Er norske bedrifter på salg?

2 December 2013 17:24

(updated: 18 December 2016 17:26)

Er norske bedrifter på salg?

Mens Ibsen uttalte at ”evig eies kun det tapte” sang Eggum ”Kor e’ alle helter hen?” Norge har gjennom de siste ti-årene tapt mange bedrifter fra distriktene til Oslo eller utlandet. Det er nok å nevne Nordea, Danske Banken, Rieber, og nå sist Friele. Hva kan forskningen bidra med?

Mine NHH-kollegaer Lien og Knudsen tar i sin kronikk i Bergens Tidende 12. november opp viktige poenger når de spør om salget av Kaffehuset Friele er en katastrofe eller ikke for Bergen. Svaret deres er todelt: dersom lokale ledere driver effektivt vil ikke oppkjøp skje, men så lenge den frigjorte kapitalen blir pløyd tilbake i en underskog av lokale mindre eller nye bedrifter, er salgene ikke et problem.

Dette reiser to nye spørsmål: Hvorfor evner ikke ledere å skape større verdier for sine eiere? Finnes det i Norge en underskog av nye fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter?

Mye tyder på at norske ledere i jakten på økt verdiskaping, er flinkere til å kutte kostnader enn å skape verdier for sine kunder. Den første er en sikker løsning på et lønnsomhetsproblem på kort sikt. Den andre er bedre på lang sikt, men den krever markedsinnsikt. Min påstand er at norske ledere kjenner bedre til egne kostnader enn hva som er viktig for kundene. Men er fornøyde kunder bedre for eierne enn lave driftskostnader? Svare er ja!

Ved University of Michigan, USA, drives forskning rundt kundetilfredshet og avkastning på investert kapital. For eksempel viser data fra Amerikansk Kundetilfredshetsindeks at 100 dollar investert i år 2000 i en portefølje av bedrifter med svært tilfredse kunder har steget til nesten 510 dollar i år 2013. I samme periode har S&P 500 indeksen steget til 106: en forskjell på 480 prosent. Fornøyde kunder gir med andre ord svært fornøyde aksjonærer.

Finnes det i Norge en underskog av nye fremtidsrettede lønnsomme bedrifter hvor salgsgevinsten kan reinvesteres?  Svaret er Ja! Langs Norskekysten har vi mer enn noen steder i Norge slike bedrifter innen for eksempel turisme, kunnskapsbaserte tjenester, og havbruk – tre vekstkraftige og fremtidsrettede næringer. Men for at disse skal lykkes enda mer og at nye bedrifter kan etableres, trenger de støtte fra forskning.

Fra Bergen til Tromsø finner vi ledende forskningsmiljøer som for eksempel Christian Michelsen Senteret, Universitet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Norges Handelshøyskole, NTNU i Trondheim, og Universitet i Tromsø. Felles for disse er at de er utpekt av Norges Forskningsråd (NFR) som Senter for Forskningsdrevet Innovasjon. Hvert miljø mottar betydelige beløp over en lengre periode av NFR for å drive forskning innen tjenester og havbruk sammen med næringspartnere. Stikkordet er «sammen med bedrifter» for å utvikle bærekraftige nye løsninger og bedrifter som vil styrke som havbruk, turisme og kunnskapsbaserte tjenester. Frigjort kapital ved salg av gamle virksomheter kan derfor trygt pløyes tilbake til en underskog av nye fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter.

Næringslivets lov er «survival of the fittest». Dette betyr at bedrifter oppstår og dør for å gi plass til nye mer produktive og fremtidsrettede. At Rieber og Friele ikke lenger er på Bergenske hender er mer et stolthets enn arvesølvproblem. Investorer skal vite at frigjorte midler bør reinvesteres der hvor ledere anvender den nyeste kunnskapen for å skape verdier for sine eiere – det vil si langs norskekysten.