Ikea etableringen – hva sier forskningen?

25 November 2013 17:26

(updated: 18 December 2016 17:28)

Ikea etableringen – hva sier forskningen?

Jeg leser i Sandefjord Blad 7. november at et analysebyrå har beregnet effektene av Ikea-etableringen til å medføre en nedgang i inntekter for eksisterende butikker som konkurrerer med Ikea på 36% i Sandefjord og 49% i Larvik. Nå kjenner jeg jo ikke modellene disse konklusjonene er basert på, men påstander om slike effekter er ofte basert på synsing eller mer teoretiske modeller enn på empirisk forskning.

Empirisk forskning på effekter av såkalte ”big-box” etableringer er i all hovedsak utført i USA og er studier av Wall-Mart etableringer. Flere effekter har vært studert, typisk effekter på inntekter i den sektoren den store bedrifter etablerer seg eller i nærliggende sektorer eller nærliggende kommuner, samt effekter på sysselsetting i de samme områdene. Funnene fra disse studiene er ikke entydige. De fleste finner at inntektene i eksisterende bedrifter går ned og at antallet bedrifter reduseres, men sett fra kommunens ståsted viser flere studier at inntektene i den aktuelle sektoren totalt sett øker og at sysselsettingen øker i etableringskommunen. Det skjer altså en omstilling mot mer produktiv varehandel og det gir også vekst i sysselsettingen. Tilstøtende kommuner er sjelden særlig påvirket av etableringen. Naturligvis kan man hevde at dette ikke vil gjelde norske forhold og Ikea siden disse studiene primært er amerikanske.

Da er det spesielt nyttig at to svenske forskere nylig har lagt fram en rapport som studerer effektene av Ikea etableringer i 4 svenske kommuner i perioden 2000-2011. Den er nærmest genialt konstruert ved at den sammenligner situasjonen i etableringskommunene før og etter etableringen med kommuner som sett fra Ikeas ståsted likegodt kunne ha blitt valgt som etableringskommuner. Resultatene er rimelig klare. Etableringene har økt omsetningen av varige forbruksgoder (den typen varer Ikea selger) med omtrent 20% i etableringskommunene og den er upåvirket i de nærliggende kommunene. Sysselsettingen i bedrifter som selger varige forbruksgoder har økt med minst 17% i etableringskommunen og har ikke utviklet seg negativt i nabokommunene. Funnene indikerer også at kunder bruker mer av sin inntekt til varige forbruksgoder i hele området, noe som også kommer eksisterende bedrifter til gode. Men det virker altså som disse også omstiller seg og drar nytte av Ikea-etableringen.

Den aktuelle rapporten gir ikke konkrete svar på hva som skjer i varehandelen i denne omstillingsprosessen, men viser at den har mange positive sider. Derfor er vi spesielt glad for at Høgskolen i Vestfold har fått midler til å forsøke å etablere et følgeprosjekt som skal studere og stimulere omstillingsprosessene som følger av Ikea-etableringen. Det skal bli spennende å få mer empirisk basert forskning inn i disse diskusjonene. Det gir færre spekulasjoner og mer kunnskap som kan brukes når varehandelen i Vestfold skal utvikle seg videre og møte økt konkurransen fra netthandel og andre storetableringer fremover.