Spillmekanismer og innovasjon

4 May 2012 14:06

(updated: 21 December 2016 14:08)

Spillmekanismer og innovasjon

I CSI studerer vi hva som motiverer kunder og ansatte til å bidra i innovasjonsforum, delta i innovasjonsprosesser og ta i bruk innovative tjenester. Blant annet lurer vi på om prinsippene for åpen innovasjon i programvare og nettjenester egner seg for andre typer tjenester.

Noen av prinsippene som brukes i åpen programvare er at de som bidrar har kunnskapsmessige forutsetninger for å bidra, de bidrar med små komponenter eller moduler, det er lett å se resultatene av bidraget, de tilbys en innovasjonsplattform de lett kan bidra på, det er klare normer for å bidra og for deling av rettigheter og verdier som skapes, og det er indre effekter av å bidra, slik som f. eks. læring eller det å bli del av et sosialt fellesskap. Disse prinsippene er mer utdypet i et innlegg jeg holdt på Grow2012 i Mars.

Det jeg ikke har nevnt over er betydningen av et spillorientert sett av incentivmekanismer som får utviklere og andre til å drive innovasjon i åpne programvaremiljøer. Disse går nå ofte under betegnelsen ”gamification” og bygger på mange av prinsippene listet over. Eksempler på slike spillmekanismer er at man kan starte hver oppgave med umiddelbar optimisme, det å bidra har betydning – episk mening, hver enkelt innsats er liten, men over tid bygges den opp til et viktig bidrag, og den enkeltes bidrag er en del av et felles bidrag som synes sammen med andres. ”Gamification” har fått stor oppmerksomhet i det siste, og i en kronikk i DN i dag (4. mai) peker jeg på flere muligheter ved å utnytte disse mekanismene bedre.

Vi har en tendens til å tenke at fremtidens problemer og forutsetninger for å løse dem er en lineær framskrivning av dagens, men vi må ikke glemme at dagens ungdom, vel trent i disse spillmekanismene, er de som skal skape fremtidens innovasjoner. Da må vi huske at de mekanismene som motiverer dem til å spille også kan brukes for å stimulere dem til å innovere.