Juridisk tekst 2011
NB Kildehenvisningen skal oversettes!
Konkursbehandling av norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF)
1 Bakgrunnen for opprettelse av NUF
Selskap som ønsker å drive næringsvirksomhet i Norge må registreres i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven (fregl.) § 2-1. Dette gjelder også utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet her i landet, jf. fregl. § 2-1 annet ledd. Registreringsplikten gjelder likevel bare dersom næringsvirksomheten er av en viss stadighet og omfang, jf. reg.lovutvalget pkt. 8.3. Utenlandske foretak som ønsker å drive slik virksomhet i Norge kan opprette en norsk avdeling av det utenlandske foretaket (NUF), og denne avdelingen kan registreres i Enhetsregisteret og få tildelt organisasjonsnr. Adgangen til å opprette et utenlandsk selskap med en norsk avdeling følger av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
[…]
Konkurs i slike selskaper reiser en rekke problemstillinger bl.a. knyttet til registrering av konkurs, opphør etter konkurs og ansvarsforholdene til de involverte partene.
2 Åpning av konkurs
Selv om NUFet er registrert i foretaksregisteret og har et norsk organisasjonsnummer, er avdelingen av det utenlandske foretaket ikke et selvstendig rettssubjekt. Det er derfor klart at det ikke kan åpnes konkurs i NUFet. Dersom konkurs skal åpnes, må dette gjøres i hovedselskapet. Hovedselskapet vil imidlertid være et utenlandsk foretak, og vil derfor i utgangspunktet ikke ha verneting i Norge. Et unntak fra dette utgangspunktet må imidlertid gjøres for de såkalte norske NUFene. Etter konkursloven (kkl.) § 146 hører konkursbehand-lingen av foretak som er registrert i Foretaksregisteret under den tingretten hvor selskapet har sitt hovedforretningssted. Bestemmelsen var opprinnelig en intern norsk regel, og var ikke ment å skulle regulere norske domstolers kompetanse til å åpne konkurs i utenlandske selskaper. Den var opprinnelig kun en bestemmelse om hvilken domstol som var kompetent dersom vilkårene for å åpne konkurs var oppfylt. Ordlyden inneholder imidlertid ingen slik begrensning, og bestemmelsen blir praktisert slik at den også gir norske domstoler kompetanse til å åpne konkurs i utenlandske selskaper som har hovedforretningssted i Norge. […]
Kilde: Utdrag av uttalelse nr. 54/2008 fra Konkursrådet.
