Kristofer Lehmkuhl - Høyskolens Far
Statsråd Kristofer Lehmkuhl (1855-1949) var en utrettelig forkjemper for NHH, og det er nok han, kanskje mer enn noen andre, som skal ha æren for at NHH ble etablert. Den store interessen for skolens ve og vel beholdt Lehmkuhl helt fram til sin død. Dette er grunnen til at man i dag med rette kan kalle Kristofer Lemkuhl Høyskolens far.
Navnet Statsråd Lehmkuhl er i dag sterkt assosiert med det bergenske skoleskipet med samme navn. Skipets historie begynte i Bremerhaven-Geestemünde, hvor hun ble bygget i 1914 og skulle fungere som skoleskip for den tyske handelsflåten. Etter 1. verdenskrig ble hun britisk krigsbytte og i 1921 ble hun hentet til Bergen av Kristofer Lehmkuhl for å fungere som skoleskip her. Skipet fikk navnet Statsraad Lehmkuhl og Bergens Skoleskib stod for driften frem til 1966. I 1967 reddet den bergenske skipsrederen Hilmar Reksten skipet fra å bli solgt til utlandet, og i 1978 donerte han Statsraaden til Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som siden den gang har eid og drevet skipet.
Lehmkuhl selv ble født i Bergen i 1855. Han var en dyktig elev som oppnådde gode akademiske resultater i tillegg til at han allerede da utmerket seg som en dyktig taler og debattant. Etter at skoletiden var over dro han til Tyskland og Storbritannia for å lære språk, øke sin forretningskompetanse og opparbeide seg kontakter som ville være nyttige i en framtidig forretningskarriere. Vel tilbake i Bergen engasjerte Lehmkuhl seg i familieselskapet som drev handel med fisk, og som 27-åring ble han i 1883 partner i selskapet. På den tiden var fisk definitivt den største eksportartikkelen for Norge, og ny teknologi i form av nye, raskere dampskip stod for den største endringen noensinne i denne flere hundre år gamle industrien.
Lehmkuhl tilpasset seg endringene ved å lansere nye produkter og definere nye markeder. På denne måten økte han selskapets lønnsomhet og det befestet sin posisjon som ledende innen norsk fiskeriindustri. Lehmkuhls første offisielle posisjon var som medlem av Selskabet for de Norske Fiskeriers Fremme, fra det ble stiftet i 1879. Selskapet hadde som sitt mål å utvikle og markedsføre norske fiskeribedrifter. I 1882 startet selskapet Norsk Fiskerimuseum i Bergen, gikk i bresjen for forskning innen fiskerinæringen og etablerte et bibliotek og kvartalstidsskriftet Norsk Fiskeritidende. Lehmkuhl ble styremedlem i selskapet i 1881, 26 år gammel og ti år senere overtok han ledervervet. I 1889 ble han varamedlem til børskomiteen i Bergen og i 1903 ble han utnevnt som dens leder, eller Børskommisær som den offisielle tittelen lød.
I tillegg til å bygge seg opp som vellykket forretningsmann var Lehmkuhl politisk aktiv. Allerede i 1886 var han de konservatives kandidat i lokalvalget, og ved valget i 1892 ble Lehmkuhl valgt inn i bystyret. Helt fra sitt første representantskapsmøte 30. januar 1893, følger han aktivt opp Høires tidligere agenda. Ordføreren på denne tiden er ingen ringere enn Christian Michelsen, som senere skulle bli det selvstendige Norges første Statsminister. I 1903 ble Lehmkuhl valgt inn som det første stortingsmedlem fra Bergen, og i 1905 spurte Michelsen Lehmkuhl om han kunne tenke seg å være med i den første regjeringen etter Norges løsrivelse fra Sverige i 1905. Lehmkuhl ble med i regjeringen som arbeidsminister og satt i tre dramatiske år, der den unge og nylig selvstendige nasjonen skulle ta kontroll over egen daglig styring og fremtidig utvikling.
I desember 1907 ble Lehmkuhl valgt inn i Det Bergenske Damskipsselskaps direksjon, og ble fra året etter direksjonsformann. Tre år senere ble han også ansatt som selskapets administrerende direktør og generalforsamlingen endret selskapets vedtekter slik at denne dobbeltrollen fra da av var lovlig og akseptert. Lehmkuhls forretningssans og lederprinsipper kom raskt til syne i selskapet. Strategien han utviklet og fulgte var basert på tre nøkkelprinsipper: ekspansjon, internasjonalisering og strategiske allianser. Da Lehmkuhl trakk seg ut av DBS som 81-åring hadde hans visjonære lederskap endret og utviklet selskapet fra å være et lite rederi til å bli et stort internasjonalt shippingselskap med evne til å overleve både krigsårene og den store depresjonen.
Lehmkuhl var en handlingens mann som foretrakk å utrette noe fremfor å begi seg inn i endeløse diskusjoner. Hans enorme pågangsmot for å sikre at den norske handelshøyskolen ble lagt til Bergen illustrerer denne filosofien. Lehmkuhl var en sterk forkjemper for etableringen av en norsk handelshøyskole i Bergen allerede fra 1900, og fra 1916 var han en viktig drivkraft i Foreningen til Oprettelse av Norges Handelshøiskole i Bergen. Arbeidet hans sikret ikke bare at skolen ble etablert, men også at den fikk sete i Bergen, byen som historisk sett var Norges handelshovedstad. Etter en lang og hard kampanje fikk han se sin drøm gå i oppfyllelse, og kunne 7. september 1936 åpne den nye skolen sammen med Haakon VII.
Foretaksetikk var viktig for Lehmkuhl. Han forfektet, bevisst eller ubevisst, de samme verdiene hans bestefar hadde lovet å være tro mot da han ved sin Geselleksamen på Bryggen i 1903 skulle bli "ein ehrsamer Kaufmann", en ærlig kjøpmann. I sin åpningstale til NHH i 1936 presiserte Lehmkuhl viktigheten av forretningsmoral for studentene:
"Det er ikke helt usedvanlig", sa han, "å høre handelens menn baktalt som en stand hvor der hersker andre begreper om rett og moral enn i andre stender. Der sier også at det er en overflødig klasse av mellemmenn. Jeg har levet så lenge og under så forskjellige forhold i livet, at jeg anser mig berettiget til å si et par ord derom. For det første at verden ikke kan undvære de menn som driver handel og omsetning, og dernest at den moral, den opfatning av hederlighet og rettskaffenhet, den rettlinjethet som hersker innen næringslivets verden, den holder fullt ut mål og kanskje mer enn det med de tilsvarende forhold i andre stender. Og det er kun naturlig. Det er på åpen og ærlig ferd at handelen kan bygges. Her må et ord muntlig eller skriftlig være et ord, og en mann en mann. Det er brådne kar i alle, men det går ikke an å si som jeg hørte om en mann som stod høit på samfundets embedsstige. Han blev minnet om hva han hadde lovet en ansøker. Dertil sa han: "Men jeg har ikke gitt noget skriftlig løfte!"
Lehmkuhl avsluttet talen sin med inspirerende ord til de nye studentene: "I skal skape Eder en stilling i livet, men samtidig skal den høie streben der ligger bak Eders virke, det skal være å gavne det land og det samfund hvori I er satt til å arbeide. Det er samfunnsånd og borgerånd som skal være ledetråden i all Eders ferden."
Kristofer Lehmkuhl ble tildelt Storkorset av St. Olavs Orden for sin innsats, og fortsatte å interessere seg sterkt for NHH. Han var blant annet formann i Foreningen for NHH i Bergen helt til sin død i 1949.
NHH har hedret Kristofer Lehmkuhls minne ved å holde en årlig forelesning i hans navn for studenter, faglig stab og inviterte gjester. Forelesningen holdes så nært som mulig opptil Lehmkuhls fødselsdag 26. september. Studentforeningen har også hedret Lehmkuhl ved å gi den nye treningshallen på høyskoleområdet navnet Lehmkuhlhallen.
En statue til minne om Statsråd Lehmkuhl er også satt opp foran NHHs hovedbygning. Der rager Lehmkuhl på en egen liten høyde med god utsikt mot Bergen havn, hvor skoleskipet som er oppkalt etter ham har sin base.
