Reeksaminert: Tom O. Kleppestø

1. desember 2014 14:42

(oppdatert: 18. juli 2016 14:43)

Reeksaminert: Tom O. Kleppestø

Tom O. Kleppestø var så typisk som NHH-student at Bulle brukte ham som eksempel i sin ordliste over NHH fra A til Å. Men hans sterkeste minne fra studietiden er mindre typisk. Han var nemlig med på å sikre at Aung San Suu Kyi skulle få fredsprisen.

Hvorfor valgte du NHH?

- Fordi en rådgiver på Lillestrøm videregående sa at jeg skulle gjøre det. Jeg gikk naturfaglinjen og skulle egentlig bli lege. Men da jeg begynte med kjemi og biologi begynte jeg å tvile. Jeg hadde mange verv og rådgiveren hadde observert meg mens jeg arbeidet med den elevdrevne kantinen. Da jeg tok kontakt med ham for råd, sa han «Tom Kleppestø, du skal reise til Bergen, gå på Norges Handelshøyskole og bli siviløkonom.» Og med fars familie på Askøy, var det ikke vanskelig å følge det rådet.

Hvordan var du som student?

- Jeg var veldig aktiv, og en typisk skippertaksstudent. Jeg var internasjonal og opptatt av Øst-Europa. Jeg husker Bulle gav ut et «NHH fra A til Å»-nummer, og under K stod det «Kleppestø, Tom. Typisk NHH-student». Jeg var blant annet med i Næringslivsutvalget, et par symposier og Raftostiftelsen. Der var jeg med i styret i 20 år og er i dag styreleder for Raftofondet. Etter Berlin-murens fall 9. november 1989 laget vi i februar 1990 et arrangement som het «Solidaritetshelg for Øst-Europa», og senere også en stor Øst-Europa-konferanse sammen med UiB, Chr. Michelsens Institutt og Fridtjof Nansens Institutt. Det var et samarbeid som kulminerte i utdelingen av Raftoprisen til Aung San Suu Kyi. Året etter var jeg også involvert i å få henne nominert til Nobels Fredspris. Jeg var med på veldig mye. Men jeg var ikke en sånn som hang i Klubben. Jeg var forlovet og senere gift og jobbet mye ved siden av studiene.

Har du fortsatt kontakt med medstudenter fra NHH?

- Ja! Noen av dem er omgangsvenner, andre ser jeg i Rafto-sammenheng, i Econa eller på alumnitreff.

Kort fortalt, hvordan endte du opp i den jobben du har i dag?

- Etter studiene tilbrakte jeg flere år ved NHH, som ansatt i CIB som ble en del av SNF, og senere ved NHHK. Jeg arbeidet med bl.a. Victor D. Norman, Torger Reve og Einar Hope. Jeg ble veldig interessert i CERN, og ville skrive en doktorgrad om teknologioverføring. Jeg presenterte en rapport for CERN som ble godt mottatt, men det ble dessverre ikke noe av det fordi Torger ble rektor ved BI sommeren 1997. Etter tolv år i Bergen tenkte jeg det var på tide med noe nytt, og flyttet til Kristiansand. Der var jeg med på å starte opp bladet Gründer og ble for første gang med i Econa, hvor jeg nå har vært styreleder siden 2011. Jeg var mye i Oslo i forbindelse med jobb, så til slutt flyttet jeg hit for å arbeide med Einar Nagell-Erichsen og Kino1 Gruppen som hadde planer om å kjøpe opp de norske kinoene. Men Einar gikk i praksis konkurs kort tid etterpå, og jeg fikk et golden handshake og en god etterlønn. Da begynte jeg å jobbe i Hartmark Consulting, der jeg var med å utvikle Maritim Trainee-programmet og to programmer for å få kvinner inn i styrer (Female Future) og toppledelse i finans (Futura). Etter tre år der begynte jeg for meg selv, og arbeider blant annet med Maritim Trainee-programmet som nå fyller 10 år, og to topplederprogrammer innen maritim næring.

personalia

  • Alder: 48
  • Sivil status: Samboer, to døtre på 20 og 22 fra tidligere ekteskap og en datter på vei
  • Bosted: Oslo
  • Stilling: Selvstendig næringsdrivende innen maritim næring og styreleder i Econa, som nylig feiret sitt 75-årsjubileum
  • Årskull: 87

Har du noen spesielt minneverdige historier fra studietiden?

- Det må være da vi jobbet for at Aung San Suu Kyi skulle få fredsprisen. Den 22. januar 1991 kom Jan Ramstad i Raftostiftelsen til meg og sa at ”nå må vi få Suu nominert”. Fristen for nominasjoner gikk ut 1. februar, og vi måtte få den tsjekkiske presidenten og menneskerettighetsaktivisten Václav Havel til å nominere henne. Hans apparat skulle til Norge for å gå i begravelsen til Kong Olav, som døde 17. januar. Vi fikk kontakt med ham, og han var positiv, men ville ha mer informasjon. På grunn av Gulfkrigen, som hadde brutt ut rett før Kongen døde, kunne vi ikke sende det til ham. Jeg måtte samle sammen informasjonen og ta den med til Praha. Vi satt oppe hele natten og laget en perm som jeg skulle ta med, og så reiste jeg. Jeg overnattet hos Jirí Hájek, den første mottakeren av Raftos minnepris i 1987. Havel fikk permen, var enig, og laget en nominasjon. Så tok førstesekretær i partiet, Alexander Dubcek, det med seg til Norge, Jan og jeg møtte ham på ambassaden, fikk nominasjonen og overrakte den deretter til Nobelkomiteens den gang nye sekretær Geir Lundestad. Da han fikk papirene husker jeg godt at Jan Ramstad sa til ham at her får du årets prisvinner. Det var spesielt rørende for oss at så mange av Charta 77 sine grunnleggere deltok i denne nominasjonen, i og med Thorolf Rafto var en dem som signerte charteret, og som drev med undergrunnsforelesninger i Praha.

Hva leser du akkurat nå?

- Jeg har nettopp lest 75 års Jubileums-Magma for Econa. Jeg leser generelt for mye fag og for lite skjønnlitteratur. Jeg liker å kunne synke helt inn i en bok over en dag eller to. Men akkurat nå går det mer i barnelitteratur. Jeg blir snart far igjen, og holder på med «Dummies Guide to Becoming a Dad».... Det er morsomt å lese nå, 20 år etter forrige gang.

Hva ser du på TV?

- Jeg ser lite på TV. Men jeg liker dokumentarer, gode serier og gode filmer. Jeg synes Lillyhammer er fantastisk gøy, og har nettopp begynt på Oliver Stones 10 timers serie på DVD om USAs skjulte historie.

Hva slags karriere ville du valgt dersom du skulle valgt på nytt?

- Når det ikke ble en akademisk karriere, har det vært fantastisk givende å arbeide med kompetanse. Men jeg vil gjerne sitere næringslivslederen Bjarne Kiil, som tok doktorgrad i voksen alder med Torger som veileder, og som sa at det beste med å ta en doktorgrad, var at ”nå visste han hva de beste visste”. Jeg kunne egentlig tenkt meg å ta en doktorgrad på hvordan man kan utnytte den kompetansen folk har oppe i hodene sine på best mulig måte i en organisasjon og i en større sammenheng. Men det får jeg vel aldri tid til, nå som jeg skal bli pappa igjen.