Reeksaminert: Janne Gro Rygg

28. februar 2013 13:01

(oppdatert: 11. juli 2016 13:14)

Reeksaminert: Janne Gro Rygg

I ukens utgave av Reeksaminert kan du lese om ursangrist Janne Gro Rygg fra 82-kullet som begynte på NHH fordi hennes far konfiskerte søknaden til Universitetet i Bergen mens hun var på Interrail.

Personalia

Alder: 49
Stilling: Seniorrådgiver i Kulturdepartementet
Uteksaminert: 1987, men fullstendig siviløkonomeksamen er ikke avlagt(!)

Hvorfor valgte du å studere på NHH?

Fordi jeg var på Interrail og hadde bedt min far om å sende søknad om opptak til Universitetet i Bergen for å studere fransk og kunsthistorie, og til NHH for å takke nei og siden si at "jeg kom inn på Handelshøyskolen, men ville selvsagt mye heller studere på Universitetet". Bare at UiB fikk aldri noen søknad, bare NHH. Far var adjunkt med realfag og hadde liten tro på fransk og kunsthistorie.

Hva slags faglig fordypning valgte du – og hvorfor?

FF og IS som det het den gangen, finansiering og informasjonssystemer. Finansiering fordi jeg anså det som matnyttig i forhold til en mulig karriere innen bank og finans, og informasjonssystemer fordi jeg hadde lest Glassperlespillet av Herman Hesse og syntes det var spennende med fremtidsscenariene og "det papirløse samfunn". Å tenke seg en verden hvor man handlet varer med strekkoder i stedet for prislapper og kunne sende brev til hverandre elektronisk, var helt sci-fi den gangen.

Favorittforeleser?

Thorolf Rafto. Jeg fulgte forelesningene hans også før jeg tok Økonomisk historie valgfag. Dernest Thore Johnsen, Victor Norman og Jan Mossin.

Har du noen annen utdanning i tillegg?

Allmenn litteraturvitenskap hovedfag, i godt moden alder, for å ha gleden av å studere noe jeg virkelig var interessert i å studere, ikke bare fordi det var et godt studentmiljø.

Fortell om karrieren din!

Jeg begynte som næringslivsjournalist i Morgenbladet da Hans Geelmuyden var sjefredaktør, fordi jeg var glad i å skrive og hadde bakgrunn både fra "Bulle" (ukeavisen K7-Bulletin) og som diktafondame(!) i Bergens Tidende. Deretter fortsatte jeg som journalist i VG, NRK P2, noe som het Osloavisen, NRK-Utenlandssendingen og Aftenposten.

Så ble jeg nærmest innkalt til jobben som informasjonssjef i Finansdepartementet, den takket jeg ja til fordi jeg ville vise at jeg var tøff nok til å takle en sånn utfordring. Siden søkte jeg jobb som forlagsredaktør i Aschehoug, for å få gjøre noe helt annet som jeg også syntes virket spennende. Der sluttet jeg for å studere litteraturvitenskap.

Etter hovedfaget var jeg i to semestre engasjert som timelærer for studenter både på litteratur, estetikk, musikk og kunsthistorie, fra forberedende til masternivå. Utrolig dårlig betalt, men noe jeg valgte fordi jeg vurderte å ta doktorgrad og fordi det viste seg å være vanvittig gøy å undervise.

Så søkte jeg jobb i Kulturdepartementet både for å ha råd til å leve igjen, og for å kunne bruke hovedfaget mitt til noe fornuftig. Men det var faktisk i en stilling som økonom.

Hva har utdanning ved NHH betydd for deg i valg av karriere?

Sett i ettertid har den betydd at jeg har kommet latterlig lett til ganske ettertraktede jobber, som jeg neppe ville fått uten NHH-utdannelsen – inkludert den jeg har i dag.

Har du fortsatt kontakt med medstudenter fra NHH?

Som gravejournalist syntes jeg det var vanskelig å omgås tidligere medstudenter fra NHH, men nå syns jeg det er utrolig godt å treffe alle folka igjen. Profesjonelt kan det være problematisk for en statsansatt å ha for stort og nært nettverk, men for forlagsbransjen var det selvsagt et pluss å være den som kunne komme med debutantmanus fra både Jo Nesbø og Tom Kristiansen. På det personlige planet betyr det mye å ha noen nære venner som du har kjent i så mange år. Og så synes jeg det også er hyggelig å ha mange bekjente, plutselig er man foreldre til barn som går i samme klasse eller møtes i andre sammenhenger.

Fortell om ditt sterkeste NHH-minne?

Det beste og verste med å studere ved NHH var at vi hele tiden ble fortalt at vi var kremen av norsk ungdom og at det var nok at vi var der, det var ikke nødvendig å anstrenge seg for å lære noe.

Har du et godt råd til NHH-studenter som skal ut i arbeidslivet?

- Ikke bli forelsket i jobben, ikke glem å leve, ikke røyk, vær forsiktig med alkohol og ikke vent for lenge med å få barn.

Etter fylte 35 faller kvinners fruktbarhet radikalt, det er det ikke alle 25-åringer som vet. For mange er det et stort sjokk og en stor sorg aldri å få oppleve å føde barn selv. Og etter fylte 40 får du heller ikke lov til å adoptere et barn. På den annen side kjenner jeg også mange kvinner som er særdeles glade for at de har klart seg uten.

Hvilke nettsteder besøker du oftest?

Google, google nyheter, facebook og twitter. Og regjeringen.no.

Favoritt faglitteratur?

Nå leser jeg faktisk Creating and Sustaining Competitive Advantage av Jay B. Barney, som dels bygger på vår strategiguru fra 1980-tallet, Michael E. Porter. Helt herlig etter en solid overdose Derrida, Deleuze, Foucault, Kant og Heidegger på Blindern. Men Camilla Collett og Torill Moi vil jeg nok lese mer av.

Og på nattbordet?

Udødelighetens elixir av Gabi Gleichmann. Langsomheten av Milan Kundera må bli neste, romanen som Sangria-rommet er oppkalt etter. Ellers alt som måtte komme fra Paul Auster, Siri Hustvedt, Dag Solstad og Haruki Murakami. Og Vigdis Hjorth.

Hva slags karriere ville du valgt dersom du skulle valgt på nytt?

Da ville jeg kanskje blitt revisor i stedet for forlagsredaktør i 1996. Jeg har stor glede av tall. Eller gått inn for en ren akademisk karriere litt tidligere i livet. Nå har jeg fått oppleve litt av hvert, og det er i grunnen helt greit!