Samlinger/struktur

Programmet består av i alt 25 dager fordelt over 9 samlinger - totalt ca. 150 undervisningstimer.

1. Introduksjonssamling
På denne samlingen skal deltakerne bli kjent med hverandre og med studiet. Hensikten er først og fremst å etablere et læringsmiljø. Temaet lederutdanning blir også viet oppmerksomhet for å etablere rammene for studiets mål, fremdrift og arbeidsmetoder. Til sist vil sentrale perspektiver og teorier om ledelse bli presentert og diskutert.

Samlingen bereder grunnen for den utviklingsprosessen som skal bidra til at deltakerne får bedre rolleforståelse, bevissthet omkring egen lederatferd, evne til å håndtere usikkerhet og stress, samt økt trygghet og mot i lederrollen

Mellom samling 1 og 2:
AFF 360 evaluering
Individuell samtale med konsulent

2. Samling: Organisasjon og organisasjonsteori
Denne samlingen fokuserer på ulike former for, og ulike sider ved organisasjoner som har særlig relevans for utøvelsen av lederskap i skolen. Det blir lagt særlig vekt på organisasjoners samtidige behov for fleksibilitet og forutsigbarhet, samt teori som forholder seg til mangfoldet og dynamikken som skoler er typiske eksempler på. Legitimitetsaspektet ved skolens særegne virksomhet og stilling i samfunnet, og hvordan dette har betydning for ledelse i skolen, blir utdypet. Det vil også bli belyst hvordan rektor har en viktig oppgave i å skape samhold og gode samarbeidsrelasjoner i skolekollegiet, og skape et klima for konstruktiv konflikthåndtering. Utvikling og sammensetning av kompetanse, rekruttering og medarbeidersamtaler er andre viktige områder som vil bli tematisert.

Etter denne samlingen skal deltakerne ha en god forståelse for ulike organisasjonsformer og viktige forhold til ulike aktører i skolens omgivelser . Spesielt utdypes hvilke formelle planer, lover og regler som er førende for skolens virksomhet, og hvordan disse kan ivaretas og iverksettes, samt arbeidsmiljølovens bestemmelser i forhold til virksomhet i skolen.

Mellom samling 2 og 3: Rolleanalyse

3. samling: Skoleledelse
Skolesektoren er i endring. Liberalisering, nye krav til undervisning, evaluering og ledelse skissert i St. melding nr. 31. ”Kvalitet i skolen” (2007- 2008) har medført en rekke muligheter og utfordringer for ledere og ledelse i skolesektoren. Spesielt settes fokus på læringsresultater og læringsmiljø i skolen, og rektors rolle for å ivareta og videreutvikle disse områdene.
På denne samlingen vil vi se på temaer som pedagogikk, kvalitet, evaluering, elevtilfredshet og mobbing i forhold til verdier, personale og andre ressurser. Erfaringer fra andre nasjoner når det gjelder slike forhold blir også diskutert.

Samlingen skal gi deltakerne oppdatert innsikt i nyere læringsteori, pedagogiske/didaktiske teorier og teorier om læringsbetingelser. Dette skal settes i sammenheng med skolens samfunnsoppdrag, herunder planer, lover og forskrifter, samt læringsmiljøet og ulike verktøy for å utvikle og evaluere dette.

4. Samling: Kultur og verdier i organisasjoner
Alle virksomheter, også skoler, er ikke bare strukturerte organisasjoner. De utgjør også små samfunn av mennesker som er forskjellige, som forandrer seg og som utvikler egne kulturer og miljøer. Helt siden 1920-tallet har en vært oppmerksom på at disse sidene ved bedriftene har stor betydning for produktivitet, trivsel og kvaliteten på arbeidsinnsatsen. I tillegg har en blitt stadig mer oppmerksom på at mennesker tar med seg hele personen til arbeidsplassen, ikke bare kompetansen og motivasjonen. Dette har vist seg i en rekke konkrete atferdsmønstre som kan ha både positive og negative konsekvenser for virksomheten og dens målsettinger Føringer og tiltak i St. melding nr. 31 ,”Kvalitet i skolen” (2007- 2008), utfordrer og vil til dels kunne kollidere med sentrale verdier og etablerte kulturer i skolen. Et nærliggende eksempel på dette er den tydelige og aktive lederrollen rektorer er forventet å ta og utnytte ved endrings- og utviklingsarbeidet i et egalitært lærerkollegium. Etter denne samlingen skal deltakerne være i stand til å analysere og bearbeide organisasjonskulturer. Videre ha fornyet innsikt i hvilke spesielle utfordringer kulturell endring innebærer i forbindelse med utviklingen skolesektoren er inne i generelt, og rektors rolle og betydning i denne prosessen spesielt

5. Samling: Økonomi, styring og utvikling
Ledelse handler i stor grad om måloppnåelse ved hjelp av begrensede ressurser, samtidig som at kostnadskontroll i seg selv alltid vil være noe som må oppta enhver med lederansvar. Det økonomiske perspektivet er derfor vesentlig på alle ledernivåer i skoler. Videre er bruk av statistikk og forskningsmateriale sentrale virkemidler for utvikling av læringsmiljø, bedre læringsresultater og kvalitetsutvikling. Dette stiller krav til rektorers kompetanse på dette område, både når det gjelder ulike metoder for datainnsamling, typer datamateriale, samt analyse og tolkningen av dette.

Etter denne samlingen skal deltakerne ha bedre forståelse for økonomi i sammenheng med andre styringsparametere, som for eksempel brukertilfredshet, læringskvalitet og pedagogikk generelt. Spesielt vektlegges hvordan måling og evaluering kan representere viktige virkemidler i forhold til strategisk organisasjonsutvikling og målstyring innenfor skolen.

Første eksamen

6. samling: Makt og legitimitet

For mange er ledelse synonymt med bruk av makt. Utøvelse av lederskap betinger bruk av makt, og denne kan forstås som en funksjon av maktbaser. Eksempler på maktbaser er kompetanse, informasjon, ressurskontroll, personlige egenskaper og politiske kontakter. I denne modulen blir fenomentet makt problematisert og kritisert, generelt og i en skolekontekst spesielt. En interessant innfalsvinkel er hvordan reformer i skolesektoren og utviklingstrekk i samfunnet for øvrig, påvirker maktforholdene mellom sentrale aktørgrupper; elever, lærere, skoleeier, interesseorganisasjoner, politikere og sentrale myndigheter.

Etter samlingen skal deltakerne ha større innsikt i hva som gir makt i skolen i lys av ulike reformer og øvrige utviklingstrekk, konsekvenser av å anvende makt, og nødvendigheten av å bruke makt som leder.

Mellom samlinger: Individuelle samtaler med konsulent

7. samling: Endring og omstilling
Organisasjoner som skoler utvikler ofte sosiale forsvar i form av strukturer og rutiner som er effektive i driftsfasen. Ved endring og omstilling kan de utgjøre problematisk motstand. Dette er sentrale problemstillinger i den fasen skolesektoren for tiden er inne i, med stor grad av innovasjon og fornyelse. Slike mekanismer må adresseres fordi de har en adaptiv funksjon, både når det gjelder intern integrasjon og hvordan skolen som institusjon tilpasser seg og håndterer nye krav og forventninger fra sine omgivelser. I tillegg er det et viktig område hvordan rektorer kan legge til rette for utvikling, læring og innovasjon på organisasjonsnivå. Etter denne samlingen skal deltakerne ha en bedre forståelse for sammenhengen mellom eksterne politiske og institusjonelle drivkrefter for endring og interne endringsmekanismer i skolen. De skal også ha kjennskap til og forutsetninger for å anvende sentrale modeller for endringsledelse og utviklingsprosesser, tilpasset de utfordringene skolen står overfor.

8. samling: Kunnskapsledelse
Kunnskapsarbeidere stiller spesielle og store rav til ledelse, mens mye tradisjonall kunnskap om ledelse er tilpasset forutsetningene i tradisjonall industriell virksomhet. Skolen representerer en typisk kunnskapsorganisasjon, hvor medarbeiderne er svært faglig orientert og skolert både praktisk og teoretisk. Det som produseres er kunnskapsutvikling og læring på ulike nivå. Ulike tiltak som økt bruk av IKT, nye systemer for måling av læringsresultater og fornyet pedagogikk stiller større krav til rektorer og lærere. Dette omfatter utvikling og forvaltning av skolens kunnskap om nye verktøy og pedagogiske tilnærminger. I tillegg er det kritisk å skape forståelse, eierskap og endret atferd hos så vel formidlere som mottakere av ny kunnskap (lærere og elever). Denne samlingen tar utgangspunkt i de særlige kravene til ledere som skal forholde seg til denne typen arbeidskraft. Dette settes i sammenheng med ulike sider ved ”Kunnskapsløftet” og økt fokus på kvalitet i skolen. Samlingen skal gi deltakerene innsikt i hvilke utfordringer ledelse av kunnskapsarbeidere medfører og hvordan de som ledere bedre kan utnytte den informasjonen som de kontinuerlig kommer i berøring med og skal forvalte til skolens beste.

Andre eksamen

9. samling: Presentasjon av gruppeoppgaver