Reeksaminert: Christian H Thommessen

14. februar 2013 12:46

(oppdatert: 11. juli 2016 12:50)

Reeksaminert: Christian H Thommessen

Vi har møtt Christian Thommessen fra 77-kullet. Han er kommet dit han trives best i karrieren; nemlig i skjæringspunktet mellom humanitært arbeid og bedriftsbygging.

Christian H. Thommessen
Christian H. Thommessen Foto: Siv Dolmen

Hvorfor valgte du å studere på NHH?

Det ble klart for meg da jeg var 16-17 år gammel. Jeg var en utrygg ung mann som trengte en plattform for å skape trygghet. Jeg var flink på skolen, og NHH eller medisinstudiet var det man valgte hvis man var flink. Jeg besvimte av sprøyter, så medisin var uaktuelt! Drømmen min var å sikre meg en solid jobb og interessante oppgaver, og jeg var over snittet interessert i tall. Derfor falt valget på NHH.

Hva slags faglig fordypning valgte du – og hvorfor?

Jeg valgte fordypning i bedriftsøkonomi og økonomisk historie. Historie valgte jeg fordi det handler om å forstå hvorfor verden ble som den ble. Bedriftsøkonomi var det jeg fikk best til, så det ville jeg gjøre mer av.

Favorittforeleser?

Thorolf Rafto – ingen over ingen ved siden. Han hadde et lass av notater og bøker på kontoret sitt, som jeg måtte skritte over for å komme fram til pulten hans. Jeg kunne spørre ham om hva som helst, og så krøp han inn i notatbunken og fant det fram. Rafto var også en rettferdighetskjemper. Han var en stor inspirator, en stor foreleser og en morsom fyr. Han gikk rundt i joggebukse på NHH – strålende, varm og ukonvensjonell.

Fortell om karrieren din!

I de første 20 årene drev jeg med bedriftsledelse. Jeg ble rekruttert inn i McKinsey rett fra NHH. Der jobbet jeg i tre år. Deretter har jeg blant annet vært fabrikkdirektør i Hydro på Notodden, og som 32-åring ble jeg administrerende direktør for IBM i Norge. Deretter ble jeg sjef for IBMs nettsatsing i Europa, for så å bli konsernsjef i Glamox. Der jobbet jeg fram til 2001. I slutten av denne perioden, fra 1999 og fram til 2006, var jeg styreleder og medeier i Opera Software, hvor jeg fortsatt er en betydelig aksjonær.

Slik fikk jeg opparbeidet meg nok startkapital til å tenke på nytt – og vurdere om jeg fortsatt ville være bedriftsleder, eller om jeg ville gjøre noe annet. Det ble skjæringspunktet humanitært arbeid og bedriftsbygging.

Jeg kommer fra et hjem hvor vi spiste middag med asylsøkere og flyktninger hver søndag. Det former en som person. De siste 10-12 årene har jeg drevet mye med humanitært arbeid i ulike organisasjoner. Etter en lang periode som styreleder i Redd Barna var jeg i 2006-2008 diplomat i FN med ansvar for UNDP’s Privat Sektor Divisjon. Akkurat nå står et nytt spennende prosjekt på trappene; nemlig «impact investment»-arbeid gjennom blant annet Bamboo Finance, som er Europas største fond på området. Dette er et helt nytt konsept som handler om hjelp til selvhjelp. Helt konkret går det ut på at bedrifter fra «Nord» investerer i bedrifter i «Sør», men investeringens suksess måles ikke bare i profitt eller finansiell bærekraft – det måles også i to andre typer «påvirkning»; nemlig bedriftenes bidrag til fattigdomsreduksjon, for eksempel målt i antall nye arbeidsplasser, og gjennom positive miljøeffekter.

I tillegg bygger jeg bedrifter her hjemme i Nord, for eksempel EVO Fitness og Hovedstaden Utvikling as.

Hva har NHH betydd for deg i valg av karriere?

NHH har betydd trygghet og allsidighet. Det er et godt varemerke og gir gjenkjennelse i Norge. I de jobbene jeg har hatt utenlands har jeg ikke hatt den samme direkte gleden av dette varemerket, men kunnskapen har jeg jo med meg uansett!

Fortell om ditt sterkeste NHH-minne!

Et av mine sterkeste NHH-minner er faktisk 25-årsjubileet til 77-kullet under UKEN i 2002. Man møtte de samme mennesker man traff 25 år tidligere, hvorav man i praksis kun kjente noen få. Egen og andres utrygghet var nå byttet ut med faste håndtrykk og levde liv. Jeg kjente at jeg ble stolt over å ha studert sammen med så flotte mennesker.

Personalia

  • Alder: 55
  • Stilling: Bedriftsbygger i Nord og Sør
  • Uteksaminert: 1981

Har du fortsatt kontakt med medstudenter fra NHH?

Ja – og det har tiltatt med årene. Mange fra UKEN-gjengen i 77 flyttet til Oslo, og vi startet etter hvert «Miljøklubben». Det er nå blitt en kjempeinstitusjon med 150-200 medlemmer. Vi møtes månedlig. I tillegg utgir vi en strålende bulletin ved navn Successjournalen. Gjennom hovedspalten «Sladder og slikt» holder vi oss oppdatert på alt som skjer med alle.

Har du et godt råd til NHH-studenter som skal ut i arbeidslivet?

Jeg har to råd: Følg hjertet ditt, og mål deg selv etter ditt eget speilbilde. Det krever trygghet, og det tok meg lang tid å komme dit. Jeg ble selv 40-45 år før jeg klarte det.

Hvilke nettsteder besøker du oftest?

- Realclearpolitics.com – et must for alle som er interessert i amerikansk poltikk og samfunnsliv.
- Slagferdig.blogspot.no – bloggen til min slagrammede venninne Ane, som var toppjournalist i VG.
- Statcounter.com – oversikt over mobile nettleseres markedsandeler i verden.

Favoritt faglitteratur?

Harvard Business Review er vel det nærmeste jeg kommer.

…og på nattbordet?

Der har jeg Per Pettersons siste bok, Jeg nekter. Jeg leser mye skjønnlitteratur. Kan også anbefale Kongo. Historien om Afrikas hjerte av David van Reybrouck og En norsk tragedie - Anders Behring Breivik og veiene til Utøya av Aage Storm Borchgrevink.

Christian H. Thommessen
Christian H. Thommessen Foto: Siv Dolmen

Hva slags karriere ville du valgt dersom du skulle valgt på nytt?

Sånn som kortene i mitt liv ble lagt, vil jeg si at jeg er veldig, veldig glad for de valgene jeg har tatt. Jeg har vært gift med den samme kvinnen i 28 år, vi har tre flotte døtre som er glad i faren sin, og jeg har jobbet med spennende oppgaver både i Norge og i utlandet. Jeg har hatt stor frihetsgrad og skal jobbe i 25 år til. Jeg føler altså at jeg har spilt kortene mine så godt jeg har kunnet.

Men man kan alltid spørre seg: Hva om kortene hadde ligget annerledes? Kanskje jeg kunne fulgt hjertet mitt tidligere? Nei, har gjort så godt jeg kunne. Og når jeg blir pensjonist skal jeg fortsette å jobbe. Da skal jeg gjøre akkurat det jeg har lyst til, for da er jeg ikke avhengig av lønn!

Tekst: Hanna Sommerstad