Reeksaminert: Torstein Dahle

16. oktober 2013 13:34

(oppdatert: 18. juli 2016 13:35)

Reeksaminert: Torstein Dahle

Da Torstein Dahle begynte på NHH var han Unge Høyre medlem og skulle bli aksjemegler. Når han gikk ut var han antikapitalist og medlem av SUF (m-l). - Da jeg begynte på NHH var vi midt i en brytningstid, med 68-bevegelsen, Vietnamkrigen og internasjonale studentopprør, sier den tidligere Rødt-lederen.

Personalia

  • Navn: Torstein Dahle
  • Alder: 66
  • Stilling: Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, tidligere leder for RV/Rødt
  • Uteksaminert: 1970

Hvorfor valgte du å studere på NHH?

– På det tidspunktet, etter gymnaset, var jeg veldig interessert i shipping og aksjer, så da var det en naturlig vei. Helt fra jeg var bitte liten syntes jeg at båter var spennende. Når jeg var 6-7 år gikk storebroren min med posten, og mens han sorterte satt jeg ved siden av og leste Skipslisten, som var et bilag til Norges Handels- og Sjøfartstidende.

Hva slags faglig fordypning valgte du?

– Jeg valgte økonomisk historie og rettslære som valgfag. Seminaroppgaven min handlet om hvorvidt u-land bør drive internasjonalt skipsfart. Det var et aktuelt tema på den tiden.

Hadde du en favorittforeleser?

– Ja, det må være Thorolf Rafto. Hans forelesninger var veldig inspirerende, og han hadde et stort engasjement, både faglig og når det gjaldt å støtte demokratiske bevegelser i Øst-Europa. Han ble også en god venn som jeg fortsatte å ha kontakt med etter studietiden.

Har du noen annen utdanning i tillegg?

– Nei, jeg gikk rett ut i praksis. Jeg fikk tilbud om en krevende administrativ jobb i et større arkitekt- og konsulentfirma som het Aall & Løkeland.
Det var givende og lærerikt, men som eneste økonom i firmaet skulle jeg gjerne hatt mer erfaring å trekke på.

Hvordan endte du opp der du jobber i dag?

– Planen var egentlig å gå inn i aksjemegling eller og shipping. Men i studietiden begynte jeg å se på samfunnet i et annet lys, og etter hvert ble det helt andre jobber enn jeg hadde tenkt.

Jeg har hele mitt liv vært politisk interessert. Jeg startet med 6-7 års medlemskap i Unge Høyre. Da jeg begynte på NHH var vi midt i en brytningstid, med 68-bevegelsen, Vietnamkrigen og internasjonale studentopprør. Jeg ble opptatt av kapitalismens dårlige sider og rett etter eksamen ble jeg med i SUF (m-l). Vi var vel 8-10 stykker som ble med der. I min studietid forandret studentmiljøet seg veldig, men selv om den politiske spennvidden ble mye større, var det et positivt debattklima med vennskap på kryss og tvers.

Etter noen år i Aall & Løkeland vendte jeg tilbake til NHH. Først som vitenskapelig assistent, og så til ulike jobber i studieadministrasjonen, med noe undervisning i tillegg. Etter hvert syntes jeg at det ble vel mye business, så jeg søkte jobb i Skattedirektoratet. Der jobbet jeg med undervisning, men også med å konkretisere det nye skattesystemet som ble innført i 1991-92. Det er ikke så mange som er gode i både regnskap og skatt, så den spisskompetansen jeg hadde viste seg å være veldig nyttig. Etter 10 år der jobbet jeg tre år i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte før jeg i 2002 startet i den jobben jeg har i dag på Høgskolen i Bergen.

Hva med den politiske karrieren du har hatt?

– I 1983 ble jeg første vara i bystyret for Rød Valgallianse (RV), og siden 1987 har jeg sittet i bystyret for RV og Rødt. Jeg er nok en av dem som har sittet lengst. Det har vært krevende ved siden av jobb, og da jeg var leder i RV/Rødt fra 2003-2010 hadde jeg delvis redusert stilling på høgskolen. Det å jobbe ved siden av politikken har vært viktig for å beholde bakkekontakten. Å forelese og jobbe med studentene er veldig inspirerende, og den faglige innsikten er også nyttig i politisk sammenheng.

Hva har utdanningen ved NHH betydd din karriere?

– Det faglige fundamentet og bredden jeg fikk fra NHH har betydd mye for meg, og hjulpet meg til å forstå verden rundt meg bedre. Men jeg skulle gjerne sett at studiet inneholdt flere kritiske elementer.

Har du fortsatt kontakt med medstudenter fra NHH?

– Jeg har nok vært dårlig til å holde kontakt. Men jeg har god kontakt med noen, og enkelte er jo veldig flinke til å lage samlinger for hele kullet. Jeg har av og til deltatt, med stort utbytte.

Hva gjorde du ved siden av studiene?

– Jeg var en periode leder av en aksjeinvesteringsklubb som het Stud-Finans. Jeg har også vært leder av kulturutvalget og deretter studentforeningen, så jeg var ganske aktiv i studentmiljøet.

Har du noen spesielt minneverdige historier fra studietiden?

– Jeg har flere. Blant annet ble det utlyst et professorat i økonomisk historie høsten 1968 og da var det en stor bevegelse blant studentene for at det skulle gå til Thorolf Rafto. Vi hadde til og med et møte med kirke- og undervisningsministeren på den tiden, Kjell Bondevik. Rafto fikk ikke professoratet, men han fikk et personlig professorat få år senere. Mens jeg var leder for studentforeningen fikk vi også tilbud fra Norske Shell om å overta en bensinstasjon. De mente det kunne være lærerikt for studentene. Flertallet i NHHS stemte nei. Vi mente at det ville være feil å knytte studentforeningen til økonomiske interesser. Høsten 1969 stemte flertallet i NHHS for å bevilge 1000 kroner til de streikende arbeiderne i Kiruna. Det var et betydelig beløp på den tiden og ganske oppsiktsvekkende.

Har du et godt råd til NHH-studenter som skal ut i arbeidslivet?

Mange siviløkonomer går rett inn i stillinger som er ganske høyt oppe i systemet. Da må de ikke tro at de er verdensmestre med en gang, men være ydmyke, vise respekt og lytte til dem som har erfaring lenger nede i systemet.

Hva leser du akkurat nå?

Jeg er fascinert av Jon Michelets bøker om krigsseilerne. Den måten de har blitt behandlet på av norske myndigheter er under enhver kritikk. Bøkene er med på å gi dem den anerkjennelsen de skulle hatt for nesten 70 år siden. Jeg bestilte hjem den siste boken i dag, faktisk.

Hva ser du på TV?

Jeg ser veldig lite på TV. Jeg må innrømme at det blir mest nyheter og dokumentarprogrammer. Jeg gidder ikke å se på konkurranser og såpeserier. Men jeg så nettopp en fin dokumentar om den skammelige behandlingen av Pelle-gruppen som gjorde stor innsats under 2. verdenskrig. De fikk ikke noen anerkjennelse fordi noen av dem var kommunister.

Hva slags karriere ville du valgt dersom du skulle valgt på nytt?

–Det er vanskelig å si. Det er slett ikke sikkert at jeg ville valgt det samme. Hvis jeg skal gi et råd til ungdommen, så er det å satse på noe meningsfylt som man har lyst til å gjøre. Ikke la markedet styre deg, for verden forandrer seg hele tiden. Og bli ikke broiler med bare organisasjons- og partiarbeid.