Hansen blant de fremste
I 1973 fikk professor Terje Rein Hansen Lanchester-prisen. I dette intervjuet snakker han om de tidlige årene i sin lange forskerkarriere ved NHH. Om tildelingen av den prestisjetunge prisen, om inspiratoren Karl Borch, studieårene ved Yale og drømmen om det store kuppet.
Terje Hansen fikk prisen sammen med professor Herbert E. Scarf ved Yale University for boken "The Computations of Economic Equilibria". Hansen er den eneste skandinav som har mottatt denne prisen.
Lanchester-prisen blir gitt av Institute for Operations Reasearch and Management Science (INFORMS), den ledende profesjonelle og akademiske organisasjonen på området, for "det beste bidraget til forskning innen operasjonsanalyse, publisert på engelsk." Prisen, som er høyt aktet, ble etablert i 1954 til minne om Frederick W. Lanchester, en av pionerene innen fagområdet operasjonsanalyse.
Operasjonsanalyse anvender avanserte analytiske metoder for å forbedre beslutningstakingsprosessene i organisasjoner og bedrifter. Teknikker som matematiske modeller og datamodellering blir brukt til å analysere komplekse situasjoner fra den virkelige verden, og hjelper ledere til å ta effektive beslutninger, utvikle mer produktive systemer og optimalisere driften.
Karl Borch – et forbilde
Hansen var ferdigutdannet siviløkonom fra NHH i 1963, og begynte å jobbe i bank. Etter halvannet år i Bergens Privatbank lokket forskningen ham tilbake til NHH og en akademisk karriere. På den tiden var ikke forskningsfokuset særlig sterkt på NHH, men professor Karl Borch utmerket seg som en fremragende forsker.
– Borch var en åndelig leder for de yngre forskerne ved NHH på den tiden. Han var en internasjonalt anerkjent forsker innenfor sitt fagområde, sier Hansen.
Det var innflytelsen til Borch som for eksempel fikk personer som Jan Mossin, en av opphavsmennene til kapitalverdimodellen, til å dra fra NHH til USA for doktorgradsstudier.
Borch hadde også stor påvirkning på Hansens beslutning om å dra fra NHH til Yale sammen med sin kone, sommeren 1965, for å starte doktorgradsstudier der. Hansen rakk ikke søknadsfristen for opptak til programmet, men Borch avbrøt en tur til California og dro derfra til Yale for personlig å sørge for at Hansen ble tatt opp ved universitetet. Dette viser den innflytelsen og respekten Borch hadde også i det internasjonale akademiske miljøet.
Om å lære blant de beste
Mange av professorene som underviste ved Yale da Hansen studerte der var datidens ledende krefter innen det økonomiske fagområdet. Tre av Hansen professorer fra den tiden har senere fått nobelprisen i økonomi. Av disse samarbeidet Hansen spesielt nært med professor Tjalling C. Koopmans, som fikk prisen i 1975.
Atmosfæren ved Yale var spesiell. Hansen husker tilbake og forklarer:
– Det var et veldig prestisjefylt sted å studere. Det ble produsert forskning av meget høy kvalitet, og det var knyttet store forventninger til studentenes innsats og resultater.
En semesteroppgave fra et av Hansens doktorgradskurs ble senere publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet International Economic Review.
Hansen valgte likevektsteori som tema for sin doktorgradsavhandling, og professor Herbert E. Scarf var veileder. Avhandlingen var matematisk avansert, og fokuserte på å utvikle metoder for å kalkulere likevekten i en økonomi. På den tiden var det vanlig å bruke seks år på doktorgradsstudiet, men som så mange andre norske studenter i USA, fullførte Hansen på tre år av økonomiske årsaker.
Forskning i verdensklasse fra Bergen
Selv om han var veldig fristet til å bli i USA, valgte Hansen å returnere til Bergen etter å ha fullført studiene ved Yale. Han ble utnevnt som førsteamanuensis ved NHH i 1968 og ble professor her i 1972.
Hansen beholdt tilknytningen til Yale som Resarch Fellow ved Cowles Foundation etter at han kom tilbake til Bergen og NHH. Stillingen var ulønnet, men gjorde det mulig for Hansen å fortsette å jobbe sammen med noen av verdens beste forskere innen økonomi.
Dette samarbeidet med Yale gjorde at Hansen arbeidet sammen med sin tidligere veileder Scarf om boken "The Computation of Economic Equilibria", som de senere fikk Lanchester-prisen for. Scarf hadde utviklet en metode for å kalkulere likevektspriser, men den var ikke særlig anvendbar. Hansens doktoravhandling ved Yale beskrev en alternativ metode for å kalkulere likevektspriser som var mye mer praktisk anvendbar enn Scarfs metode. Boken er en presentasjon av deres felles arbeid på dette området og inneholder også praktiske anvendelser av metoden. INFORMS beskrev boken som “the first comprehensive treatment of an idea, currently under intense development, which permits the constructive computation of approximate fixed points of continuous mappings"
Drømmen om det store kuppet
Hansens fortsatte sitt nære samarbeid med fagstaben ved Yale også på andre områder.
Hansen husker en historie fra denne perioden, der han ble bedt av ledelsen av Cowles Foundation å presentere en modell av aksjemarkedet som han hadde utviklet, for den amerikanske investeringsbanken Morgan Guaranty Trust, i dag bedre kjent som JP Morgan Chase. Morgan Guaranty Trust var på den tiden en viktig sponsor for Yale. Presentasjonen var ment som et PR-tiltak fra Yales side.
Det hadde tatt ukevis å teste modellen, og Hansens nygifte forskningsassistent Lars Mathiesen, nå professor og prorektor ved NHH, måtte overnatte på datarommet i ukevis for å sørge for at programmet ble restartet hver time. Modellen fungerte svært godt for det amerikanske markedet under testingen.
Etter en rekke innledende møter med bankens konsulenter, ble Hansen kalt inn til et møte med ledelsen i bankens hovedkvarter på Manhattan, New York. Etter at møtet, som var planlagt å vare en halvtime var strukket til flere timer, var bankens ledelse så imponert at de bestemte seg for at denne modellen ville de ha. Hansen smiler nå når han husker tilbake på hvordan han etter møtet dro til en av verdens mest eksklusive gullsmedforetning, Tiffany’s, for å kjøpe gave til sin kone, overbevist som han var om at tidenes avtale snart var i havn. Uheldigvis gikk det like etter mot børskrakk og Morgan Guaranty Trust var ikke lenger interessert i modeller av aksjemarkedet.
Verdiskaping for norske bedrifter
Etter å ha returnert til Bergen innså Hansen at mange av elementene modellen hans bygget på kunne brukes innen markedsføring. Han redesignet modellen og presenterte den for Lilleborg. Den nye modellen skulle hjelpe bedriftene til å allokere sine reklamekroner mer effektivt mellom ulike medier.
Lilleborg var så fornøyd med modellen at selskapet brukte den i mange år, og mener den bidro sterkt til deres suksess med å slå det verdensledende merket Colgate i det norske markedet. Den ledende brevskolen i Norge brukte også modellen til å planlegge sin markedsføring, noe som førte til en så stor og uventet tilstrømming av interesserte at registreringssystemet deres brøt sammen.
Den vellykkede praktiske anvendelsen av modellen førte til et annet problem for Hansen. Han begynte å tjene så mye penger på selskapenes bruk av modellen hans, at skatten på denne ekstrainntekten steg til hele 75 prosent. Hansen ble dermed interessert i det norske skattesystemet, noe som førte ham over til hans nåværende forskningsfelt, skatt og personlig økonomi.
Se vestover, unge forsker
Nesten alle fra NHH som valgte å dra til USA på 1960- og 70-tallet for å ta doktorgrad har siden utmerket seg innen sine felt, mener Hansen.
–Å være doktorgradsstudent i USA var et hardt liv. Vi arbeidet seks og en halv dag i uken, under hardt press siden vi ikke visste om vi ville lykkes, sier han.
Ikke alle returnerte til NHH, men de som gjorde det, kom tilbake med nye ideer og et internasjonalt kontaktnett. De ble også frontfigurer for NHH ved å spre skolens navn internasjonalt og ved å sette kvalitetsstempel på NHH-studentene.
Hansen er fremdeles tilhenger av å sende noen av NHHs lovende forskerrekrutter til USA for å ta doktorgrad der, på grunn av den høye kvaliteten på doktorgradsprogrammene ved de beste universitetene i USA.
Han mener at fordelene både for forskerrekruttene som drar ut, og for NHH, er store. Forskerrekruttene får et internasjonalt perspektiv, andre forskningsimpulser og et internasjonalt kontaktnett som de bringer med seg tilbake til NHH. NHH har fordel av nye forskningsimpulser, et utvidet internasjonalt nettverk og en sterkere internasjonal profil. Selv om noen ikke kommer tilbake kan de, slik som nobelprisvinner Finn E. Kydland, likevel beholde sterke bånd til NHH og på den måten være gode ambassadører for skolen.
Hansen synes det er beklagelig at tradisjonen med å sende lovende kandidater til USA for doktorgradstudier har svunnet hen siden Borchs dager. Nå mener han det kanskje er på tide å ta opp igjen denne tradisjonen på NHH.
