Reeksaminert: Tiril Haug Villum

27. juni 2014 14:29

(oppdatert: 18. juli 2016 14:31)

Reeksaminert: Tiril Haug Villum

Administrerende direktør i Pareto Bank, Tiril Haug Villum, er oppvokst med at hvis hun begynner på noe skal det fullføres. Det hjalp lite da hun skulle være danser under UKEN. Til tross for hardtreningen, fikk banksjefen kyssesyken og måtte tilbringe uken under dynen.

personalia

  • Alder: 45
  • Sivil status: Gift, to barn
  • Bosted: Oslo
  • Stilling: Administrerende direktør i Pareto Bank ASA
  • Studerte ved NHH: 1988-92

Hvorfor valgte du NHH?

- Jeg var heldig og kunne egentlig valgt det jeg ville. Jeg har en far som en lege, og han og mange andre trodde nok at jeg skulle studere medisin. Men så hadde jeg et lite ungdomsopprør, og flyttet til Bergen istedenfor. Jeg hadde interesse for mange fagene ved NHH, og hadde et for bredt engasjement til å studere medisin.

Hva var din faglige fordypning?

- Internasjonal management og finans.

Hvordan var du som student?

- Jeg var nok ganske flittig. Det har jeg i genene både fra mors- og farssiden. Jeg er vant til hjemmefra at hvis man begynner på noe skal man gjøre en god jobb. Og det trives jeg også med. Jeg var nok ikke blant de aller mest sosiale. Og så har jeg alltid likt å trene, så ved siden av studiene bruke jeg mye tid på det.

Har du fortsatt kontakt med medstudenter fra NHH?

- Ja, vi har en jenteklubb som har truffet hverandre jevnlig siden vi var ferdige i 1992. I begynnelsen møttes vi hver måned, og nå har vi 2-3 treff i året. Ellers er det jo en liten verden rent yrkesmessig, og jeg treffer mange både fra mitt eget kull og fra kullene over og under gjennom jobben. Og så har jeg en mann fra NHH. Han plukket meg opp som førstekullist. Da var jeg 19 mens han var en erfaren student på 21.

Kort fortalt, hvordan endte du opp i den jobben du har i dag?

- Jeg var med på å etablere Privatbanken i 2001. Da den ble kjøpt opp av SEB i 2005 gikk vi fra å jobbe i en liten oversiktlig bank til å bli en del av et stort konsern. Noen av oss trivdes bedre som små, så i 2007 tok vi kontakt med Pareto AS og lurte på om de ville starte opp en forretningsbank. Og det ville de. De lurte på om noen av oss ville være sjef, men da var jeg gravid med vårt andre barn, så det passet ikke. Dessuten hadde jeg en mann som var administrerende direktør i et annet selskap, så jeg slo det fra meg fordi det ville bli en veldig travel hverdag. Men så ble jeg spurt igjen etter noen år, og da kjente jeg at jeg ikke kunne la muligheten passere. Jeg gikk hjem og diskuterte med mannen min, og vi ble enige om at jeg skulle søke på jobben. Hovedforskjellen mellom å være leder og en del av ledergruppen er at det kreves en mye større tilstedeværelse. Det er travelt, men det går opp. Nå driver mannen min en egen konsulentvirksomhet, så han bidrar mer hjemme enn tidligere mens jeg bidrar mindre. Jeg føler meg heldig som har ham som mann. Det er viktig at vi kvinner tar mulighetene som dukker opp, setter oss ved bordet og tar ordet.

Har du noen spesielt minneverdige historier fra studietiden?

- Jeg husker godt da jeg skulle være med i den fantastiske revyen under UKEN som danser. Jeg trente og trente, men fikk aldri stått på scenen. Jeg fikk nemlig kyssesyken rett før og kunne ikke være med. Det var veldig kjedelig. Jeg ble skikkelig syk, og måtte reise hjem. Der lå jeg med høy feber og gikk ned flere kilo. Og så husker jeg veldig godt at vi gikk og gikk i disse merinotrappene.

Hva gjør du hvis du har en ledig kveld?

- Førsteprioritet er mann og barn, så kommer yoga eller styrketrening, og på tredjeplass er tid med venner. Da kan vi gå ut og spise, gå på teater eller en kunstutstilling.

Hva leser du akkurat nå?

- Nå leser jeg «IQ84» av Haruki Murakami. Jeg leser ikke så mye faglitteratur, men er glad i å lese romaner. Før det leste jeg «Where’d you go, Bernadette?» av Maria Semple. Det er en veldig morsom histore.

Hva ser du på TV?

- Jeg ser ikke på TV. Det er ikke noe prinsippvalg, jeg har bare ikke tid. Det eneste jeg ser er litt barne-TV. Og så har jeg og mannen min faktisk sett på «Suits», men det er unntakstilstand, og første gang vi har gjort noe sånt på fire år.

Hva slags karriere ville du valgt dersom du skulle valgt på nytt?

- Det er et vanskelig spørsmål. Jeg synes jeg har hatt veldig fine år siden jeg var ferdig utdannet. Men jeg var ganske god til å danse, så jeg har tenkt litt på at hvis jeg hadde hatt foreldre som var kunstnere istedenfor akademikere, så hadde jeg kanskje gått den veien. Da jeg skulle velge gymnas vurderte jeg danselinjen på Uranienborg. Jeg synes det er viktig at barn føler at de kan velge det de er gode på.

Tror du dine egne barn vil velge kunsten?

- Nei, min datter er på dansecamp akkurat nå, men hun er ikke akkurat noe stortalent. Men hun er veldig glad i matematikk, så det blir kanskje samme vei som foreldrene?