Reeksaminert: Birgit Jevnaker

6. november 2014 14:38

(oppdatert: 18. juli 2016 14:41)

Reeksaminert: Birgit Jevnaker

Som NHH-student ble Birgit Jevnaker kjent som "hun med dusjen" fordi hun kjempet frem egen dusj for jentene på skolen. - Den suksessen bidro til at jeg ble valgt som nestleder for NHH-studentene, og gav meg selvtillit til å starte opp Kvinnegruppen på skolen, sier førsteamanuensisen.

personalia

  • Alder: 62
  • Sivil status: Gift, tre barn
  • Bosted: Hosle i Bærum
  • Stilling: Førsteamanuensis og leder for faggruppen Entreprenørskap ved Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI
  • Årskull: 1971

Hvorfor valgte du NHH?

– Det er litt sammensatt. Jeg gikk på økonomisk gymnas, og der var det to av de flinkeste guttene som sa at de skulle søke. Da tenkte jeg at kan de, så skal søren meg jeg også. I tillegg hadde fars bror gått på NHHs første kull. Jeg kom imidlertid også inn på Veterinærhøyskolen en måned etter at jeg kom til Bergen, og led valgets kvaler. Hadde det vært omvendt hadde jeg kanskje endt opp som veterinær, men jeg likte meg veldig godt på NHH og valgte å bli.

Hva var din faglige fordypning?

– Jeg tok psykologi grunnfag som valgfag på Universitetet, for det var mulig den gangen. Og så tok jeg økonomisk historie. Senere ble det videre fordypning i administrasjon og innovasjon, og også statsvitenskap.

Hvordan var du som student?

– Jeg var nysgjerrig og sosial. Og så ble jeg veldig inspirert av de dyktige foreleserne jeg hadde. Victor Norman introduserte oss til økonomisk teori, og Rolf Jangård vekket sansen for bedrifter som noe levende. Thorolf Rafto lærte oss å stille kritiske spørsmål, og Odd Langholm sendte oss ut til bedriftsledere da vi tok fagemnet hans. Vi var bare 3-4 stykker og hadde seminaret på hans kontor. Holbæk-Hanssen og Johan Arndt gjorde også inntrykk.

Har du fortsatt kontakt med medstudenter fra NHH?

– Ja, veldig mye. Kulljentene holder fremdeles sammen og møtes jevnlig. Vi var jo veldig få på den tiden, på mitt kull tror jeg vi var seks prosent jenter. I tillegg har jeg en vennegjeng på tvers av kull som går fjelltur sammen en gang i året sammen med ektefeller, og en lutefiskgjeng som møtes for å prate og spise. Der er jeg den eneste kvinnen. Vi ble kjent gjennom det aktive studentmiljøet. Vi kjøpte dessuten kullbilder for både vårt eget kull og kullene over da vi begynte. Det var som en tidlig facebook, og det hjalp oss å bli kjent med andre kull.

Kort fortalt, hvordan endte du opp i den jobben du har i dag?

– Jeg ble spurt om å søke, rett og slett, da var jeg forsker 2 på SNF, og så ble jeg funnet verdig av en ekstern komite. Jeg arbeider jo ved Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering, og det er en god kombinasjon av min erfaring og mine interesser. Men jeg hadde aldri noen plan om å ende opp i akademia. Jeg har ikke tenkt over det før, men min far var jo forsker. Etter å ha jobbet som veterinær i mange år begynte han som forsker og underviser på Veterinærhøyskolen. Så jeg har kanskje fått noe fra ham der, uten å tenke over det. Og så har jeg alltid likt å skrive. Som student var jeg redaktør i Studvest, og nå har jeg kommet litt tilbake til det.

Har du noen spesielt minneverdige historier fra studietiden?

– I hopetall. Livet på NHH var utrolig begivenhetsrikt, fra de inspirerende forelesningene til de høylytte diskusjonene rundt kantinebordene etterpå. Jeg var også med på flere ekskursjoner. Jeg husker spesielt godt én, kalt ekko-ekskursjonen, med professor i økonomisk geografi Jens Christian Hansen. Vi dro til Nord-Norge og besøkte alt fra fabrikker som Rikardsens rekefabrikk og Mack til den lille øyen og fiskeværet Bliksvær. Da vi kom dit stod hele skolen på bryggen og tok i mot oss. De syntes nok det var spennende med besøk av en hel gjeng økonomistudenter. Jeg husker at de sa at vi ikke måtte glemme dem når vi kom ut i arbeidslivet i viktige stillinger.

Det var mye spennende i dagliglivet på høyskolen også. Jeg ble raskt kjent som «hun med dusjen», fordi jeg satte i gang en kampanje for å få en egen dusj for jentene. Vi bodde på hybler uten bad, så det var en viktig sak. Det var jo nesten bare menn, og dusjen var bare ledig for oss jenter to ganger i uken, på ugreie tidspunkt. Jeg satte opp en plakat med et bilde av et moderne dusjkabinett og skrev at jenter trenger en egen dusj. Så kunne man skrive under, og i løpet av kort tid var det fikset. Den suksessen bidro nok til at jeg etterpå ble valgt som nestleder for NHH-studentene, og gav meg selvtillit til å starte opp Kvinnegruppen i 1972. Vi arbeidet med alt fra velferdstiltak til å øve på å ta ordet i forsamlinger. Vi bidro til å få frem den første kvinnelige lederen av studentforeningen.

Hva gjør du hvis du har en ledig kveld?

– Det blir gjerne opera eller teater. Ellers er forskning også litt hobby. Jeg skriver på artikler og leser, ektefelle sørger for at det skjer til svingende Haydn-musikk. Jeg prøver få noen gode samtaler og turer i skogen med familie og venner. Og så leder jeg gruppe for kultur i Polyteknisk forening. Det tar litt tid. Men jeg trenger kulturopplevelser, nøt å lese ut hele Ulysses sammen med min datter i fjor sommer. Nå i sommer ble det Roy Jacobsens De usynlige, på herlig lydbok.

Hva leser du akkurat nå?

– Jeg har akkurat tatt opp igjen Goethes Italiensk reise. Hans personlige refleksjoner passer godt med en Romatur jeg skal på. Og så leser jeg stadig litt i Uroens bok av Fernando Pessoa. Og en del økonomisk teori, Agnar Sandmos bok Economics evolving er på ønskelisten.

Hva ser du på TV?

– Relativt lite. Det går mer i internett. Da ser jeg videoer med fagpersoner. Jeg er interessert i skapende samarbeid i design og innovasjon, har min doktorgrad fra dette og prøver å følge med på hva som skjer på feltet. Men jeg ser litt TV og film, også, innimellom. Nå følger jeg med på Kampen for tilværelsen på NRK. Det er artig og absurd.

Hva slags karriere ville du valgt dersom du skulle valgt på nytt?

– Forskeryrket ville nok uansett ha tiltrukket meg til slutt. Gleden av å hele tiden lære noe nytt. Og så tror jeg at jeg som student hadde reist mer ut i verden hvis jeg hadde muligheten. Alle tre barna mine har vært ute, og det tror jeg er verdifullt.