Innovasjonssystemer i norsk reiseliv: resultater fra masterutredning

24 October 2012 13:05

(updated: 21 December 2016 13:09)

Innovasjonssystemer i norsk reiseliv: resultater fra masterutredning

Innen serviceinnovasjon er det forsket særdeles lite på innovasjonssystemer i tjenestenæringer, og det diskuteres om innovasjonssystemer i tjenestenæringer fungerer likt som i andre næringer. Det vil si om man finner at de samme faktorene har betydning for innovasjoner, og om de innordner seg i det samme rammeverket. Reiselivsnæringen er en typisk tjenestenæring, der det hevdes at konkurransefortrinn i stor grad er avhengig av evnen til nyskaping. Denne evnen, hevder noen, kan forbedres ved hjelp av innovasjonspolitiske virkemidler.

Formålet med min masteroppgave var å vinne innsikt i hvordan innovasjon foregår i reiselivsnæringen, for dermed å kunne si om man i dag finner et innovasjonssystem. Jeg ønsket også å finne om innovasjonsprogrammet ”Norwegian Cluster of Expertise” (NCE) har bidratt til en mer systematisk tilnærming til innovasjonsarbeid i næringen.

Jeg kunne ikke konkludere med at det i dag eksisterer et gjennomgående system for hvordan innovasjoner gjøres i reiselivsklyngen. Det jeg syntes å finne, var noen likhetstrekk som gjorde at jeg kunne beskrive tre mønstre som gjentok seg i et løsere sammensatt system. I «Nettverksmodell 1» fant jeg at prosjektledelsen i NCE Tourism tok initiativ til å få gjennomført de mer omfattende innovasjonsprosjektene. De knyttet til seg kunnskapsaktører, det offentlige virkemiddelapparatet og andre ressurskilder, og fungerte som et mellomledd ut til næringsaktørene. De knyttet således et nettverk med mange og diversifiserte aktører. Jeg fant også en «nettverksmodell 2» da nyskapinger også foregår blant bedriftene. Det er blant annet dannet flere samarbeidsprosjekter bestående av bedrifter og destinasjonsselskaper. Her fungerer prosjektledelsen som en initiativtaker for å få i gang samarbeidet, og de gir faglig støtte, samt formidler kontakt til finansielle og faglige instanser. Nettverket bærer mer preg av enveiskommunikasjon fra prosjektledelsen til innovatørene. Det tredje mønsteret er «bedriftsinterne, dynamiske nyskapinger» som fungerer mer i tråd med en interaktiv innovasjonsmodell der prosjektene i hovedsak drives internt i bedrifter. Kunnskapsdeling er essensielt, da man knytter til seg eksterne aktører, som konsulenter, underveis, og benytter kunden aktivt for tilbakemeldinger i løpet av prosessen.

Noe som kom tydelig frem, var at det syntes å ha etablert seg en norm for i hvilken retning reiselivsnæringen utvikler seg i regionen, og en holdning til å løfte regionen i felleskap. Jeg vil derfor si at det ser ut som at etableringen av NCE Tourism har bidratt til at vi nå ser et mer systematisk arbeid rundt nyskaping. Blant annet fasiliteres det til kunnskapsdeling på regionalt nivå, noe som gjør at jeg ser muligheter for utvikling i retning av et regionalt innovasjonssystem. Bildet minner om et komplekst nettverk med diversifiserte relasjoner, mange aktører og ulike ressurskilder.