Automation: Not a cloud in the sky?

Automation: Not a cloud in the sky?

While artificial intelligence and automation acclaimed at the beginning of 2017, I'm not sure if this is a good or bad. This blog is written in Norwegian.

in Norwegian

Automatisering: Ikke en sky på himmelen?

Mens kunstig intelligens og automatisering tiljubles ved inngangen til 2017, er jeg selv ikke sikker på om dette er et gode eller onde.

Problemet er at jeg sliter med å forstå effektene – ikke på virksomhetsplan, men på samfunnsplan.

Mens noen (for eksempel professorene Brynjolfsson og MacAfee, MIT) er optimistiske, er andre (blant annet World Economic Forum: WEF) mer negative. At jeg ikke er alene, gir meg håp.

Cambridge-forsker, professor Stephen Hawking, deler i et nylig intervju med avisen The Guardian tanker om dette, som er verd å reflektere over:

The automation of factories has already decimated jobs in traditional manufacturing, and the rise of artificial intelligence is likely to extend this job destruction deep into the middle classes, with only the most caring, creative or supervisory roles remaining. This in turn will accelerate the already widening economic inequality around the world. The internet and the platforms that it makes possible allow very small groups of individuals to make enormous profits while employing very few people. This is inevitable, it is progress, but it is also socially destructive.

Stephen Hawkin

I dette ser jeg to problemstillinger - overtallighet og ulikhet – som ingen moderne samfunn kan stille seg likegyldig til.

Mens kunstig intelligens og automatisering vil lede til at det vil være mange som blir fristilt helt eller delvis (2 millioner i flg WEF), vil det i prosessen bli skapt mange nye jobber (4 millioner i flg WEF). La meg gi et konkret eksempel: Amazon har i perioden 2013 til 2016 innført hhv 1000, 15.000, 30.000 og 45.000 roboter i sine operasjoner. Mange medarbeidere har med andre ord blitt erstattet av roboter. Men i samme periode har de ansatt 100.000 nye medarbeidere.

Problemet er at store deler av de som blir fristilt ikke har forutsetninger for å kvalifisere seg for de nye jobbene og dermed trer ut av arbeidslivet. Mange av disse vil ha lang tid igjen før de oppnår naturlig pensjonsalder. Hva dette vil bety for økning i sosiale utgifter på toppen av økning i forventet levealder, gir grunn til ettertanke.

De som kan kvalifisere seg for de nye jobbene, vil kreve (omfattende) omskolering for å være attraktive. Vi må derfor utvikle finansieringsordninger som gjør det mulig for dem å søke omskolering uten å komme i en gjeldsproblematikk for familiene mens de studerer. Utfordringene for samfunnet er at vi vil stå overfor høye ledighetstall og ytterligere økning i offentlige utgifter. Begge er bekymringsfulle.

Oxfordforskerne Frey og Osborne ga i sin studie Technology at Work v2.0: The Future Is Not What It Used to Be  (som er kritisert av SSB hva gjelder en replisering for Norge) en oversikt eller estimat på hvilke yrkesgrupper som med størst sannsynlighet ville bli fristilt. Yrkesgrupper som med mer enn 90 prosent sannsynlighet vil bli automatisert, i følge Frey og Osborne, er:

  • de som behandler lånesøknader,
  • resepsjonister,
  • juridiske assistenter,
  • ansatte i varehandelen.

I den andre enden av skalaene - de som ikke blir borte - finner man yrker som for eksempel koreografer, psykiatere, prester, personlige trenere, lærere, og sykepleiere.

Fordelene for de ansatte (de som ikke blir overflødige) med kunstig intelligens og automatisering, er at de ansatte vil bli understøttet av svært avansert teknologi som vil fri opp rutineoppgaver og la ansatte arbeide med oppgaver som er mer intellektuelt utfordrende og verdiskapende. Vi kan kalle dette reisen fra AI (Artificial Intelligence) til IA (Intelligent Assistant).

Mange er etterhvert blitt litt fortrolig med Apples Siri funksjon hvor man kan gi beskjeder/kommandoer til iPhone eller iWatch.  Amazon og Google har utviklet dette ett steg videre med sine Alexa og Google Home løsninger hvor man kan stille mer avanserte spørsmål og få utfyllende svar samt koble seg til andre tjenester som for eksempel musikk, videoer, bestille varer, etc.

At den sosiale og inntekst-messige ulikheten kan øke, er også problematisk. Den franske økonomen Thomas Pikkety – forfatteren av bestselgeren ”Capital in the Twenty First Century” viste med sine historiske data hvordan de som eier kapital har hatt og kommer til å få en formueutvikling som langt overstiger den som kan skapes alene gjennom arbeid (r>g). Mens formue opp til nå i hovedsak har vært knyttet til aktiva (maskiner, bygninger eller eiendommer) synes teknologi og Internett å gi oss en annen type formuende mennesker: aksjer i selskaper som er svært mye verd.

En årsak er at Internettøkonomien har gitt oss en ny type selskaper som har i seg en lei tendens, når de lykkes, å ta hele markedet: ”Corner the market” eller ”The winner takes it all” syndromet. Eksempler på svært rike mennesker som har skapt slike selskaper, er: Bill Gates (Microsoft), Mark Zuckerberg (Facebook), Travis Kalanick (Uber), Brian Chesky, Nathan Blecharczyk og Joe Gebbia (Airbnb) og Larry Page and Sergey Brin (Google). I boken “Saving Capitalism” skriver Berkley-professor Robert Reich om hvor uheldig utviklingen i det Amerikanske samfunnet har vært med hensyn til lønnsutvikling for ordinære husholdninger (90%) i forhold til de superrike (10%). Dette er vist i figuren.

Incomegrowth

Dessverre har vi ikke tilgang på tilsvarende date for Norge. Men det sier seg selv at ingen samfunn kan fortsette en slik utvikling langt mindre opprettholde stabile samfunnsstrukturer. Dersom AI og automatisering (som i stor grad er basert på software) har samme egenskapene som selskapet i Internettøkonomien, er det all grunn til å tenke på mulige konsekvenser også i Norge.

Tiljublingen av kunstig intelligens og automatisering skjer mest på virksomhetsnivå. Det er her gevinstene er størst på tre måter:

  • i form av lavere driftskostnader ved at lønnskostnader erstattes med kapitalkostnader
  • kvaliteten blir høyere og har mindre varians
  • markedstilbudet kan bli bedre

En tredje utfordring ved kunstig intelligens og automatisering - i tillegg til fristilling av arbeidskraft og ulikhet i samfunnet - er knyttet mulige konsekvenser av naturlig kunstig intelligens – hvor maskinene utvikler seg selv til å bli mer intelligente enn de som laget dem. På fagspråket kalles dette Technological sigularity og fremstår ikke som et attraktivt fremtidsscenarie. Frykten er at maskinene og teknologien utvikler seg raskere enn hva vi mennesker klarer å henge med på og at vi blir underkastet teknologien som er mye smartere enn oss.

Avslutning

Det ligger i enhver ansvarlig leders mandat å utforske kunstig intelligens og automatisering hva den betyr for økt verdiskaping for kunder og eiere. Mens slik teknologi kan være riktig for virksomheten, er jeg usikker på hva de aggregerte konsekvensene kan være for samfunnet. Og jeg er ikke alene. Stephen Hawking, Elon Musk, og Bill Gates er tre viktige stemmer som har reist seg i denne debatten. Ved inngangen til 2017 kan det være lurt å lese seg opp på og dvele ved deres argumenter.

CSI News and Blogs

Published: 13 February 2017 10:11, updated: 13 February 2017 10:51