Karl Borch: En drivkraft bak forskningsutviklingen på NHH
 |
|
| Professor Karl Borch, 1919 - 1986 | |
Utviklingen innen forsikringsøkonomi de siste tiårene er et godt eksempel på samhandling mellom abstrakt teori og anvendt forskning. De tidlige bidragene til Karl Henrik Borch, fra 50-tallet og utover, utmerker seg på alle områder i denne utviklingen.
Karl Borchs liv var begivenhetsrikt og til tider fylt med eventyr. Han ble født i Sarpsborg i 1919, og tok artium i 1938. Deretter begynte han å jobbe i forsikringsbransjen samtidig som han studerte ved Universitetet i Oslo. Som for så mange andre i hans generasjon, avbrøt 2. verdenskrig studietiden, og i 1941 flyktet han til Storbritannia. Der var Borch først tilknyttet utenriksavdelingen til den norske eksilregjeringen før han tilbrakte tre år i de norske styrkene i utlandet. Etter krigen dro han tilbake til Norge hvor han i 1947 ble ferdig med hovedfag i forsikringsmatematikk.
Borch begynte deretter å jobbe i forsikringsbransjen igjen, men det varte ikke lenge. I august 1947 markerte utnevnelsen som Science Liasion Officer i UNESCO med tjeneste i Midtøsten, starten på en ny periode i Borchs liv. Han beholdt denne stillingen til 1950, og da fulgte nye FN-utnevnelser. Stillingen som Technical Assistance Representative i Iran hadde Borch i perioden 1950-51, deretter fulgte noen år i UNESCO igjen fra 1952, denne gangen i Afrika sør for Sahara. Fra 1955 til sommeren 1959 var han ansatt hos OECD i Paris med ansvaret for avdelingen for produktivitetsstudier.
Borchs yrkesliv gir så langt få indikasjoner på en fremtidig akademisk karriere. Et unntak er kanskje vårsemesteret 1953, som han tilbrakte som forskningsassistent ved Cowles Commission for Resarch in Economics ved Universitetet i Chicago. Det var på den tiden verdens ledende senter for anvendelse av matematiske og statistiske metoder i økonomisk forskning. Her møtte Borch noen av verdens ledende økonomer, og publiserte en artikkel i Econometrica om effektene av etterspørsel etter forbruksvarer som et resultat av endringer i inntektsfordeling.
I 1959 tok han det viktige steget inn i den akademiske verden. Muligheten bød seg på NHH ved at høyskolen fikk en stilling med ansvar for forsikring. Borch fikk først et stipend knyttet til stillingen og brukte denne treårsperioden til å ta sin doktorgrad ved universitetet i Oslo i 1962. I 1963 ble Borch utnevnt til professor i forsikring ved NHH, en posisjon han beholdt helt til sin tidlige død i 1986.
Steget over i den akademiske verden må ha blitt sett på som et ganske risikabelt ett, både for ham og for NHH. Borch var 40 år gammel og hadde liten akademisk bakgrunn, men han tok vel imot utfordringen. I løpet av de første årene av hans ”virkelige” forskningskarriere skrev han den første av en lang rekke viktige paper, som plasserte ham blant verdens ledende fagfolk innen hans område.
Borch kjente til de nyere teoretiske arbeidene på sitt område, og forsto både viktigheten og betydningen deres, så vel som begrensningen, på en tid da få økonomer enda hadde anerkjent dette. Et viktig bidrag som hans tidlige arbeid stod for var å utlede testbare implikasjoner fra den abstrakte, generelle likevektsmodellen for markeder av tilstandsbetingete fordringer.
Borch skrev ikke bare om forsikring. Likevel kan man si at størstedelen av produksjonen han sto for etter at hans akademiske karriere tok til, er sentrert rundt temaet usikkerhet i økonomien. Mange av tankene han presenterte rundt usikkerhet ble formulert i den populære boken The Economics of Uncertainty, utgitt i 1968 av Princeton University Press og senere oversatt til spansk, tysk og japansk. Bakgrunnen for akkurat dette arbeidet var ganske spesiell. Borch besøkte Univeristy of Califorinia i Los Angeles, hvor han skulle holde noen forelesninger i forsikringsøkonomi. Temaet tiltrakk seg ikke stor oppmerksomhet blant studentene den gangen og bare et par studenter hadde meldt seg på kurset. Borch skiftet markedsføringsstrategi og omdøpte kurset til The Economics of Uncertainty. Etter det kom det en passelig gruppe studenter, kurset ble holdt, med små endringer, og en velkjent bok ble resultatet. Dette illustrerer denne nære sammenhengen mellom usikkerhet og forsikringsøkonomi, i alle fall sett fra Borchs perspektiv.
I sine påfølgende publikasjoner relaterte Karl Borch ofte avanserte teoretiske resultatet til mer trivielle observasjoner, noen ganger på en meget underholdende måte, og viste de yngre generasjonene et glimt av hans personlige sjarm og humoristiske sans .
Borch var med på å etablere broen som knytter sammen reassuransemarkedet og kapitalverdimodellen (CAPM), som blant annet hans tidligere student Jan Mossin var med på å utvikle. Selv om Borch var veldig bevisst på de strenge forutsetningene CAPM bygger på, brukte han den ofte som illustrasjon og påpekte at ”anvendelsen av CAPM har gitt oss dypere innsikt i finansmarkedenes funksjoner.”
Mye kan sies om Karl Borchs betydning for NHH. Hans utnevnelse som professor traff tilfeldigvis sammen med den store ekspansjonsperioden i 1960-årene, som forandret NHH fra en liten til en relativ stor institusjon av sin type. For den generasjonen som var tilknyttet NHH som forskningsassistenter denne perioden, hadde Borch enorm innflytelse både som lærer, rådgiver og rollemodell. Han holdt sine første forelesninger på lavere nivå, og var veileder for en lang rekke kandidater på høyere avdelings- og doktorgradsnivå. Som veileder oppfordret han sine studenter til å studere i utlandet, og brukte sitt store nettverk med internasjonale kontakter til å hjelpe dem å komme inn på de beste stedene. Han oppfordret dem også til å heve sine egne ambisjoner mot å publisere i internasjonale tidsskrifter.
Den internasjonale anerkjennelsen NHH nyter i dag er basert på den fundamentale innsatsen Borch gjorde i sin periode. Han hadde naturlig nok innflytelse på den yngre garde undervisere og en stund var NHH kjent som stedet der ”alle” var opptatt av usikkerhet. Da NHHs ærespris for fremragende forskning skulle deles ut for første gang i 1986 var Borch det naturlige valget, både for sin egen forskning og som inspirasjon og oppmuntring i forskningsmiljøet.
Karl Borch var medlem av et stort antall profesjonelle organisasjoner, tok del i deres aktiviteter med stor entusiasme og presenterte sine ideer i et stort antall forelesninger, diskusjoner og skriftlige bidrag. Borch ble en av drivkreftene bak utviklingen, utvidelsen og kredibiliteten til Geneva Association etter at han deltok der for første gang i 1973. Kvaliteten på arbeidet hans ledet til en invitasjon om å holde den fjerde årlige forelesning, ”Annual Lecture”, i organisasjonen i 1980. I 1900 hedret de hans minne ved å publisere Risk, Information and Insurance, Essays in the Memory of Karl H. Borch. Borch ble også invitert til Royal Statistical Society i London, hvor han presenterte The Theory of Risk, publisert med diskusjon i deres prestisjefylte forening.
I tillegg til det arbeidet som allerede er nevnt, bør hans pionerarbeid med Pareto-optimal risikodeling i reassuranse som åpnet et nytt felt innen aktuarfaget trekkes fram.Borch stod også for viktige bidrag til anvendelsen av spillteori i forsikringsøkonomien. Spesielt forklarte han forhandlingsløsningen til Nash i et reassuransesyndikat og analyserte "moral hazard"-problemet i forsikring ved hjelp av en Nashlikevekt i miksede strategier.
I løpet av sin professorkarriere fra 1962 til han døde i desember 1986 stod Borch for over 150 bidrag til vitenskapelige tidsskrift og konferanser, inkludert tre bøker. Da han døde, arbeidet Borch med et utkast til en lærebok i forsikringsøkonomi. Dette manuskriptet, supplert med noen av hans tidligere paper, ble senere publisert som ”Economics of Insurance”. Denne boken ble oversatt til kinesisk i 1999.
