Forskning og fagmiljø

Du er her: › › ›

Norges Handelshøyskole Biblioteket - årsmelding 2000

INNLEDNING

Biblioteket har i 2000 hatt fokus på service, bemanning, arbeidsfordeling og økonomi.

Budsjettene skal dekkebehov og ønsker fra mange ulike brukergrupper.Biblioteket tar vare på historien, samtidig som vi er fremtidsrettet og åpen for nye muligheter og utradisjonelle løsninger.

En stor utfordring for biblioteket er å lære brukerne opp til å utnytte informasjonsressursene på en god måte, både i undervisning og forskning.

Biblioteket ønsker>å bli bedre integrert og mer synlig i organisasjonen. Vi arbeider med fornyelse av bibliotekets strategi og handlingsplan.Sentralt i dette arbeid står brukerne med sine ønsker og krav.

Et uttrykk for dette er bibliotekets overordnede målsetting :

Norges Handelshøyskoles bibliotek skal samle og

gjøre tilgjengelig informasjon for å bidra til å høyne kvaliteten på

forskning og utdanning innen økonomiske fagområder.

Bergen februar 2001

Magnhild Bøyum Aase

Hovedbibliotekar

INNHOLDSFORTEGNELSE

NYTT I ÅRET SOM GIKK

BEMANNING OG DRIFT

På kollegiets møte i april ble bibliotekets budsjettsituasjon for 2000 behandlet. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som skulle foreta en gjennomgang av bemanning og drift for biblioteket med sikte på et mer avklart strategisk grunnlag for budsjettering. Det ble levert en rapport til kollegiets møte i november. På møtet ble det bl.a. fattet vedtak om at lønn og drift skulle disponeres som en samlet ramme og at det skulle gis et øremerket tilskudd til tidsskrifter. Det var stor enighet om at tidsskriftsamlingen, enten i papirform eller elektronisk, er en forutsetning for et godt forskningsbibliotek. Det ble også satt fokus på forholdet mellom biblioteket og instituttsamlingene.

For å få mer penger til drift har en ledig stilling stått ubesatt.

SERVICEERKLÆRING

Alle administrative enheter ved NHH har skrevet serviceerklæringer som ble vedtatt i kollegiet i november.Bibliotekets serviceerklæring er tilgjengeligpå hjemmesidene:

http://www.nhh.no/bib/norsk/service.htm

Etter ett år skal det gjennomføres en brukerundersøkelse for å se om forventningene til service er blitt innfridd.

STRATEGI

Biblioteket begynte på en nødvendig revisjon av målsetting og strategi. Et nytt og mer kortfattet strategidokument er utarbeidet og vil bli fulgt opp med handlingsplaner.Strategidokumentet er tilgjengelig på hjemmesidene:

http://www.nhh.no/bib/norsk/strategi.htm

BETALING FOR FJERNLÅN

Vi tok raskt i bruk det nye faktureringssystemet i BIBSYS, og har tilpasset dette med interne rutiner. Vi varslet at vi fra 01.10.00 ville ta betalt for fjernlån av bøker, med fakturering i 2001.

TIDSSKRIFTER

Vi besluttet å bruke én agent for alle utenlandske tidsskrifter fra 2001.Tilgangen til de elektroniske tidsskriftene via hjemmesidene er forbedret.

FLYTTESJAU

Til tross for nybygg(1995) har det lenge vært plassmangel på hyllene.Vi har foretatt store forskyvninger i samlingene og flyttet en god del til fjernmagasin og kompaktmagasin.

OMINNREDNING

Et tidligere ekstrahjelpkontor er blitt innredet til kombinert møte- og kursrom med videokanon.

NHH og BIBLIOTEKET

Hovedmål: Biblioteket skal kontinuerlig vurdere sin egen rolle og tjenester i samarbeid med Høyskolens ledelse.

Bibliotekfaglig Råd ble utvidet slik at alle instituttene nå er representert. SNFs brukerforum er lagt ned og BFR har fått ett nytt medlem fra SNF. Rådet hadde to møter i 2000 og behandlet følgende saker:Strategiplattform for universitetsbibliotekene og de vitenskapelige høgskolebibliotekene,NHH bibliotekets strategi og prioriteringer, Programvare til organisering og arkivering av referanser,Mandat for Bibliotekfaglig Råd, Gjennomgang av bemanning og drift for biblioteket, Bibliotekets serviceerklæringsamt diverse orienteringssaker.

Hovedbibliotekar orienterte om bibliotekets tjenester på et møte for instituttsekretærene.

Biblioteket katalogiserer instituttsamlinger etter ønske fra instituttene.

Hovedbibliotekar er med i administrativ ledergruppe som møtes 2-3 ganger i semesteret.

I forbindelse med arrangementer (seminarer, konferanser etc.)på Høyskolen, følger biblioteket som regel opp med utstillinger.

Vi lager utstilling i forbindelse med utdeling av Nobelprisen i økonomi.

«Jule(b)ord i biblioteket» er blitt en populær tradisjon.Fredag 1.12. inviterte biblioteket på gløgg, pepperkaker og utstilling av nye bøker.

Representasjon i styrer og råd internt på NHH

Arbeidsmiljøutvalget (Hitland medlem, Seterås varamedlem)

Bibliotekfaglig Råd (Hitland og Belsvik (tom sept.) medlemmer, Amundsen og Jensen varamedl.). Jensen medlem fom okt.

Høyskolerådet (Aase, Henriksen og Hafstadvaramedl.)

IT-rådet (Hafstad leder, Steen varamedlem)

IT brukerforum (opprettet sept. 2000) (Steen medlem)

Norsk Forskerforbunds lokallag ved NHH (Seterås styremedlem, Grindheim varamedl.)

NTL – avd. NHH(Steinum leder, Fjose sekretær)

Opplæringsutvalget (Hafstad varamedl.)

Research and Publications redaksjonen (Fjose medlem)

Samarbeidsutvalget (Steinum medlem)

Tilsettingsrådet for tekniske og administrative stillinger (Steinum og Aase medlemmer)

Verneombud for servicebygget (Hitland)

Stiftelser tilknyttet NHH

SNFs Råd (Aase medlem)

BRUKERNE

Hovedmål: Biblioteket skal til enhver tid imøtekomme brukernes informasjonsbehov.

Statistikken viser en nedgang i det totale utlån på 5,3 %(både lokale lån og fjernlån av bøker og kopier). Brukerne kan benytte seg av bibliotekets informasjonstilbudvia hjemmesidene på Web, uavhengig av sted og tid. Vi mangler fullstendig statistikk over denne bruken.

Tidsskrifter i papirutgave, referansebøker og årsmeldinger må brukes i biblioteket. Vår opptelling viser et lesesalslån på4.194.

Leseplassene har til enhver tid vært godt belagt. I eksamenstiden har studentene stått i kø utenfor biblioteket om morgenen. Tallene viser at 180.557personer besøkte biblioteket i fjor,gjennomsnittligca. 643 personer pr.dag.Dette er en nedgang på 4% fra 1999. Stadig flere av bibliotekets tjenester er tilgjengelige fra kontorer, PC-rom og hjemme PCer.

Avisene trekker mange brukere til biblioteket.

Utstillingen «Nye bøker» har en god og synlig plassering, og får stor oppmerksomhet.

Selv om fjernlånet har gått ned med 5,3% er vi fremdeles netto bidragsyter til andre bibliotek i fjernlånssamarbeidet. Vi sendte ut nesten tre ganger så mye til andre enn det vi selv mottar som lån og kopier.Innlån fra andre bibliotek har gått ned med23 %.

Våre egne lånere hadde stor forståelse for purregebyret da det ble innført, og purringene gikk mye ned første året. Nå er de blitt vant til gebyret og vi ser en liten økning .Vi sendte ut 10.133 purringer i 2000, mot 9.230 purringer i 1999, en økning på 8,9 %.

Besøkende i biblioteket pr. åpningsdag:

År	1995	1996	1997	1998	1999	2000
Antall	440	727	854	600	670	643

Lånevirksomheten:

År	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000
Lån+kopier – totalt	53.602	54.529*	43.832*	53.072	49.111	47.469	49.075	46.497
Fjernlån ut bøker	4.923	5.762	5.174**	5.995	5.542	4.886	6.250	5.943
Fjernlån ut kopier	3.878	5.240	3.796**	4.333	4.973	5.007	3.807	3.583
Fjernlån inn bøker	2.258	2.204	2.130	2.608	1.927	2.265	2.409	2.000
Fjernlån inn kopier	1.229	1.357	925	1.339	1.228	1.769	2.071	1.430

*Slutt på utlån av tidsskrifter 01.08.94. Slutt på tidsskriftsirkulasjon april 1995.

**Stengt for fjernlån 6-7 uker pga. flytting til nye lokaler.

BRUKEROPPLÆRING.

Hovedmål: Biblioteket skal hjelpe brukerne til å bli så selvstendige som mulig i biblioteket.

I forbindelse med hjemmeeksamen i markedsundersøkelser våren 2000, samarbeidet biblioteket med undervisningspersonalet. Tilbudet ble først presentert på et informasjonsmøte. Grupper på 8-10 studenter gjennomgikkpraktisk brukeropplæring i biblioteket.

Nye kull med studenter på HRS (Høyere revisorstudier) og HAS (Høyere avdelings studier) fikk bibliotekorientering samtidig med annen generell studieinformasjon.MIB(Master of International Business) og Exchange-studenteneble tilbudt egne omvisninger. Det ble holdt generell bibliotekorientering for BI-studentenei BIs lokaler. Det var god oppslutningda informasjonen var en del av programmet på innføringsdagen. BI-studentene ble også tilbudt generell omvisning/opplæringsammen med våre studenter.

I forbindelse med de obligatoriske oppgaveseminarenefor siv. øk. studentene i 3. avd.

hadde biblioteketkurs innen fordypningsområdene.Biblioteket deltok også på oppgaveseminarene for MIB studentene.

Brukeropplæring ble også gitt enkeltvis eller i små grupper i forbindelse med referansespørsmålog oppgaveskriving.Dette er tidkrevende, men samtidig møter vi motiverte studenter.Vi må hele tiden vurdere om opplegget oppleves nyttig for studentene.

Nye doktorgradstudenter fikk personlig invitasjon til bibliotekorientering, men responsen var liten.

KOMPETANSEUTVIKLING

Hovedmål: Biblioteket skal ta vare på personalets kompetanse, og videreutvikle denne, både individuelt og med tanke på biblioteket som helhet.

Biblioteket har et utvalg på tre personer som lager plan og budsjett for reise- og møtevirksomheten i begynnelsen av hvert semester.

Bibliotekpersonaletdeltar på møter, kurs, konferanser etc. etter ønsker, behov og økonomi.

Flere av personalet har deltatt på interne IT kurs.

DELTAKELSE PÅ MØTER, KURS, REISER mm.

Bibliotekfaglig:

SABO (Styringsgruppen for ansvarsbibliotek), Oslo.To møter (Aase)

NUUB (Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotek), Bergen og Oslo.Tre møter (Aase)

NUUBs forum for elektroniske tidsskrifter, Oslo og Ås.To møter (Hafstad)

NUUBs IT utvalget, Tromsø.(Hafstad)

NFF (Norsk Fagbibliotekforening). Seminar om teambygging, Bergen (Amundsen, Belsvik, Fjose, Henriksen, Jensen, Aase)

EBSLG (European Business Schools Librarian’s Group) ett nordisk (København) og ett europeisk møte (INSEAD, Fontainebleau) (Aase)

BRODD møte i Lederforum og seminar, Oslo (Aase)

NVBF konferanse, Reykjavik (Seterås)

Kunnskapsorganisasjonsdagene, Oslo (Amundsen og Fjose)

ElPub, konferanse om elektronisk publisering, Kaliningrad (Fjose og Hafstad)

SWETS kunderåd, Oslo (Aase)

RBT kontaktmøte for vit. høgskolebibliotek, Oslo (Aase)

NVBF fjernlånskonferanse, Helsinki. (Seterås)

Bibliotekpolitisk konferanse, Bergen. (Amundsen, Fjose, Grindheim, Jensen, Aase)

BIBSYS FORSKDOK kurs, Oslo (Fjose)

BIBSYS møte om emneportaler, Oslo. (Hafstad)

BIBSYS råd, Mo i Rana og Trondheim. To møter (Aase)

BIBSYS kontaktmøte, Oslo (Aase)

BIBSYS høstmøte, Trondheim (Fjose, Hafstad, Jensen, Seterås, Aase)

BIBSYS referansegruppemøter, Trondheim. Vår- oghøstmøte(Hafstad, Jensen, Seterås)

BIBSYS styremøte, Oslo (Aase)

London Online (Steen)

Annet:

Kurs om medarbeidersamtaler, SNF/NHH (Aase)

Norsk bibliotekforenings årsmøte, Oslo (Belsvik)

NTL kurs om konflikter/praktisk konflikthåndtering, Sørmarka (Steinum)

NTL kurs om lokale lønnsforhandlinger, Geilo (Steinum)

NTL kurs for medlemmer av tilsettings-/innstillingsråd, Sørmarka (Steinum

NTL-dag, Bergen (Fjose og Steinum)

NTL seminar om medbestemmelse/hovedavtalen, NHH (Steinum)

Diverse interne IT kurs.

Utgifter til reiser, kurs, konferanser, seminarer, møter mm.

År	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000
Kr.	166.132	167.493	304.083*	228.190**	149.766	208.343	146.306	138.621

*Høsten 1995 var NHHB vertskap for BIBSYS’ høstmøte i Bergen med 350 deltakere.

**Sommeren 1996 var NHHB vertskap for EBSLG’s Annual Meeting.

Noen reiser og møter blir dekket av andre, f.eks. RBT eller BIBSYS.

UTVIKLING AV SAMLINGENE

Hovedmål: Biblioteket skal sørge for å utvikle og opprettholde samlinger av bøker, tidsskrift, periodika, CD-ROM og andre media, slik at biblioteket er i forkant av etterspørselen.

Bibliotekkontakter ved instituttene samarbeider med biblioteket om valg av bøker, tidsskrifter, CD-ROM mm., samt vedlikeholdav samlingene.

Gaver blir også vurdert og det som har interesse for våre brukere ble tatt opp i samlingen.Knappe ressurser gjør at vi må prioritere strengere mellom bøker, tidsskrifter og elektroniske tjenester. Bokkjøpet har derfor sunket drastisk over år.

Deler av samlingene er overflyttet til lukket magasin i Merinobygget og til Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Rana.

Flere serier i løsblad er erstattet av tilgang til elektroniske utgaver.

Utvikling av samlingene:

År	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000
Samlingen (volum)	248.730	254.000	260.856	266.831	271.442	276.669	281.836	285.126
Tidsskr. og aviser i ab.	1.262	1.332	1.349	1.256	1.236	856*	843	783
Andre serier i ab.	1.413	1.390	1.390	1.461	1.477	898*	804	940
Kjøpte bøker (vol.)	2.137	2.159	1.854	1.415	736	971	903	737

*”Nedgangen” skyldes oppdaterte tall i forbindelse med innføring av BIBSYS periodikamodul.

INFORMASJONSTEKNOLOGI

Hovedmål: Biblioteket skal være oppdatert på relevant informasjonsteknologi.

Stadig mer av bibliotekets informasjonsressurser er tilgjengelig via WWW og tilrettelagt på hjemmesidene. Denne informasjonen blir kontinuerlig oppdatert.

Biblioteket deltar i fellesavtaler som Riksbibliotektjenestenhar forhandlet frem angående online tilgang til et utvalg av databaser.Fra 2000 abonnerte vi på A-tekst gjennom RBT.

Det er lagt ned mye arbeid i presentasjon av elektroniske tidsskrifter på hjemmesidene, med direkte pekere til utgaver i full tekst.

Bibliotekets Intranett-prosjekt er i stadig utvikling og blir brukt aktivt av personalet.

Vi fikk flere PCermed adgang til internett for brukerne.

NHHB samarbeider med BIBSYS og andre bibliotek om emneportaler innen høyskolens fagområder.

NHHB SOM ANSVARSBIBLIOTEK

Hovedmål: Biblioteket skal ivareta sin oppgave som nasjonalt ansvarsbibliotek.

I Styringsgruppen for ansvarsbibliotekene i Norge (SABO) har NHHB deltatt i diskusjoner om definisjoner og statistikk, lisensavtaler, disponering av midler øremerket ansvarsbibliotekene, fjernlån, arkivering, opphavsrett og MVA knyttet til elektroniske tidsskrifter, forslag til statsbudsjett 2002: nasjonale satsingsmidler fra KUF, fakturering av fjernlån.

På et utvidet møte diskuterte vi bruk av de øremerkede midlene, 1 mill kroner i to år (2001 og 2002). Pengene skal brukes til subsidiering av databaseavtaler med spesiell relevans for ansvarsbibliotekets fagområde.

På slutten av året fikk vi tildelt kr. 82.000 (for 1999 og 2000) som skal subsidiere ABI ProQuest Direct i 2001.

Tilskudd fra Riksbibliotektjenesten:

År	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000
Kr.	40.000	30.000	40.000	30.000	35.000	35.000	0	82.000

INFORMASJONSSAMARBEID

Hovedmål: Biblioteket skal delta aktivt i regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Regionalt

Avtalen om transport to ganger pr. uke mellom NHH og UBB har fungert bra. Den dagen NHH kjører, blirBI-Bergen inkludert.

På et møte i oktober med flesteparten av BIBSYS bibliotekene i Bergen diskuterte vi fjernlån og andre samarbeidsmåter.

I NFF avd. Bergen var Belsvik styremedlem til april, siden sekretær. Aase er medlem av valgkomiteen.

Nasjonalt

Vi har hatt noen studiebesøk fra andre bibliotek.

Medlemmer av BIBSYS referansegrupper:

- AKKVISISJON (Jensen)

- DOKUMENTLEVERING (Seterås)

- SØK (Hafstad)

- FORSKDOK (Minnich til juli)

- SAMLINGER (Belsvik vara til september)

- BIBSYS Råd (Aase leder)

NUUB (Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene) (Aase)

- Forum for elektroniske tidsskrifter (Norstrøm/Hafstad)

- IT-forum (Hafstad)

SABO (Styringsgruppe for ansvarsbibliotekene) (Aase)

Internasjonalt

Biblioteket er medlem av EBSLG (European Business Schools Librarian’s Group) ogEBSLG Northern European Regional Group (Aase).

John Steen var datamanager og program manager for EMD (European Management Database).

Dokumentasjonssenteret er medlem av EIRENE (The European Information Researchers Network) der Hafstad er president.

Hafstad er også medlem i AGSI (Association for Global Strategic Information).

TJENESTER TIL EKSTERNE BRUKERE

Hovedmål: Biblioteket skal tilby informasjons- og dokumentasjonstjenester til næringslivet, institusjoner og enkeltpersoner.

NHHB har avtaler med SNF (Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning) og BI Bergen ombibliotektjenester.Avtalen med SNF ble revidert i vår.

BI Bergen betaler oss et fast beløp som indeksreguleres en gang i året. Samarbeidet med BI Bergen har fungert godt. Ved studiestart orienterte vi om avtalen og om bibliotekets tjenester, og studenter og ansatte fikk tilbud om omvisning, kurser etc.

Dokumentasjonssenteret tilbyr rask hjelp med å skaffe til veie alle typer næringslivsinformasjon. Vi påtar oss alle oppdrag; fra å svare på enkle henvendelser til omfattende søketjeneste. Antall informasjonssøkhar gått ned.Vi får en del henvendelser fra utlandet.

Driftstilskudd fra eksterne institusjoner

År	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000
BI	36.000	91.500	87.954	89.382	91.528	93.628	95.988
SNF*	175.890	157.328	151.313	104.686	126.320	163.497	204.243
NHHK	46.650	63.500	23.125
Til sammen	258.540	312.328	262.392	194.068	217.848	257.125	300.231

*På grunn av sen statistikk er det ikke samsvar mellom faktisk forbruk og fakturert beløp. Avregning skjer i begynnelsen av nytt år.

Kopitjenester faktureres særskilt.

BIBLIOTEKET SOM ORGANISASJON

Hovedmål: Biblioteket skal utvikle en organisasjonsform som best mulig forvalter bibliotekets samlede ressurser.

Kunstige skillelinjer mellom «ytre» og «indre» tjenester er i ferd med å viskes ut og nesten hele personale tar vakter i informasjons- og/eller utlånsskranken.

Det ble holdt fem personalmøter, ni utlånsmøtersamtarbeidsgruppemøter etter behov.

Våren 2000 hadde vi en intern gjennomgang av arbeidsorganisering og tidsbruk, kalt ”Prosjekt 2000”.Det resulterte i en omfordeling av enkelte arbeidsoppgaver.

Alle bruker e-mail og intranett aktivt til intern informasjon, også til møteinnkallinger og referater.

Medarbeidersamtaler ble gjennomført mellom hovedbibliotekar og fast ansatte.

I forhold til eksterne brukergrupper har viSNF-brukerforum (avviklet i 2000) og BI-brukerforum.

PERSONALET

Det faste personalet var ved utgangen av året på13 personer som delte 12,4 stillinger. Personalet har vært stabilt. En avdelingsbibliotekar reduserte til 0,8 stilling fra 01.03. og gikk av med pensjon 31.12. Hun hadde permisjon uten lønn i to mndr. En høyskolebibliotekar gikk av med pensjon 31.07. Disse stillingene er inntil videre ikke besatt. Arbeidsoppgavene er fordelt på andre. En bibliotekar reduserte til 0,8 stilling fra 1.12. (midlertidig).

Det ble til sammen utført 15,7 årsverk, av dette4,4 årsverk av ekstrahjelp, sivilarbeider mm. Ekstrahjelpene har vært stabile og utfører daglige, løpende arbeidsoppgaver som oppstilling, kopiering, post- og budtjeneste mm. Sivilarbeideren sluttet i august og avtalen ble ikke fornyet.

Ansatte pr. 31.12.

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Fast ansatte	17	15	14	14	14	13	14	14	13
Faste stillinger	13,8	14,31	13,68	13,43	13,93	11,93	13,6	13,6	12,4

Utført årsverk:

År	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000
Totalt	19,19	19,27	17,5	19	19,4	17,4	17,4	15,7
Av fast personale og vikarer	13,03	14,18	12,5	12,9	13,87	12,9	13	11,3
Av ekstra- hjelp mm.	6,16	5,09	5	6,1	5,53	4,5	4,4	4,4

Faste stillinger og vikarer:

Hovedbibliotekar Magnhild Bøyum Aase	1/1 stilling
Bibliotekar Bjarte S. Amundsen	1/1 stilling
Avdelingsbibliotekar Anne Belsvik	1/1 stilling(permisjon fra 01.10.)
Bibliotekar Kari Fjose	1/1 stilling(vikar som avd.bibl. fra 01.10.)
Bibliotekar Anna Margit Grindheim	1/1 stilling (0,8 stilling fra 01.12.)
Høyskolebibliotekar Sissel Hafstad	1/1 stilling
Konsulent Britt Henriksen	1/1 stilling
FørstesekretærGerd A. Hitland	0,8 stilling
Førstefullmektig Helena Hopland	1/1 stilling (vikar fra 01.10.)
Bibliotekar Vibeke Jensen	1/1 stilling
Avdelingsbibliotekar Kari Norstrøm	1/1 stilling (0,8 stilling fra 01.03. Sluttet 31.12.)
Avdelingsbibliotekar Inger Seterås	1/1 stilling
Kontorsjef John E. Steen	1/1 stilling
Førstesekretær SylviSteinum	0,8 stilling

BIBSYS FORSKDOK

Førstebibliotekar Eva Minnich 1/1 stilling (sluttet 31.07.)

Sivilarbeidere

Magne Bjerck Reksten (til 20.08.)

Annen ekstrahjelp (skranke-/kveldsvakter, kopiering, oppstilling mm.)

Hele året: Helena Hopland (til 30.09.), Asgeir Karlsen, Are Martinsen, Morten Skaar,Sigrid Eilifsen.

Vår:: Svanhild Grindheim

Høst: Trond Strømme

PUBLIKASJONER, ARTIKLER, INNLEGG mm.

Amundsen, Bjarte S., Kari Fjose og Vibeke Jensen. Teambygging; ulikt utgangspunkt – felles mål. (I Bibliotekforum, 2000, nr. 4, s.20-21)

Aase, Magnhild Bøyum. Fjernlån: Betaling som virkemiddel. (I Bibliotekforum, 2000, nr. 4, s. 14-16)

ØKONOMI

Vi overskred budsjettet i 1999 med kr. 352.000.Kollegiet vedtok å gi dette beløpet som tillegg til ordinær tildeling for 2000.Ved utgangen av 2000 viste regnskapet et underforbruk på 85.553. Dette beløpet inkluderer en tildeling på kr. 82.000 fra RBT som skal subsidiere ABI ProQuest Direct for 2001 (blir betalt i 2001).

Prisene på tidsskrifter og databaser har økt betydelig. Det er foreløpig lite å spare på kun elektroniske abonnementer.

Til og med 1997 var tildelingen delt i to: tilvekst og annen drift.

Utgifter til kveldsvakter i utlånet, sivilarbeidere og ekstrahjelp til indeksering er fra 1994 blitt overført til bibliotekets budsjett uten at dette er blitt tilsvarende styrket. Fom 1997 er vi ogsåblitt belastet med sosiale utgifter og arbeidsgiveravgift vedr. lønn til all ekstrahjelp.

Budsjett og regnskap:

År	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001
Totale utgifter inkl. fast lønn	6828.000	6139.000	7452.000	6849.171	7983.215	7744.940	8047.329
Inntekter	378.000	457.000	533.000	511.820	602.810	887.104	991.321
Budsjett trykt materiale	2250.000	1650.000	1440.000*	1500.000	600.000 (øremerket ekstrabev.)			1.650.000 (øremerket tidsskr.)
Regnskap trykt materiale		1783.653	2088.079	1664.555	2234.904	2.212.004	2.108.883
Av dette: Kjøp bøker/ serier	1346.216	852.955	898.585	588.972	814.148	728.261	625.724
Budsjett drift (inkl. el. datatj.)	1350.000	1127.000	1014.300*	1150.000	2.565.000 ** +150.000 ekstrabev.	2.573.900 ** +300.000 ekstrabev.	3.100.000	1.800.000 + 86.000 (overført fra 2000)
Regnskap drift (inkl. el.datatj./ ekstrahj.)	1165.040	1406.083	1068.016	1040.552	1.272.560	1.317.209	1.897.084
Ekstra- hjelp (inkl. siv.arb.)				704.798	661.920	583.442	507.528

*Budsjettallet justert med 10% kutt

**Fratrukket overskridelser fra foregående år

Inntekter og utgifter vedr. fjernlån og informasjonstjenester (inkl. databaseabonnementer):

År	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000
Inntekt fjernlån	175.044*	244.171*	197.314	239.631	235.903	244.108	262.640
Inntekt inf.tj.			17.724	5.603	7.682	2.107	7.252
Utgifter fjernlån		55.775	50.418	49.775	92.421	115.329	58.359
Utgifter inf.tj.		100.094	41.094	365.420 **	407.200	444.524	376.711
Bibsys	114.000	127.000	168.000	229.000	327.000	274.000	272.000

*Beløpet inkluderer salg av både kopier og informasjonstjenester (databasesøk).

**Fom 1997 inkluderer beløpet databasesøk + abonnement på databaser

VEIEN VIDERE

Biblioteket vil satse enda sterkere på elektroniske tidsskrifter, noe som hele høyskolemiljøet vil ha fordeler av.RBT har forhandlet frem en konsortieavtale med Elsevier om tilgang til elektroniske tidsskrifter i abonnement samt arkiv fem år tilbake. Det er ennå usikkert om vi slutter oss til avtalen.

Gjennom NUUB vil vi samarbeide om Det norske elektroniske forskningsbiblioteket.

Biblioteket ønsker også å spille en aktiv rolle mht. elektronisk publisering på NHH, Dette arbeidet må sees i sammenheng med en videre utvikling av FORSKDOK. Samarbeid med det faglige miljøet er nødvendig og biblioteket har derfor tatt kontakt med Programutvalget for doktorgradsstudiet. Viktige spørsmål mht. opphavsrett må avklares.

Det elektroniske biblioteket er i kontinuerlig utvikling. Informasjon av høy kvalitet vil alltid koste penger. Utfordringen for biblioteket blir å prioritere riktig og å lage en enkel og oversiktligadgangtil de elektroniske informasjonskildene via våre hjemmesider. BIBSYS har begynt et viktig arbeid med emneportaler til kvalitetssikrede internettressurser. Fagbibliotekene vil bidra med arbeidsinnsats og NHHB er med i en redaksjonsgruppe.

Enkel adgang til informasjonsressurser må følges opp med tilrettelagt og skreddersydd brukeropplæring.

Biblioteket må også utvikle organisasjonsformer og arbeidsmåter somutvikler personalets kompetanse slik atbibliotekets samlede ressurser blir utnyttet på en best mulig måte.

Bibliotekets strategi er gjennomgått og revidert. Vi vil arbeide kontinuerlig med handlingsplaner ut over våren.På slutten av året vil serviceerklæringen bli evaluert.