Reeksaminert: Marit Helgerud

16. september 2013 13:20

(oppdatert: 18. juli 2016 13:21)

Reeksaminert: Marit Helgerud

Marit Helgerud bruker feriene sine på å reise rundt og hjelpe klodens fattige gjennom Leger uten grenser. Hun mener at siviliøkonomer bør tenke mer på hva de har lyst til og mindre på hva som er fornuftig karrieremessig.

 

Når gikk du på NHH?

– 1994-1997

Hvorfor valgte du å studere på NHH?

– Jeg gikk først to år på Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), og hadde planer om å gå videre på NTH. I løpet av det andre året ble jeg imidlertid mer og mer i tvil om hva jeg ville etterpå, så jeg bestemte meg for å reise et år. På den tiden kunne man ikke søke via internett, så mens jeg reiste jorden rundt i 11 måneder søkte foreldrene mine for meg til NHH, NTH og sykepleierutdannelse. Jeg kom inn alle stedene, men valget falt på NHH.

Hva slags faglig fordypning valgte du?

– Internasjonal markedsføring.

Hadde du en favorittforeleser?

– Den jeg husker best er Tom Kolbjørnsen. Han hadde forelesninger mandag morgen klokken 8, og for å få folk til å møte opp startet han alltid med en vits. Vitsene hans var morsomme, så vi var opptatt av å komme oss innenfor dørene før han begynte.

Hvordan var du som student?

– Aktiv og sosial. Jeg var med på veldig mye av studentaktivitetene, blant annet stafettkomiteen, jeg var fotograf under uken, fadder for utvekslingsstudenter og med på internasjonal business-prosjektet. Og så var jeg en del på lesesalen i tillegg.

Har du noen annen utdanning i tillegg?

– Nei.

Hva var den første jobben din etter at du ble ferdig?

– Den første jobben jeg søkte på var hos Leger uten grenser i 1998. De hadde nettopp etablert seg i Norge, med et par leger, og hadde behov for en person til på kontoret. Jeg ble innstilt som nummer to, og har siden hatt i bakhodet at jeg kanskje senere ville prøve meg på nytt. Jobben gikk for øvrig til en jente med u-landsstudier fra universitetet og hun jobber der fortsatt.

Isteden fikk jeg jobb i ACNielsen (i dag Nielsen) som driver med markedsanalyse. Jeg jobbet innen det feltet i 10-11 år - fire år i ACNielsen førte til jobb i Tine, som igjen førte til jobb i Carat mediebyrå. Ved siden av jobbet jeg frivillig i Norges Røde Kors i mange år og i 2008 fikk jeg fast jobb i markedsavdelingen til Røde Kors. Etter et år med mye omorganisering der fikk jeg endelig jobb i Leger uten grenser.

Personalia

  • Alder: 41
  • Stilling: Administrasjonssjef i Lytix Biopharma, men reiser i tillegg på oppdrag for Leger uten grenser
  • Uteksaminert: 1997

Hvor lenge ble du der?

– Totalt jobbet jeg ute for Leger Uten Grenser i 1,5 år. Sommeren 2009 dro jeg til Sri Lanka. Der hadde vi et sykehus nord i landet, rett utenfor en flyktningleir med 250 000 tamiler. Jeg arbeidet som ‘feltadministrator’ ved sykehuset – jobbet med kontrakter, budsjetter, intervjuer og andre administrative oppgaver. Halvparten av de som jobber ute for leger uten grenser er faktisk ‘ikke-medisinske’. Etter Sri Lanka dro jeg til Malawi i tre måneder, og i løpet av den tiden vaksinerte vi 2 millioner barn mot meslinger. Deretter var jeg 5 uker i Pakistan i forbindelse med flommen og så 3 måneder i Iran, der vi jobbet med illegale afghanske flyktninger.

Men så sluttet du?

– Ja. Leger uten grenser er på en måte drømmejobben min, jeg liker alt med det - varierte oppgaver, reising, dugnadsånd, lærerike og annerledes opplevelser og det internasjonale miljøet. Men det er en tøff jobb. Man arbeider ofte syv dager i uken, lange dager, og er langt borte fra familie og venner. Tanken min var hele tiden å jobbe ute et år eller to, og så kanskje vende tilbake senere. Jeg ble tante rett før jeg dro ut første gang, og etter hvert skulle det komme to tantebarn til, så da betydde det mye for meg å være hjemme og i nærheten av dem. Jeg var også heldig i at jeg hadde en meningsfull jobb å komme hjem til – jeg hadde vært i et par møter da jeg var hjemom mellom oppdrag og ble tilbudt jobb som administrasjonssjef i i Lytix Biopharma. Vi arbeider med å utvikle behandling innen kreft og infeksjoner. Vi har spennende resultater å vise til og flere av de flinkeste i faget internasjonalt vil gjerne jobbe med oss, noe som lover bra.

Tror du at du kommer til å vende tilbake til Leger uten grenser?

– Ja, kanskje. Jeg begynte i min nåværende jobb i februar 2011, og brukte den første ferien min på Leger uten grenser i Libya. I fjor brukte jeg ferien på meg selv, men i år var jeg 5 uker i Jordan der vi jobbet med å stenge et prosjekt i Irak og åpne et sykehus i Jordan for syriske flyktninger. Det at jeg bruker ferien min på det sier noe om hvor mye jeg liker jobben.

Hva har utdanningen din betydd for deg i valg av jobb?

– Det har betydd at jeg kan være fleksibel. Med siviløkonombakgrunn kan man brukes til veldig mye. Nettverket har også vært viktig.

Har du et godt råd til NHH-studenter som skal ut i arbeidslivet?

– Da vil jeg bruke muligheten til å reklamere for Leger uten grenser. Jeg tror det er viktig å tørre å tenke utenfor boksen og på hva man har lyst til å jobbe med fremfor hva som kanskje er mest fornuftig karrieremessig. Utdannelsen er et godt utgangspunkt for mange spennende muligheter.

Har du fortsatt kontakt med medstudenter fra NHH?

– Ja, en del sklir jo dessverre fra etter hvert, men jeg har fremdeles flere venner fra NHH.

Hva har du på nattbordet?

– Akkurat nå leser jeg en bok som heter «Det som venter på meg». Det er en bok fra Iran, noe som er ekstra spennende for meg siden jeg bodde der i 3 måneder. Jeg leser mye selv om jeg er ganske travel. Jeg har alltid en bok i vesken som jeg leser på t-banen eller mens jeg går. Det å lese gående har jeg drevet med siden videregående. Det er kjekt å utnytte tiden.

Hva slags karriere ville du valgt dersom du skulle valgt på nytt?

– Så lenge jeg trives og føler at jeg bidrar og lærer noe nytt, så kunne jeg egentlig ha gjort hva som helst. Jeg er en ivrig hobbyfotograf. Jeg har tatt en del bilder for Leger uten grenser og av barn og i bryllup her hjemme, så fotograf kunne sikkert vært bra. Eller så kunne jeg ha arbeidet innen et omsorgsyrke, som sykepleier eller lege. Men jeg er veldig fornøyd med den karrieren jeg har.