Norges Handelshøyskole Biblioteket - årsmelding 1999

 

INNLEDNING

 

Til tross for stadig bedre tilbud på elektroniske informasjonskilder, vil det i mange år fremdeles være behov for papirbasert informasjon.

Budsjettene skal dekke behov og ønsker fra mange ulike brukergrupper. Biblioteket tar vare på historien, samtidig som vi er fremtidsrettet og åpen for nye muligheter og utradisjonelle løsninger.

En stor utfordring for biblioteket er å lære brukerne opp til å utnytte informasjonsressursene på en god måte, både i undervisning og forskning.

Biblioteket ønsker å bli bedre integrert og mer synlig i organisasjonen. Gjennom vår virksomhet ønsker vi å følge opp NHHs strategiplan "Kunnskap for verdiskapning og god samfunnsstyring".

Bibliotekets overordnede målsetting :

Norges Handelshøyskoles bibliotek skal samle og formidle informasjon for å høyne kvaliteten på forskning og utdanning innen økonomiske fagområder

er et uttrykk for dette.

Bergen februar 2000

Magnhild Bøyum Aase

Hovedbibliotekar

INNHOLDSFORTEGNELSE

 

 

NYTT I ÅRET SOM GIKK

BRUKEROPPLÆRING

I år har vi prøvd ulike undervisningsformer. Studentene ble invitert til et auditorium der bibliotekpersonalet gjennomgikk informasjonskilder tilgjengelig gjennom bibliotekets hjemmeside. Undervisning i søking har vært kombinert med omvisninger i biblioteket. Uvisst av hvilken grunn, har ikke denne undervisningsformen trukket til seg de store gruppene. Den beste effekten har vi sett når studentene, alene eller i små grupper, kontakter oss for brukeropplæring når de føler behov.

NYE DATABASER

EconLit og Dissertation Abstract ble overført fra CD-ROM til web fra 01.01.99, med tilgang via bibliotekets hjemmesider. (http://www.nhh.no/bib/).

FLYTTESJAU

Til tross for nybygg (1995) har det lenge vært plassmangel på hyllene. Vi har foretatt store forskyvninger i samlingene og flyttet en god del til fjernmagasin og kompaktmagasin.

MILJØROM

Et tidligere kontor ble innredet som pause-/miljørom for bibliotekpersonalet.

NHH og BIBLIOTEKET

Hovedmål: Biblioteket skal kontinuerlig vurdere sin egen rolle og tjenester i samarbeid med Høyskolens ledelse.

Kollegiet valgte nye medlemmer til Bibliotekfaglig Råd for perioden 1999-2001.

Rådet hadde to møter i 1999. På sakslisten stod: Bibliotekets økonomi, forholdet til instituttsamlingene, bibliotekets rolle og oppgaver i arbeidet med forbedret studiekvalitet, formidling av informasjon fra biblioteket til studenter og ansatte, overgang fra papirutgaver av tidsskrifter til elektroniske utgaver samt vurdering av bibliotekets hjemmesider.

Biblioteket inviterte undervisnings- og eksamensansvarlige ved alle instituttene til et møte der samarbeid mellom undervisningspersonalet og biblioteket var tema. Bakgrunnen var Høyskolens utredning om bedre studiekvalitet.

Hovedbibliotekar orienterte om bibliotekets tjenester til en gruppe pensjonister fra UiB og NHH som besøkte NHH i april.

Hovedbibliotekar orienterte om biblioteket på kollegiemøtet i mai.

Biblioteket hadde også et møte med adm.dir., rektor og instituttstyrerne, der temaet var ansvarsfordeling mellom biblioteket og instituttene vedrørende bøker og tidsskriftabonnementer.

Biblioteket katalogiserer instituttsamlinger etter ønske fra instituttene.

Hovedbibliotekar er med i administrativ ledergruppe som møtes 2-3 ganger i semesteret.

I forbindelse med arrangementer (seminarer, konferanser etc.) på Høyskolen, følger biblioteket som regel opp med utstillinger.

Vi lager utstilling i forbindelse med utdeling av Nobelprisen i økonomi.

«Jule(b)ord i biblioteket» er blitt en populær tradisjon. Fredag 10.12. inviterte biblioteket på gløgg, pepperkaker og utstilling av nye bøker.

 

Representasjon i styrer og råd internt på NHH

Arbeidsmiljøutvalget (Seterås medlem, Hitland og Fjose varamedl.)

Bibliotekfaglig Råd (Hitland og Belsvik medlemmer, Amundsen og Jensen varamedl.)

Høyskolerådet (Aase, Henriksen og Hafstad varamedl.)

IT-rådet (Hafstad leder, Steen varamedl.)

Norsk Forskerforbunds lokallag ved NHH (Seterås styremedlem, Grindheim varamedl.)

NTL - avd. NHH (Steinum leder, Fjose sekretær)

Opplæringsutvalget (Hafstad varamedl.)

Research and Publications redaksjonen (Fjose medlem)

Samarbeidsutvalget (Steinum medlem)

Tilsettingsrådet for tekniske og administrative stillinger (Steinum og Aase medlemmer)

Verneombud for servicebygget (Hitland)

Stiftelser tilknyttet NHH

SNFs Råd (Aase medlem)

BRUKERNE

Hovedmål: Biblioteket skal til enhver tid imøtekomme brukernes informasjonsbehov.

Statistikken viser vel 3% økning i det totale utlånet (både lokale lån og fjernlån av bøker og kopier). Brukerne kan benytte seg av bibliotekets informasjonstilbud via hjemmesidene på Web, uavhengig av sted og tid. Vi mangler fullstendig statistikk over denne bruken.

Tidsskrifter i papirutgave, referansebøker og årsmeldinger må brukes i biblioteket. Vår opptelling viser et lesesalslån på 4455.

Leseplassene har til enhver tid vært godt belagt. I eksamenstiden har studentene stått i kø utenfor biblioteket om morgenen. Tallene viser at 189.885 personer besøkte biblioteket i fjor, gjennomsnittlig ca. 670 personer pr.dag. Dette er en økning på ca 9% i forhold til året før.

Avisene trekker mange brukere til biblioteket.

Utstillingen «Nye bøker» har en god og synlig plassering, og får stor oppmerksomhet.

Selv om innlånet (bøker og kopier) viser en økning på 11%, er vi fremdeles netto bidragsyter til andre bibliotek i fjernlånssamarbeidet. Vi sendte ut over dobbelt så mye til andre som det vi selv mottar som lån og kopier.

Våre egne lånere har stor forståelse for purregebyret, og de ser fordelene med å kunne stole på leveringsfrister. Vi sendte ut 9.230 purringer i 1999, mot 10.791 purringer i 1998.

Besøkende i biblioteket pr. åpningsdag:

År

1995

1996

1997

1998

1999

Antall

440

727

854

600

670

Lånevirksomheten:

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

Alt utlån

50.936

53.602

54.529*

43.832*

53.072

49.111

47.469

49.075

Fjernlån ut bøker

4.894

4.923

5.762

5.174**

5.995

5.542

4.886

6.250

Fjernlån ut kopier

5.544

3.878

5.240

3.796**

4.333

4.973

5.007

3.807

Fjernlån inn bøker

1.829

2.258

2.204

2.130

2.608

1.927

2.265

2.409

Fjernlån inn kopier

1.066

1.229

1.357

925

1.339

1.228

1.769

2.071

*Slutt på utlån av tidsskrifter 01.08.94. Slutt på tidsskriftsirkulasjon april 1995.

**Stengt for fjernlån 6-7 uker pga. flytting til nye lokaler.

 

 

BRUKEROPPLÆRING

Hovedmål: Biblioteket skal hjelpe brukerne til å bli så selvstendige som mulig i biblioteket.

I forbindelse med hjemmeeksamen i markedsundersøkelser våren 99, samarbeidet biblioteket med undervisningspersonalet. Tilbudet ble først presentert på et informasjonsmøte. Grupper på 8-10 studenter gjennomgikk praktisk brukeropplæring i biblioteket.

Nye kull med studenter på HRS (Høyere revisorstudier) og HAS (Høyere avdelings studier) fikk bibliotekorientering samtidig med annen generell studieinformasjon. MIB (Master of International Business) og Exchange-studentene ble tilbudt egne kurs. Det ble holdt generell bibliotekorientering for BI-studentene i BIs lokaler. Det var god oppslutning da informasjonen var en del av programmet på innføringsdagen. BI-studentene ble også tilbudt generell omvisning/opplæring sammen med våre studenter.

I forbindelse med de obligatoriske oppgaveseminarene på 3. avd., vår og høst, hadde biblioteket kurs innen fordypningsområdene.

Det har ellers vært liten oppslutning om auditorieundervisningen og omvisningene i biblioteket. Brukeropplæring ble også gitt enkeltvis eller i små grupper i forbindelse med referansespørsmål og oppgaveskriving. Dette er tidkrevende, men samtidig møter vi motiverte studenter. Vi må vurderer hele tiden om opplegget oppleves nyttig for studentene.

 

 

KOMPETANSEUTVIKLING

Hovedmål: Biblioteket skal ta vare på personalets kompetanse, og videreutvikle denne, både individuelt og med tanke på biblioteket som helhet.

Bibliotekpersonalet deltar på møter, kurs, konferanser etc. etter ønsker, behov og økonomi.

Biblioteket har et utvalg på tre personer som lager plan og budsjett for reise- og møtevirksomheten i begynnelsen av hvert semester.

Bibliotekarene knyttet til katalog har drevet planmessig og aktiv internopplæring en dag pr. uke. Målet er å bli bedre kjent med bibliotekets informasjonsressurser for å kunne yte bedre tjenester i informasjonsskranken. Flere av personalet har deltatt på interne IT kurs.

DELTAKELSE PÅ MØTER, KURS, REISER mm.

Bibliotekfaglig:

Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotek (NUUB) . Tre møter (Aase)

NUUBs forum for elektroniske tidsskrifter. Ett møte (Norstrøm)

NUUBs IT forum. To møter (Steen og Belsvik)

Norsk Fagbibliotekforening (NFF). Seminar om brukeropplæring, Bergen (Amundsen, Belsvik, Fjose,Hafstad, Jensen, Norstrøm, Seterås, Aase)

NFF seminar om gruppen som redskap for læring (Aase)

EBSLG (European Business Schools Librarian's Group) ett nordisk og ett europeisk møte (Aase)

SWETS seminar om elektroniske tidsskrifter (Aase)

SABO (Styringsgruppen for ansvarsbibliotek). To møter (Aase)

Kunnskapsorganisasjonsdagene + studiebesøk (Belsvik, Fjose og Jensen)

Fagreferentseminar (Hafstad)

BU samling (RBTs biblioteksutviklingsprogram) (Seterås)

Seminar om opphavsrett, Bergen (Belsvik, Hafstad og Aase)

Besøk Høgskulen i Volda (Aase)

OCLC kurs (Grindheim)

EBSCO seminar "Interconnectivity and the Hybrid Library, Bergen (Grindheim, Jensen, Norstrøm og Aase)

BIBSYS råd. To møter (Aase)

BIBSYS høstmøte (Belsvik, Hafstad, Jensen, Norstrøm, Seterås og Aase)

BIBSYS referansegrupper. Vår- og høstmøte (Hafstad og Jensen. Seterås deltok på høstmøtet)

Seminar om utdanning i bibliotek- og informasjonsfag i Bergen (Aase)

Fjernlånseminar, RBT (Aase)

EMD møte (European Management Database), London (Steen)

EIRENE (The European Information Researcher's Network) Styremøte og årsmøte, London (Hafstad)

London Online (Hafstad og Steen)

Annet:

I november deltok hele personalet på et dagseminar med tema "Å arbeide sammen" under ledelse av AFF.

Kurs for verneombud (Hitland)

Seniorkurs/forberedelse til pensjonsalderen (Henriksen)

Diverse interne IT kurs.

Utgifter til reiser, kurs, konferanser, seminarer, møter mm.

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

Kr.

193.560

166.132

167.493

304.083*

228.190**

149.766

208.343

146.306
*Høsten 1995 var NHHB vertskap for BIBSYS' høstmøte i Bergen med 350 deltakere.

**Sommeren 1996 var NHHB vertskap for EBSLG's Annual Meeting.

Noen reiser og møter blir dekket av andre, f.eks. NHH sentralt, fonds, RBT eller BIBSYS.

 

 

UTVIKLING AV SAMLINGENE

Hovedmål: Biblioteket skal sørge for å utvikle og opprettholde samlinger av bøker, tidsskrift, periodika, CD-ROM og andre media, slik at biblioteket er i forkant av etterspørselen.

Bibliotekkontakter ved instituttene samarbeider med biblioteket om valg av bøker, tidsskrifter, CD-ROM mm., samt vedlikehold av samlingene.

Gaver blir også vurdert og det som har interesse for våre brukere ble tatt opp i samlingen. Knappe ressurser gjør at vi må prioritere strengere mellom bøker, tidsskrifter og elektroniske tjenester. Bokkjøpet har derfor sunket drastisk over år.

Det er laget retningslinjer for avisabonnement.

Plassmangel på hyllene er et stort problem, særlig for statistikksamlingen.

Deler av samlingene er overflyttet til lukket magasin i Merinobygget og til Depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket i Rana. Samlingene av trykte årsmeldinger og småtrykk i bokser er flyttet til kompaktmagasinet. For å gjøre det enklere for brukerne, ble alle ordbøkene samlet på ett sted.

Utvikling av samlingene:

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

Samlingen (volum)

244.000

248.730

254.000

260.856

266.831

271.442

276.669

281.836

Tidsskr. og aviser i ab.

1.056

1.262

1.332

1.349

1.256

1.236

856*

843

Andre serier i ab.

1.390

1.413

1.390

1.390

1.461

1.477

898*

804

Kjøpte bøker (vol.)

 

2.137

2.159

1.854

1.415

736

971

903
*»Nedgangen» skyldes oppdaterte tall i forbindelse med innføring av BIBSYS periodikamodul.

 

 

INFORMASJONSTEKNOLOGI

Hovedmål: Biblioteket skal være oppdatert på relevant informasjonsteknologi.

Stadig mer av bibliotekets informasjonsressurser er tilgjengelig via WWW og tilrettelagt på hjemmesidene. Denne informasjonen blir kontinuerlig oppdatert.

Fra 01.01. 99 har vi abonnert på EconLit og Dissertation Abstract online.

I samarbeid med IT avd. og Inst. for foretaksøkonomi besluttet vi å gjenoppta abonnementet på Reuters Business Briefing. (Reuters 3000).

CD-ROM menyen er revidert i forbindelse med overføringer av databaser til web. Noen svært nyttige databaser er dessverre for kostbare for oss.

Biblioteket deltar i fellesavtaler som Riksbibliotektjenesten har forhandlet frem om online adgang til et utvalg av databaser.

NUUB har opprettet et brukerforum for elektroniske tidsskrifter og ett for IT, der NHHB har deltatt.

Bibliotekets Intranett-prosjekt er i stadig utvikling og blir brukt aktivt av personalet.

Vi fikk flere PCer med adgang til internett for brukerne.

 

 

NHHB SOM ANSVARSBIBLIOTEK

Hovedmål: Biblioteket skal ivareta sin oppgave som nasjonalt ansvarsbibliotek.

I Styringsgruppen for ansvarsbibliotekene i Norge (SABO) har NHHB deltatt i diskusjoner om retningslinjer for fjernlån, prisutvikling på tidsskrifter, koordinering av oppsigelser av tidsskrifter, knutepunktfunksjoner i Norgesnettet, kopipriser, statistikk, lisensavtaler, disponering av midler øremerket ansvarsbibliotekene, elektroniske tidsskrifter - fjernlån, arkivering, opphavsrett og MVA.

Vi diskuterte også ansvarsbibliotekordningens premisser og fremtid, samt alternativ bruk av de øremerkede midlene på 500.000.

RBTs tilskudd er tidligere blitt fordelt på grunnlag av vår andel av ansvarsbibliotekenes totale fjernlån til andre bibliotek. Midlene for 1999 er inntil videre holdt tilbake.

Tilskudd fra Riksbibliotektjenesten:

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

Kr.

40.000

40.000

30.000

40.000

30.000

35.000

35.000

0

 

INFORMASJONSSAMARBEID

Hovedmål: Biblioteket skal delta aktivt i regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Regionalt

Avtalen om transport to ganger pr. uke mellom NHH og UBB har fungert bra. Den dagen NHH kjører, blir BI-Bergen inkludert.

NHHB og CMI biblioteket har avtale om BIBSYS samarbeid.

I NFF avd. Bergen var Aase leder til april, siden varamedlem. Belsvik var sekretær til april, siden styremedlem.

Aase deltok på et seminar om utdanning i bibliotek- og informasjonsfag i Bergen.

Nasjonalt

Ansatte har hatt innlegg på møter og konferanser.

Vi har hatt noen studiebesøk fra andre bibliotek.

Medlemmer av BIBSYS referansegrupper fra 1. mai:

- AKKVISISJON (Jensen)

- DOKUMENTLEVERING (Seterås)

- SØK (Hafstad)

- FORSKDOK (Minnich)

- SAMLINGER (Belsvik vara)

- BIBSYS Råd (Aase leder)

- NUUB (Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene) (Aase)

- Forum for elektroniske tidsskrifter (Norstrøm)

- IT-forum (Hafstad)

SABO (Styringsgruppe for ansvarsbibliotekene) (Aase)

Internasjonalt

Biblioteket er medlem av EBSLG (European Business Schools Librarian's Group) og EBSLG Northern European Regional Group (Aase).

John Steen er datamanager og program manager for EMD (European Management Database).

Indeksering for databasen SCANP ble avsluttet fom 1999. Det ble indeksert 264 artikler for SCANP fra 1998 årganger.

Dokumentasjonssenteret er medlem av EIRENE (The European Information Researchers Network) der Hafstad er president. Dokumentasjonssenteret var representert på EIRENE stand på London Online og deltok på årsmøtet i London.

Hafstad er også medlem i AGSI (Association for Global Strategic Information).

NHHB ble av RBT foreslått som "...an official FID Information Centre in a given region or subject field." Vi har sagt oss villige "...to act as Information Centre on a regular basis, preferentially for Norway". Vi venter på svar fra FID (International Federation for Information and Documentation).

 

 

TJENESTER TIL EKSTERNE BRUKERE

Hovedmål: Biblioteket skal tilby informasjons- og dokumentasjonstjenester til næringslivet, institusjoner og enkeltpersoner.

NHHB har avtaler med SNF (Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning) og BI Bergen om bibliotektjenester. Avtalen med SNF er under revisjon.

BI Bergen betaler oss et fast beløp som indeksreguleres en gang i året. Samarbeidet med BI Bergen har fungert godt. Ved studiestart orienterte vi om avtalen og om bibliotekets tjenester, og studenter og ansatte fikk tilbud om omvisning, kurser etc.

Dokumentasjonssenteret tilbyr rask hjelp med å skaffe til veie alle typer næringslivsinformasjon. Vi påtar oss alle oppdrag; fra å svare på enkle henvendelser til omfattende søketjeneste. Dokumentasjonssenteret har egen brosjyre på norsk og engelsk samt informasjon på web. Antall informasjonssøk har gått noe ned.

Driftstilskudd fra eksterne institusjoner:

År

1994

1995

1996

1997

1998

1999

BI

36.000

91.500

87.954

89.382

91.528

93.628

SNF*

175.890

157.328

151.313

104.686

126.320

163.497

NHHK

46.650

63.500

23.125

 

 

 

Til sammen

258.540

312.328

262.392

194.068

217.848

257.125
*På grunn av sen statistikk er det ikke samsvar mellom faktisk forbruk og fakturert beløp. Avregning skjer i begynnelsen av nytt år.

Kopitjenester faktureres særskilt.

 

 

BIBLIOTEKET SOM ORGANISASJON

Hovedmål: Biblioteket skal utvikle en organisasjonsform som best mulig forvalter bibliotekets samlede ressurser.

Kunstige skillelinjer mellom «ytre» og «indre» tjenester er i ferd med å viskes ut og nesten hele personale tar vakter i informasjons- og/eller utlånsskranken.

Det ble holdt åtte personalmøter, ni utlånsmøter samt arbeidsgruppemøter etter behov.

Vi hadde et dagseminar i november, der hele personalet deltok. Temaet var "Å arbeide sammen".

Alle bruker e-mail og intranett aktivt til intern informasjon, også til møteinnkallinger og referater.

Medarbeidersamtaler ble gjennomført mellom hovedbibliotekar og fast ansatte.

Stillingsinstrukser og arbeidsbeskrivelser er revidert. Vi har hatt en gjennomgang av ansvars- og arbeidsfordeling og sett på alternative organisasjonsformer.

Nye arbeidsoppgaver er blitt organisert i prosjekter, og følgende interne arbeidsgrupper har vært aktive :

PC-gruppen, PER-gruppen (BIBSYS), Reisegruppen (vurderer behovet for seminarer, kurser mm. og setter opp plan og budsjett), INFO-gruppen (undervisning og PR), Utstillingsgruppen, Web-gruppen, Pris-utvalget og Samlingsutvalget.

I forhold til eksterne brukergrupper har vi SNF-brukerforum og BI-brukerforum.

 

 

PERSONALET

Det faste personalet er på 14 personer som deler 13,6 stillinger. Personalet har vært stabilt. Noen lengre sykemeldinger er ikke blitt erstattet av vikarer, men ekstrahjelpene har tatt et ekstra tak ved behov. En av bibliotekarene hadde en måneds permisjon for å arbeide med konvertering i Finnsnes folkebibliotek.

Det ble til sammen utført 17,4 årsverk, av dette 4,4 årsverk som ekstrahjelp, sivilarbeider mm. Ekstrahjelpene har vært stabile og utfører daglige, løpende arbeidsoppgaver som oppstilling, kopiering, post- og budtjeneste mm.

Ansatte pr. 31.12.

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

Fast ansatte

17

15

14

14

14

13

14

14

Faste stillinger

13,8

14,31

13,68

13,43

13,93

11,93

13,6

13,6

Utført årsverk:

År

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

Totalt

19,19

19,27

17,5

19

19,4

17,4

17,4

Av fast personale og vikarer

13,03

14,18

12,5

12,9

13,87

12,9

13

Av ekstrahjelp mm.

6,16

5,09

5

6,1

5,53

4,5

4,4

Faste stillinger:

Hovedbibliotekar Magnhild Bøyum Aase

1/1 stilling

Bibliotekar Bjarte S. Amundsen

1/1 stilling

Avdelingsbibliotekar Anne Belsvik

1/1 stilling

Bibliotekar Kari Fjose

1/1 stilling

Bibliotekar Anna Margit Grindheim

1/1 stilling

Høyskolebibliotekar Sissel Hafstad

1/1 stilling

Konsulent Britt Henriksen

1/1 stilling

Førstesekretær Gerd A. Hitland

0,8 stilling

Bibliotekar Vibeke Jensen

1/1 stilling

Avdelingsbibliotekar Kari Norstrøm

1/1 stilling

Avdelingsbibliotekar Inger Seterås

1/1 stilling

Kontorsjef John E. Steen

1/1 stilling

Førstesekretær Sylvi Steinum

0,8 stilling

BIBSYS FORSKDOK

Førstebibliotekar Eva Minnich 1/1 stilling

Sivilarbeidere:

Are Severin Martinsen (til 25.08.99), Magne Bjerck Reksten (fra 07.09.99)

Annen ekstrahjelp (skranke-/kveldsvakter, kopiering, oppstilling mm.)

Hele året: Helena Hopland, Morten Skaar, Asgeir Karlsen, Svanhild Grindheim, Sigrid Eilifsen.

1. halvår: Karianne Mikkelsen og Endre Steigum.

2. halvår: Are Martinsen

PUBLIKASJONER, ARTIKLER, INNLEGG mm.

Amundsen, Bjarte S., Kari Fjose og Vibeke Aase Jensen. Undervisning i biblioteket - bibliotekaren som veiviser og pedagog. (I Bibliotekforum 1999, nr. 4, s.18-19).

Hafstad, Sissel. Informasjonstjenester til næringslivet - informasjonsmekling. (I Bibliotekforum, 1999, nr. 10, s. 4-5).

Hafstad, Sissel. Information brokers under threat. (I Information World Review, 1999, no.153, p.33)

Hafstad, Sissel og Inger Seterås. Brukeropplæring ved NHHB - utvikling og brukertilpasning. (Innlegg på seminaret "Undervisning i biblioteket - bibliotekaren som veiviser og pedagog, 12.02.99. Arr.: NFF avd. Bergen)

Mannai, Tina, Geir Arne Rosvoll og Inger Seterås. Integrering mellom fagbibliotek og fagmiljø. (I DF.Revy, 1999, nr. 3, s. 58-60).

Aase, Magnhild Bøyum. Avtale om bruk av bibliotektjeenster. Hvordan Norges Handelshøyskoles bibliotek samarbeider med eksterne institusjoner om bruk av bibliotekets ressurser. (I Synopsis, 1999, nr. 5, s. 255-260).

Aase, Magnhild Bøyum. Lokale erfaringer med fulltekst ressurser. (Innlegg på seminaret "Forberedelser til fulltekst - fellesavtaler for tilgang til fulltekstressurser som en del av fagbibliotekenes tjenestetilbud, 28.04.99. Arr.: BIBSYS)

Aase, Magnhild Bøyum. Kostnader ved fjernlånstjenester sett fra fagbibliotekene. (Innlegg på Fjernlånsseminar 06.12.99. Arr.: RBT og Statens Bibliotektilsyn)

Aase, Magnhild Bøyum. Mitt bibliotek: Norges Handelshøyskoles bibliotek. (I Bibliotekforum, 1999, nr. 9, s.19).

Aase, Magnhild Bøyum. Tjenester til interne og eksterne brukere. Hvorfor skal brukeren betale? (I Synopsis, 1999, nr. 3, s.156-158).

 

 

ØKONOMI

Vi overskred budsjettet i 1998 med kr. 226.100. Dette ble trukket fra årets bevilgning. Våren 1999 fikk vi tildelt kr. 300.000 ekstra. Dette forhindret ikke et overforbruk ved årets slutt på kr. 352.000. Elektroniske databaser som vi ønsker å tilby brukerne våre via bibliotekets hjemmesider, tar stadig større del av budsjettet. Prisene på tidsskrifter og databaser har økt betydelig. Foreløbig er det lite å spare på kun elektroniske abonnementer.

Til og med 1997 var tildelingen delt i to: tilvekst og annen drift.

Utgifter til kveldsvakter i utlånet, sivilarbeidere og ekstrahjelp til indeksering er fra 1994 blitt overført til bibliotekets budsjett uten at dette er blitt tilsvarende styrket. Fom. 1997 er vi også blitt belastet med sosiale utgifter og arbeidsgiveravgift vedr. lønn til all ekstrahjelp.

Budsjett og regnskap:

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

Totale utgifter inkl. fast lønn

5927.000

6766.000

6828.000

6139.000

7452.000

6849.171

7983.215

7744.940

Inntekter

215.000

338.000

378.000

457.000

533.000

511.820

602.810

887.104

Budsjett trykt materiale

1773.000

2200.000

2250.000

1650.000

1440.000*

1500.000

600.000 (øremerket ekstrabev.)

 

Regnskap trykt materiale

1934.911

2423.986

2777.160

1783.653

2088.079

1664.555

2234.904

2.212.004

Av dette: kjøp bøker

595.701

807.737

1346.216

852.955

898.585

588.972

814.148

728.261

Budsjett drift (inkl. el. datatj.)

1351.000

1351.000

1350.000

1127.000

1014.300*

1150.000

2.565.000 ** +150.000 ekstrabev.

2.573.900 ** +300.000 ekstrabev.

Regnskap drift (inkl. el.datatj./ ekstrahj.)

1125.415

1167.897

1165.040

1406.083

1068.016

1040.552

1.272.560

1.317.209

Ekstrahjelp (inkl. siv.arb.)

 

 

 

 

 

704.798

661.920

583.442

* Budsjettallet justert med 10% kutt.

**Fratrukket overskridelser fra foregående år

Inntekter og utgifter ved salg/kjøp av kopier og informasjonstjenester:

År

1994

1995

1996

1997

1998

1999

Salg kopier

175.044*

244.171*

197.314

239.631

235.903

244.108

Salg inf.tj

 

 

17.724

5.603

7.682

2.107

Kjøp kopier

 

55.775

50.418

49.775

92.421

115.329

Kjøp inf.tj.

 

100.094

41.094

365.420 **

407.200

444.524

Bibsys

114.000

127.000

168.000

229.000

327.000

274.000

*Beløpet inkluderer salg av både kopier og informasjonstjenester (databasesøk).

**Fom 1997 inkluderer beløpet databasesøk + abonnement på tilgang til databaser via internett/oppringt samband.

Kopieringshjelp blir betalt av betaling vi mottar for salg av kopier.

 

 

VEIEN VIDERE

Biblioteket vil satse sterkere på elektroniske tidsskrifter, noe som hele høyskolemiljøet vil ha fordeler av. Samtidig vil vi ha et nasjonalt ansvar for å arkivere papirutgaver av sentrale økonomiske tidsskrifter. I dette arbeidet vil vi samarbeide med BIBSYS, Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotektjenesten og Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene.

Biblioteket ønsker også å spille en aktiv rolle mht. elektronisk publisering på NHH, Dette arbeidet må sees i sammenheng med en videre utvikling av FORSKDOK. Samarbeid med det faglige miljøet er nødvendig. Viktige spørsmål mht. opphavsrett må avklares.

Det elektroniske biblioteket er i kontinuerlig utvikling. Informasjon av høy kvalitet vil alltid koste penger. Utfordringen for biblioteket blir å prioritere riktig og å lage en enkel og oversiktlig adgang til de elektroniske informasjonskildene via våre hjemmesider. BIBSYS har begynt et viktig arbeid med emneportaler til internettressurser, der fagbibliotekene vil bidra med arbeidsinnsats.

Enkel adgang til informasjonsressurser må følges opp med tilrettelagt og skreddersydd brukeropplæring.

Biblioteket må også utvikle organisasjonsformer og arbeidsmåter som utvikler personalets kompetanse slik at bibliotekets samlede ressurser blir utnyttet på en best mulig måte.