Handlingsplan for studenter med funksjonshemming

Norges Handelshøyskole  2007 - 2012

Innledning
Tiltak
Fysisk tilgjengelighet
Mer informasjon

1.Innledning

Bakgrunn NHH ønsker å gi et godt og likeverdig studietilbud til alle studenter. Noen av studentene er funksjonshemmede. Ulikt mestringsnivå, ulike behov og ønsker betyr en tilpasning til hvert individ for å oppnå en tilrettelagt studiesituasjon. En eventuell tilrettelegging må være slik at ulempene ved funksjonshemningen ikke blir til hinder for et likeverdig studietilbud. Denne handlingsplanen skal være et redskap i arbeidet med å legge forholdene til rette for funksjonshemmede studenter. Den skal også gi ansatte og medstudenter ved NHH bedre innblikk i funksjonshemmede studenters studiesituasjon, slik at disse studentenes situasjon også legges til grunn ved gjennomføring av alle tiltak ved høyskolen, fysiske så vel som pedagogiske.

De funksjonshemmedes rettslige stilling har i de senere år blitt styrket. Ved lov av 21.mai 1999 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett, ble FN konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter gjort til norsk lov. Artikkel 13 i konvensjonen slår fast retten for enhver til utdanning. Ett av virkemidlene for å gjøre denne retten reell er at høyere utdanning ”ved alle egnede midler skal gjøres likt tilgjengelig for alle på grunnlag av evner”.

Regjeringen har utarbeidet tre handlingsplaner for funksjonshemmede studenter (1990-93, 1994-97, 1998-2001). Stortingsmelding nr 8 / 1998-99 danner grunnlag for den siste handlingsplanen. I denne stortingsmeldingen er målet full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede studenter. KUF pålegger nå alle høyere utdanningsinstitusjoner å utarbeide en lokal handlingsplan for funksjonshemmede studenter. Videre blir det krevd at hver institusjon utpeker en fast kontaktperson som kan gi den nødvendige informasjon til denne gruppen studenter. Allerede i regjeringens forrige handlingsplan ble (1994-97) ble universiteter og høyskoler pålagt å bruke 5% av investeringsbudsjettet hvert år til tilrettelegging for studenter med funksjonshemning. Dette pålegget ble videreført i regjeringens planperiode (1998-2001).

Regjeringens gjeldende handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, T-1440, er datert 23.11.04, og kalles Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder. Institusjonenes ansvar for studentenes læringsmiljø er presisert og skjerpet i den revidert universitets og høgskoleloven, jfr. Ot. prp. nr. 40 (2001-2002). Loven slår fast at institusjonene har ansvaret for det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. Kravene til det fysiske arbeidsmiljøet er spesifisert ved funksjonskrav i loven. Utdanningsinstitusjonene skal bl.a. sørge for at lokaler, atkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at personer med nedsatt funksjonsevne kan studere ved institusjonen. Utdanningsinstitusjonene skal videre sørge for at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

1.1 Definisjon

Arbeids- og inkluderingsdepartementet definerer funksjonshemning som følger: Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Det er vanlig å gruppere ulike typer funksjonshemning:

  • Synshemning (blinde/svaksynte)
  • Bevegelseshemning
  • Hørselshemning (Døve/tunghørte)
  • Dysleksi (spesifikke lese – og skrivevansker) og dyskalkuli (dysfunksjon eller forstyrrelse innen noen av følgende områder: aktivitet, oppmerksomhet, utholdenhet, motorisk kontroll, lateralitet og retningsoppfatning, spatiale relasjoner (romoppfatning), hukommelse, persepsjon, språkutvikling, abstraksjonsferdighet eller generaliseringsferdighet)
  • Skjulte funksjonshemninger (astma, allergi, diabetes, psykiske lidelser, epilepsi, trøtthetssyndrom, nevrologiske lidelser mm.)

Funksjonshemming oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon.

1.2 Funksjonshemmede studenter ved NHH

Det har vært relativt få funksjonshemmede studenter ved NHH. Til nå har Studieadministrasjonen tilpasset studiet/eksamenssituasjonen til den enkelte funksjonshemmede student på individuell basis. Antallet studenter med bevegelseshemning eller andre fysiske handikap har vært lite. Våren 2007 er det ca. 140 studenter som søker tilpasning i en eller annen form, av disse ca. 25 stk. pga. dysleksi.

På landsbasis finnes det få statistikker som sier noe om antallet studenter med funksjonshemning i høyere utdanning, men i en undersøkelse ved Universitet i Oslo anslo man at ca 2% av studentmassen hadde en fysisk funksjonshemning. Kompetansen med hensyn til funksjonshemmede studenters rettigheter overfor trygdekontor og andre offentlige myndigheter er begrenset. Likeså om hvilke hjelpemidler som er tilgjengelig, og hvor man skal henvende seg for å skaffe slike. I Lov om høgskoler og universiteter tillegges ansvaret for et helhetlig læringsmiljø den enkelte utdanningsinstitusjon. Ansvaret for den enkelte funksjonshemmede student er likevel spredt på flere ulike instanser: hjemkommunens trygdekontor, fylkets Hjelpemiddelsentral, Studentsamskipnaden og NHH. Høyskolen må ta ansvar og ha en oversikt over de ulike instansenes kompetanseområder.

2. Tiltak

2.1 Administrative tiltak

2.1.1 Kontaktperson for funksjonshemmede
Alle høyskoler og universiteter er pålagt å peke ut en kontaktperson som skal ha hovedansvaret for informasjon og tilrettelegging vedrørende funksjonshemmede studenter (Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede studenter 1998-2001). Leder for eksamenskontoret i Studieadministrasjonen er kontaktperson for funksjonshemmede studenter.

2.1.2 Bevisstgjøring og samarbeid internt på høyskolen
Høyskolen skal legge forholdene til rette for alle studenter slik at de kan studere på like vilkår. For de funksjonshemmede studentene betyr det ikke bare at de fysiske forholdene legges til rette, men også at de ansatte ved høyskolen møter studenten med en velvillig holdning. Disse studentene skal først og fremst få lov til å være studenter, og det er viktig å ikke overfokusere på problemene. Forholdet til medstudentene er viktig i så henseende. Informasjon til studentmassen bør generelt være preget av åpenhet.

2.1.3 Læringsmiljøutvalget
For å holde arbeidet for funksjonshemmede studenter ved like, legges ansvaret for oppfølgingen av handlingsplanen til Læringsmiljøutvalget. Læringsmiljøutvalget avgir årlig rapport om sin virksomhet til høyskolens styre.

2.1.4 Informasjon til studenter
Potensielle søkere og nye studenter finner mye av sin informasjon på nettet eller i brosjyrer fra NHH. Ved opptak skal høyskolen informere om hvilket tilbud høyskolen har med hensyn til tilrettelegging for funksjonshemmede studenter, og studenter i denne gruppen oppfordres til å ta kontakt så raskt som mulig. Arbeidet med den enkelte student skal ha som mål at spesielle tiltak er klare ved studiestart. Ved utarbeidelse av ny WEB-portal bør det tas hensyn til at informasjon er tilgjengelig også for gruppen svaksynte, WAI-standarden.

2.1.5 Ved studiestart
Funksjonshemmede studenter adresseres i velkomstpakken til alle nye studenter. For å få en god studiestart og opprette god kommunikasjon, skal tilbud om møter mellom den enkelte student og administrasjonen gis forbindelse med studiestart.

2.1.6 Tilrettelegging av undervisning og eksamen
Iflg. Lov om universiteter og høyskoler og NHHs Eksamensforskrift har NHH en forpliktelse til å tilrettelegge studiesituasjonen for studenter med funksjonshemming. Målet er at også studenter med behov for særskilte tilrettelegginger skal kunne nyttiggjøre seg det pedagogiske tilbudet på lik linje med andre studenter.

NHH har rutiner for tilrettelegging av eksamen for studenter med funksjonshemning og andre studenter med spesielle behov. Ved legeattest/dokumentasjon kan Eksamenskontoret legge forholdene til rette slik at eksamensavviklingen ikke blir til en ekstra byrde i forhold til det studentene må prestere.

Eksempler på alternative eksamensformer som er i bruk ved NHH:

  • Delt eksamen - 2 skriftlige eller muntlig/skriftlig
  • Redusert eksamenssett
  • Muntlig eksamen (2 timers forberedelse, så muntlig utspørring)
  • Innleveringsoppgave (over tid), med kort muntlig utspørring av oppgave
  • Tillegg i tid og / eller ekstra hviletid

Studenter som har behov for særskilte tilpasninger i undervisningen, bør informere forleserne. Foreleserne kan da gjøre seg kjent med hva slags vansker studenten møter i undervisningen og hvordan disse vanskene kan løses.

2.1.7 Studielitteratur
Litteraturtilgangen er avgjørende for kvaliteten på studiet. Synshemmede har behov for faglitteratur i form av lydbøker, punktbøker, bøker med forstørret skrift eller i elektronisk form. Målet er at pensum- og tilleggslitteratur skal gjøres tilgjengelig i alternativ form slik at syns- og lesehemmede studenter kan få samme tilgang til studielitteratur som de øvrige studentene uten at dette skal medføre lang ventetid.

3. Fysisk tilgjengelighet

NHH har en moderne bygningsmasse som er bygget og ombygget med tanke på tilgang og bruk av funksjonshemmede studenter. Likevel finnes det områder inne og ute som kan utbedres. I februar 2006 ble det i regi av Statsbygg på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet foretatt en undersøkelse og registrering av tilstanden i høyskolens bygg i forhold til krav om brukbarhet for alle. Det var kun høyskolens egne bygg som ble undersøkt, siden Merinobygget skal fraflyttes i løpet av få år. Det er registrert avvik i forhold til krav og anbefalinger for nye bygninger fremsatt i veiledning til teknisk forskrift (VTF). Der hvor disse kravene bare er utformet som funksjonskrav, er kravene konkretisert på grunnlag av anbefalinger fra brukerorganisasjoner. I tillegg er det registrert avvik i forhold til utvidede krav som er gitt samlebetegnelsen krav til universell utforming, UU. Disse kravene består delvis av krav som sikrer full likestilling i bruk (på områder hvor VTF ikke setter slike krav), og altså ikke virker diskriminerende, og krav som legger til rette for flere enn minimumskravene i VTF. Undersøkelsene er gjennomført ved at utformingen av de enkelte elementer i forbindelseslinjene (rampe, trapp, heis, dør etc.) fra bygningens inngang til utvalgte målpunkter (auditorium, kantine, bibliotek, toalett etc.) er kartlagt ved hjelp av registreringsverktøyet You-too. Bredder, stigninger, lysforhold, kontrastmarkeringer, terskler osv. er kartlagt. Samtidig er også tiltak for å bedre brukbarheten for alle vurdert. Tiltakene er til slutt satt i en tiltaksliste og kostnadsberegnet.

3.1 Hovedtrekk og anbefalinger fra kartleggingen

Generelt
Norges handelshøyskole består av to bygninger som er bygd sammen. Hovedbygg og Servicebygg. Paviljongen er et midlertidig bygg som forventes revet. Hovedbygningen er tilrettelagt med rampe i inngangspartiet og har heis og noen automatiske døråpnere. Korridorer i denne delen kan oppfattes som noe mørke. Servicebygningen har inngang i forbindelse med hovedbygningen. Denne er tilrettelagt med rampe. Bygningen har heis, også internt i biblioteket, og framstår som et lyst og godt belyst bygg.

3.1.1 Status for bevegelseshemmede
Inngangspartiene har ramper men kun en dør åpnes automatisk. Alle kortlesere er for høyt montert. 2 av heisene har for høyt montert betjeningspanel og en heis har tung heisdør. 1 av 5 toaletter er ikke stort nok ifølge VTF. Mange dører er tunge å åpne Noen terskler er for høye. Noen få dører er for smale.

3.1.2 Status for orienteringshemmede
Inngangsparti, noen korridorer og enkelte rom har for lite belysning. Trappene har for lite kontrast på trinnene. Hovedinngang mangler info tavle. Servicebygg har infotavle men denne er ikke taktil,( lesbar for synshemmede ved berøring). Dører er skiltet, ikke alle dører har dør nr. Verken skilting eller nr er taktile.

3.1.3 Status for miljøhemmede
Her er lite beplantning inne og noe ute. Det er ingen teppegulv inne og et fungerende ventilasjonsanlegg. Noen ansatte er plaget av tørr luft inne. Det er registrert røyklukt i en avdeling inne. Det er tillatt med hunder i bygningen.

3.2. Tiltak

Bevegelseshemmede:
Ramper bør omarbeides til tilfredsstillende stigning, og bør få håndlister i 2 høyder på begge sider.
Kortlesere og manøverknapper i heis bør flyttes ned.
Tunge dører bør få automatiske døråpnere eller justerte dørpumper
Høye terskler bør få påmontert kile.
Smale dører bør skiftes

Orienteringshemmede:
Trapper bør få håndlister i to høyder på begge sider.
Trapper og korridorer bør få tilstrekkelig belysning
Bygget bør skiltes helhetlig med taktile skilt.
Heis bør ha taktilt betjeningspanel.
Trapper bør kontrastmarkeres.

Rapporten innholder også en konkret tiltaksliste. Det er vurdert behov for tiltak for å bringe utformingen opp på et nivå som vil tilfredsstille VTF for nybygging. Dette betyr ikke at det er formelt krav om dette, men standarden i VTF brukes som en referanse for vurderinger. Det er videre identifisert tiltak for å tilfredsstille kravene til universell utforming der hvor VTF ikke dekker disse kravene fullt ut. Det er heller ikke krav til dette, men behovene skal identifiseres i forbindelse med kartleggingen. I rapportene er nødvendige tiltak for å bringe bygningene opp på den nevnte standard beskrevet uavhengig av mulige nytte/kostnad ved tiltakene. Noen tiltak vil derfor virke "overdimensjonerte". Rapportene inneholder imidlertid ikke prioriteringer, men er utelukkende et grunnlag for prioritering. Rapporten forutsettes fra registrators side å bli brukt som grunnlag ved eventuelle utbedrings- og ombyggingstiltak i bygget uavhengig av bakgrunnen for at disse iverksettes. Det er et mål å få gjennomført flest mulig av tiltakene som ledd i andre utbedringsarbeider fordi det vil være mest kostnadseffektivt.

3.2.1 Tiltak i uteområdet og inngangspartier
Atkomstvei fra offentlig transportmiddel - buss - er godt tilrettelagt og det er ellers mulig å bevege seg med rullestol i store deler av uteområdene. Det er ikke forslått tiltak her. Når det gjelder inngangspartiene er det her behov for mindre tiltak, der det vil bli prioritert å få flyttet kortlesere til riktig høyde, samt se på mulighetene for automatiske døråpnere. For høyt plasserte kortlesere er et gjennomgående problem som vil bli prøvd utbedret. Parkering Her er en parkeringsplass ved inngangen til hovedinngang og to ved parkeringsplass ved bom. Parkeringsplassene er for smal i forhold til krav om 3,8x5m. Plassene vil bli merket om.

3.2.2 Tiltak innendørs
Forbindelseslinjer inne
Flere korridorer har ikke tilstrekkelig belysning. Dette gjelder hovedsakelig områder i hovedbygningen. Det vil være et prioritert tiltak å få bedret belysningen i disse områdene.

Orientering/skilting
I rapporten pekes det på at det ikke er infotavle i hovedinngangspartiet for hovedbygningen og at flere dører er ikke nummerert. Ingen dører har taktil skilting. Det anbefales at bygningene skiltes om, med infotavle, etasjehenvisning og dørskilt/nr, til helhetlig skilting med opphøyd - taktil skrift. Etter at kartleggingen ble foretatt er det installert et system med elektroniske infotavler for å lette informasjon vedr bruk av auditoriene i egne bygg. Det vil være en prioritert oppgave å forbedre skiltingen, spesielt i hovedbygget. Det pekes i rapporten på at visuell alarm ikke er installert i bygningen. Det bør monteres i korridorer, lesesaler, auditorier og kantine osv.

Dører
Hovedtrekk for dører i bygningene er at det er en del dører som er tunge å åpne. Dører i forbindelseslinjer anbefales det å montere automatisk døråpner på. Noen terskler er for høye - over 2,5 cm. Det anbefales å montere kile på disse. Få dører er for smale. Det legges opp til at prioriterte dører som ikke holder mål, utbedres fortløpende.

Heiser
Det er registrert 4 heiser. Betjeningspanelene er for høyt montert og knappene er ikke taktile. Utskiftning ag flytting av paneler vil bli vurdert. En heis har dør som er tung å åpne. Dette er en perifer heis slik at utbedring her vil ikke bli prioritert.

Trapper
Her er flere trapper som må regnes å være hovedtrapper. Samtlige trapper mangler håndlist i 70 cm høyde. Trapp fra 1. til 2. etasje i servicebygget, og trapp i høyblokken har håndlist kun på en side. Alle trapper bør utstyres med håndlister i 2 høyder på begge sider. Alle trapper bortsett fra trapp i høyblokken har lite kontrast i trinnene. De bør kontrastmerkes.

Ekspedisjon/resepsjon
Her er flere ekspedisjoner i bygningen. Ekspedisjon i hovedinngang og studentekspedisjon har for høye skranker - 90cm og 111cm. Det bør vurderes å nytte høyderegulerbare skranker. Arealet i studentekspedisjonen er under omarbeidelse, og det vil bli tatt hensyn til universell utforming ved ny utforming av skrankene.

Toaletter for rullestolbrukere, HCWC
Det er ønskelig med HCWC i hver etasje og dette er ikke tilfelle i de fleste etasjene i høyblokken og i kjelleretasjen. Det vil bli bygget et HCWC i kjelleretasjen i løpet av året og arbeider med et HCWC i 6. et. er startet opp.

Seminarrom, kontorer, lesesaler, pc-stuer og møterom etc.
Printer/ kopimaskiner står enkelte steder for høyt slik at betjeningspanel kommer for høyt. Disse bør plasseres på lavere bord. Alle kortlesere i forbindelse med rom er for høyt montert, mellom 122 og 139 cm. Disse bør flyttes ned. Røyking på kontorer selv med lukket dør kan være sjenerende for mennesker som er ømfintlig for luftforurensing. Det ble registrert kraftig røyklukt i korridor i 7. etasje. Med enkelte unntak er rommene i henhold til VTF.

Auditorier, festsaler, vestibyler etc.
Auditoriene A102; Finn Kydland, B110; Aud C, B118; Dag Coward, B116; Aud 13 og B113; Aud 14 er med i registreringen. Ingen av disse har teleslynge. Det bør monteres og det bør også skiltes. Kortlesere utenfor samtlige rom er for høyt montert. Tiltak vil her bli vurdert.

3.3 Sikkerhet/evakuering

Sikkerhets- og arbeidsmiljørutiner ved NHH skal utformes slik at studenter med funksjonshemning beskyttes på lik linje med andre studenter. Det påligger høyskolen et særlig ansvar på dette området. Ved evakueringssituasjoner utenom ordinær åpningstid, kan det være vanskelig å kontrollere alle områder i bygget der studenter kan oppholde seg alene. Høyskolen må derfor vurdere om branninstruksen er tilstrekkelig mht bevegelseshemmede studenter. Utstyr for evakuering av bevegelseshemmede når heisene ikke kan brukes, er plassert på strategiske steder i byggene. Det kan være en utfordring for en bevegelseshemmet å få nødvendig bistand i en evakueringssituasjon. Dette kan stille krav om oppmerksomhet fra medstudenter i slike situasjoner.

4. Mer informasjon

Eksterne ressurser

  • SIB
    • Bolig
    • Sosionomtjenesten
  • Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter, UiB
  • Kjernestyret/NSU
  • Norges Handikapforbund
  • Studentenes sosialtjeneste UiT
  • Hjelpemiddelsentralene i fylkene
  • Trygdekontorene i kommunene
  • Norsk Lyd- og Blindeskrifts bibliotek

Litteratur:

Hovedbygg og Servicebygg Norges Handelshøyskole Rapport Universell Utforming Dato: 13.2.2006
Regjeringens gjeldende handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, T-1440, datert 23.11.04; Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder. Tekst