett og slett blitt tredimensjonal, og da må det nytenkning til for å oppnå de rette resultatene.

Begynn i det små

Men hvor på denne sjupunktslisten begynner bedrifter som ønsker en restart?

Nesten hvor som helst, er Pedersens råd.

– Begynn i det små. Se nærmere på egne ressurser og muligheter for endringer, og begynn å eksperimentere i det små, anbefaler han.

Vil du lære mer?

Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen står også for NHH Executives kortprogram Bærekraftige forretningsmodeller.

Neste program er i Oslo 26. og 27. oktober.

Les mer om RESTART på jorgensenogpedersen.no