STR455 Kunnskap som basis for strategi og konkurransefortrinn

• Innhold

  I denne delen av kurset går jeg gjennom den sosiologiske litteraturen om kunnskapsøkonomien, og viser hvordan denne sektorer skiller seg fra (og likner på) andre, mer tradisjonelle deler av moderne økonomier. Nøkkelstørrelser som kunnskapsindustri, kunnskapsorganisasjoner og kunnskapsarbeidere presenteres og jeg viser hvordan disse har utviklet seg i Norge og andre land de siste tiårene. Et av kjennetegnene ved kunnskapsøkonomien er at den kan knyttes til raskere og mer radikal innovasjon, noen ganger på en måte som utraderer tidligere tilbydere av substitutter - blant annet gjennom utvikling av nye og mer effektive forretningsmodeller som baserer seg på ny teknologi.

  I denne første delen viser jeg også at kunnskap faller lett innenfor hva vi forstår som strategiske ressurser. Dette fører til at vi kan benyttet ressursbasert teori for å forstå hvilke egenskaper bedriften kunnskap må ha om de skal gi opphav til konkurransefortrinn og bedre lønnsomhet enn konkurrentene. Vi går detaljert gjennom hva som skal til for at kunnskapsfortrinn på et tidspunkt skal kunne opprettholdes på mellomlang sikt.

  Denne andre delen av kurset bygger videre på en av kjerneinnsiktene fra den ressursbaserte analysen fra første del, at kunnskap må kontinuerlig oppgraderes (og kunnskapsulemper bør elimineres) om konkurransefortrinn skal kunne utvikles og vedlikeholdes. Dette er hva vi i organisasjonsvitenskapen betegner som organisasjonslæring. Organisasjonslæring er prosessene organisasjoner bruker for å tilegne seg kunnskap. Begrepet er ganske vidt, og omfatter import av kunnskap fra omgivelsene, for eksempel via rekruttering eller læring via observasjon av andre organisasjoner, men læring gjennom utførelse av arbeidsoppgaver står sentralt. Ikke alle individer eller bedrifter lærer like raskt eller like mye. Forskningen innen organisasjonslæring har avdekket mange forhold på ulike analysenivå som bestemmer hva som lære og hvor fort. Denne forskningen danner grunnlaget for forelesningene om organisasjonslæring også i dette kurset.

  Ledere kan skape tilleggsverdi gjennom positiv påvirkning på de som ledes. De forringer verdi gjennom negativ påvirkning. Verdi kan enten skapes gjennom påvirkning på hva som gjøres, eller via økt motivasjon. I kunnskapsorganisasjoner vet de som ledes ofte mer om hva som er en effektiv måte å utføre oppgaver på enn lederne. Det samme gjelder mikroorganisering som sammensetning av team og arbeidsfordeling og samarbeid i team. Dette betyr at en tradisjonell måte å skape verdi på for ledere langt på vei faller bort, og vi står igjen med motivasjon. Dette har ført til at noen resignerer og konkluderer med at ledelse ikke (bør) spille en rolle i kunnskapsorganisasjoner: Fokuser heller på god rekruttering - la så de ansatte arbeide i fred med så lite innblanding som mulig. Motivasjon er imidlertid uhyre viktig i kunnskapsorganisasjoner og variasjon i produktivitet mellom kunnskapsarbeidere kan lettere forklares ved variasjon i motivasjon enn ved variasjon i utdanning eller kognitive evner. En forutsetning for positiv virkning på motivasjon via ledelse er at lederatferd tilpasses trekk ved de som ledes, for eksempel personlighetstrekk eller verdier. I denne delen av kurset viser vi hvordan kunnskapsarbeidere er forskjellige fra andre arbeidere, samtidig som de har mange likhetstrekk. Vi bygger på forskning innenfor utdanningspsykologi som viser at studenter gjennomgår milde personlighetsforandringer som følge av (høyere) utdanning. For eksempel så øker toleranse for usikkerhet og tvetydighet, de blir mindre autoritære/responderer mer negativt på bruk av formell makt og de blir mindre dogmatiske. Disse funnene speiler tilsvarende funn fra politisk psykologi. I denne delen av kurset går vi gjennom dette kunnskapsgrunnlaget og viser hva disse forskjellene kan bety for effektiv ledelse av kunnskapsarbeidere.

• Læringsutbytte

  Ved fullført kurs skal kandidaten

  Kunnskap:

  *Ha solid kunnskap om forskningslitteraturen innen emnene 1)Kunnskapsbasert strategi og kunnskapsbaserte konkurransefortrinn, 2)Betingelser for effektiv organisasjonslæring, og 3)Ledelse av kunnskapsarbeidere

  *Ha solid viten om hvordan ulike former for kunnskap (herunder taus og eksplisitt kunnskap, bred versus dyp kunnskap) egner seg for bygging av konkurransefortrinn

  *Vite hvordan kunnskapsøkonomien skiller seg fra andre deler av et lands økonomi, og hvordan kunnskapsarbeid og kunnskapsarbeidere er forskjellige

  Ferdigheter:

  *Kunne delta konstruktivt i prosesser hvor kunnskapsfortrinn er det sentrale emnet

  *Kunne bidra i strategisk kunnskapsanalyse og formulering av kunnskapsstrategier

  *Kunne bidra overfor sin arbeidsgiver med ideer og løsninger til å effektivisere organisasjonslæring

  *Kunne bidra til verdiskapning gjennom å lede andre kunnskapsarbeidere, for eksempel i en teamsetting

  Generell kompetanse:

  *Kunne planlegge og gjennomføre selvstendig forskningsarbeid basert på dybdeintervju med nøkkelingformanter

  * Kunne jobbe i gruppe med faglige problemstillinger, og formidle resultater fra slikt gruppearbeid

  *Kunne delta konstruktivt i faglige diskusjoner med utgangspunkt i relevant forskningslitteratur

• Undervisningsopplegg

  Ukentlig tretimers økter, hvorav to timer er forelesning og en time er arbeid med semesteroppgaver (empirisk kursoppgave i grupper på tre).

  Studentene er forventet å delta aktivt i plenumsdiskusjoner i hver forelesning. Høsten 2022 skal all undervisning foregå på campus. Det vil ikke bli gjort opptak av undervisningen.

• Vurderingsordning

  Gruppebasert semesteroppgave (50%) (egen karakter)

  4 timer individuell hjemmeeksamen (50%) (egen karakter)

• Vurderingsuttrykk

  A-F

• Dataverktøy

  Adobe Connect

• Litteratur

  Artikkelsamling