Forskning og fagmiljø
Norges Handelshøyskole Biblioteket - årsmelding 1998
INNLEDNING
Biblioteket forholder seg til en omverden i stadig endring, både på leverandør og brukersiden.
Nye undervisnings- og eksamensformer medfører at biblioteket blir involvert på en positiv måte.
Faglitteratur blir publisert på andre måter og gjennom andre kanaler enn de tradisjonelle forlagene. Biblioteket må ta stilling til om informasjonen skal tilbys elektronisk eller i papirform. Ulike brukergrupper har ulike ønsker. Mange vil fremdeles ha bøker og tidsskrifter i papirform, mens andre etterspør de elektroniske utgavene. Noen ønsker begge deler og biblioteket må følge med og orientere seg i stadig nye tilbud fra aktive og pågående leverandører. I samarbeid med brukerne må vi gjøre de riktige valgene. Stadig flere databaser blir gjort tilgjengelige via våre hjemmesider, men knappe ressurser gjør at vi må prioritere strengt.
En stor utfordring for biblioteket er å lære brukerne opp til å utnytte informasjonsressursene på en god måte. Brukeropplæring og bibliotekundervisning for studenter og ansatte har derfor hatt høy prioritet i 98.
Biblioteket har arbeidet videre med å bli bedre integrert og mer synlig i organisasjonen, og hele vår virksomhet er rettet mot å følge opp NHHs strategi. Bibliotekets overordnede målsetting :
Norges Handelshøyskoles bibliotek skal samle og formidle informasjon for å høyne kvaliteten på forskning og utdanning innen økonomiske fagområder
er et uttrykk for dette.
Magnhild Bøyum Aase
Hovedbibliotekar
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNHOLDSFORTEGNELSE
|
NYTT I ÅRET SOM GIKK
BIBSYS FORSKDOK
For første gang ble data fra FORSKDOK brukt som grunnlag for produksjon av statistikk, NHHs årsmelding og publikasjonen «Research and Publications».
INTRANETT
Arbeidet med bibliotekets intranett har fortsatt. All papirbasert kommunikasjon i biblioteket er nå avløst av elektronisk informasjonsformidling. Takket være dyktige medarbeidere som forstår betydningen av å være oppdatert, er personalet nå vant til å bruke intranett aktivt.
BIBLIOTEKUNDERVISNING
I forbindelse med hjemmeeksamen våren 98, la vi om undervisningsformen. Vi forlot undervisningen på PC-rommene, og inviterte grupper til kombinert omvisning/undervisning i biblioteket, og erfaringene med dette var gode.
NYE DATABASER
Vi fikk abonnement på ABIs ProQuest Direct fra 01.01.98. Denne blir svært mye brukt.
Vi hatt prøveabonnement på EconLit og Dissertation Abstract online. Brukerne har adgang til databasene via bibliotekets hjemmesider. (http://www.nhh.no/bib/)
FLYTTESJAU
Til tross for nybygg (1995), har det lenge vært trangt på hyllene. Vi har foretatt store forskyvninger i samlingene og flyttet en god del til fjernmagasin og kompaktmagasin. De fleste hyllene måtte merkes på nytt.
NHH OG BIBLIOTEKET
I forbindelse med Riksbibliotektjenestene (RBT) Bibliotekutviklingsprogram, gjorde en av de ansatte en spørreundersøkelse vedr. integrering av biblioteket i NHH miljøet, med fokus på samarbeid mellom fagbibliotek og fagmiljø. Resultatet er publisert i RBTs skriftserie.
NHH og BIBLIOTEKET
Bibliotekfaglig råd hadde to møter i 1998. På saklisten stod: presentasjon av biblioteket i Kollegiet, bibliotekets målsetting og strategi, brukeropplæring for vitenskapelig stab, bibliotekets politikk for vedlikehold av samlingene, elektronisk publisering i tilknytning til FORSKDOK, bibliotekets forhold til instituttsamlingene, pensumlitteratur, fagbibliotek som medarrangør under forskningsdagene.
Biblioteket katalogiserer instituttsamlinger for dem som ønsker det.
Hovedbibliotekar er med i administrativ ledergruppe som møtes 2-3 ganger i semesteret.
I forbindelse med arrangementer (seminarer, konferanser etc.) på Høyskolen, følger vi som regel opp med utstillinger.
Så snart Nobelprisen i økonomi blir gjort kjent, lager vi en utstilling over det biblioteket har av og om årets prisvinner(e).
«Jule(b)ord i biblioteket» er blitt en populær tradisjon. 4.12. inviterte biblioteket på gløgg, pepperkaker, utstilling av nye bøker samt utstilling av noen publikasjoner med tilknytning til Høyskolens «far», statsråd Kristoffer Lehmkuhl.
Representasjon i styrer og råd internt på NHH:
- Arbeidsmiljøutvalget (Hitland varamedlem)
- Bibliotekfaglig Råd (Hitland og Grindheim medlemmer, Steen varamedlem)
- ELSINOR gruppen (Hafstad leder)
- Høyskolerådet (Aase og Fjose)
- IT-kontakt (Steen)
- IT-rådet (Hafstad, leder fra nov.98)
- Kollegiet (Henriksen)
- Likestillingsutvalget (Steinum)
- LUHF-NHH (Henriksen leder til mars 97)
- Løkeland-utvalget (om T/A personalressurser ved instituttene) (Henriksen)
- Lønnsforhandlinger (Henriksen)
- NTL - gruppe NHH (Steinum nestleder, Fjose sekretær)
- Research and Publications redaksjonen (Fjose)
- Samarbeidsutvalget (Henriksen til mars 97)
- Strategi- og budsjettutvalget (Henriksen)
- Tilsettingsrådet for T/A personalet (Aase)
- Verneombud for servicebygget (Hitland)
BRUKERNE
Statistikken viser en liten nedgang i utlånet. Bibliotekets informasjonsressurser er ikke lenger bare det som er synlig på hyllene. Stadig mer blir gjort tilgjengelig elektronisk og presentert på bibliotekets hjemmesider, tilgjengelig for sluttbruker uavhengig av sted og tid. Denne bruken har vi ikke statistikk over.
Tidsskrifter, referansebøker og årsmeldinger må brukes i biblioteket. Vår opptelling viser et lesesalslån på 5809 volum.
Leseplassene har til enhver tid vært godt belagt. I eksamenstiden har studentene stått i kø utenfor biblioteket om morgenen. Tallene viser at 174.494 personer besøkte biblioteket i fjor, gjennomsnittlig ca. 600 personer pr.dag. Årsaken til nedgangen er bibliotekets satsing på informasjonsressurser via hjemmesidene.
Avissamlingen trekker mange brukere til biblioteket, særlig gutter. Biblioteket får stadig spørsmål fra studenter som ønsker sine lokalaviser, og det ble nødvendig å lage retningslinjer for avisabonnement.
Utstillingen «Nye bøker» har en god og synlig plassering, og får stor oppmerksomhet.
Vi er fremdeles en stor netto bidragsyter til andre bibliotek i fjernlånssamarbeidet. Vi sendte ut over dobbelt så mye til andre enn det vi selv mottar som lån og kopier.
Våre egne lånere har stor forståelse for purregebyret, og de ser fordelene med å kunne stole på leveringsfrister. Vi sendte ut 10.791 purringer i 1998, mot 10.676 i 1997.
Besøkende i biblioteket pr. åpningsdag:
|
År |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
|
Antall |
440 |
727 |
854 |
600 |
Lånevirksomheten:
|
År |
1992 |
1993 |
1994 |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
|
Alt utlån |
50.936 |
53.602 |
54.529* |
43.832* |
53.072 |
49.111 |
47.469 |
|
Fjernlån ut bøker |
4.894 |
4.923 |
5.762 |
5.174** |
5.995 |
5.542 |
4.886 |
|
Fjernlån ut kopier |
5.544 |
3.878 |
5.240 |
3.796** |
4.333 |
4.973 |
5.007 |
|
Fjernlån inn bøker |
1.829 |
2.258 |
2.204 |
2.130 |
2.608 |
1.927 |
2.265 |
|
Fjernlån inn kopier |
1.066 |
1.229 |
1.357 |
925 |
1.339 |
1.228 |
1.769 |
*Slutt på utlån av tidsskrifter 01.08.94. Slutt på tidsskriftsirkulasjon april 1995.
**Stengt for fjernlån 6-7 uker pga. flytting til nye lokaler.
BRUKEROPPLÆRING
I forbindelse med hjemmeeksamen for 444 studenter i markedsundersøkelser våren 98, samarbeidet biblioteket med undervisningspersonalet.. Vi satte opp en timeplan for undervisning i biblioteket, med tre grupper pr dag i fire uker, etter først å ha presentert tilbudet på et informasjonsmøte. I løpet av denne perioden gjennomgikk 278 studenter brukeropplæringen Tilbakemeldingene var så gode at vi fortsatte med samme opplegget høsten 1998 for alle studentene.
Ca. 700 studenter deltok på denne brukeropplæringen.
Nye kull med studenter på HRS (Høyere revisorstudier) og HAS (Høyere avdeling) fikk bibliotekorientering samtidig med annen generell studieinformasjon ved start av vår- og høstsemesteret. MIB, Exchange-studentene og språkstudentene ble også tilbudt egne kurs. Det ble holdt generell biblioteksorientering for BI-studentene i BIs lokaler. Det var god oppslutning da informasjonen var en del av programmet på innføringsdagen. BI-studentene ble også tilbudt generell omvisning/opplæring sammen med våre studenter.
I forbindelse med de obligatoriske oppgaveseminarene på 3. avd., vår og høst, tilbyr biblioteket kurs innen fordypningsområdene
Brukeropplæring:
|
. |
||||||
|
. |
. |
. |
. |
. |
*Ikke inkludert undervisning i auditorium.
KOMPETANSEUTVIKLING
Personalavdelingen gjennomførte en kartlegging av kompetansebehovet. For bibliotekpersonalet er det nyttig og nødvendig å delta på møter, kurs, konferanser etc.
Økonomien setter grenser for hvor mange og hvor ofte hver enkelt kan reise. Biblioteket har et utvalg på tre personer som vurderer ønsker og behov og lager plan og budsjett for reise- og møtevirksomheten.
En avdelingsbibliotekar tok eksamen på RBTs Bibliotekutviklingsprogram '97.
To bibliotekar har tatt kurs ved NHHs seksjon for etter- og videreutdanning.
Bibliotekarene knyttet til katalog har drevet planmessig og aktiv internopplæring i høst. Målet er å bli bedre kjent med bibliotekets informasjonsressurser for på den måten å kunne yte bedre tjenester i informasjonsskranken.
DELTAKELSE PÅ MØTER, KURS, REISER mm.
Bibliotekfaglige - Vårsemesteret:
- Deltakelse på to samlinger for BU 97 på Sundvolden samt to oppgavesamlinger i Oslo (Seterås).
- EIRENE (The European Information Researcher's Network) to styremøter, London (Hafstad).
- Konferanse om elektronisk publisering, Bergen (Belsvik, Jensen, Hafstad, Minnich og Aase).
- Internettkurs, Bergen (Fjose).
- RBT konferanse om faglig dokumentasjon, Oslo (Aase).
- Informasjonsformidling på Internett - NFF seminar, Bergen (Belsvik, Grindheim, Hafstad, Jensen, Steinum og Aase).
- EBIC (European Business Information Conference), Lisboa (Hafstad).
- EBSLG (European Business Schools Librarian's Group) Northern European Regional Meeting, Wien (Aase).
- SABO- møte (Styringsgruppen for ansvarsbibliotek), RBT, Oslo (Aase).
- Kunnskapsorganisasjonsdagene, Oslo (Belsvik).
- BIBSYS kurs - FORSKDOK, Bergen (Fjose og Minnich).
- BIBSYS kurs - Tidsskriftkatalogisering, Bergen (Fjose og Jensen).
- BIBSYS kurs - Lån (Grindheim, Hitland, Seterås, Steinum).
- Scandinavian Online, Stockholm (Hafstad).
- BIBSYS rådsmøte, Molde (Aase).
- RBTs kontaktmøte for ledere ved vit. høgskolebibliotek, Oslo (Aase).
- EBSLG Annual Meeting, Warwick (Aase)
- «Referansearbeid - samfunnsinformasjon og juss», Bergen (Belsvik, Grindheim, Hitland, Jensen, Seterås, Steinum)
- NFF studietur til England, (Fjose)
Bibliotekfaglige - Høstsemesteret:
- EIRENE styremøte, London (Hafstad).
- RBT konferanse om etter- og videreutdanning, Oslo (Seterås).
- SABO møte, Oslo (Aase).
- NORDINFO (Nordiska Samarbetsorganet för Vetenskaplig Information) konferanse «Biblioteket - ett förnuftigt företag!, Helsingör (Aase).
- NVBFs (Nordisk Videnskabelig Biblioteksforening) fjernlånskonferanse, Stockholm (Fjose).
- BIBSYS rådsmøte, Tromsø (Aase).
- BIBSYS høstmøte, Tromsø (Belsvik, Henriksen, Jensen, Seterås og Aase).
- Besøk hos NIC/Swets Norge, Oslo (Henriksen).
- Nettverk for livslang læring (NELL) - konferanse om gjennomføring av etter- og videreutdanningsreforma, Bergen (Aase).
- Outsourcing i nasjonalt og internasjonalt perspektiv - NFF seminar, Oslo (Aase).
- RBTs kontaktmøte for ledere ved vit. høgskolebibliotek, Oslo (Aase).
- NUUB (Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene), Bergen (Aase)
- London On-line (Hafstad og Steen)
- EIRENE Annual Meeting, London (Hafstad)
- EMD (European Management Database) møte, London (Steen)
Annet:
- Forskerforbundets Fagbibliotekarforenings årsmøte og seminar, Oslo (Grindheim)
- Nyskapningskonferanse, Bergen (Hafstad).
- Kurs for verneombud (Hitland)
- Agresso kurs (Hitland ).
- Agresso brukermøte (Hitland).
- NHHs seksjon for etter- og videreutdanning, kveldskurs. (Amundsen og Jensen)
Utgifter til reiser, kurs, konferanser, seminarer, møter mm.
|
År |
|||||||
*Høsten 1995 var NHHB vertskap for BIBSYS høstmøte i Bergen med 350 deltakere.
**Sommeren 1996 var NHHB vertskap for EBSLG's Annual Meeting.
Noen reiser og møter blir dekket av andre, f.eks. NHH sentralt, fonds, RBT eller BIBSYS.
UTVIKLING AV SAMLINGENE
Flere nye bibliotekkontakter ble oppnevnt. Disse personene samarbeider med biblioteket om valg av bøker, tidsskrifter, CD-ROM mm., samt vedlikehold av samlingene. Retningslinjer for vedlikehold av samlingene (magasinering, deponering og kassering) ble utarbeidet. Det var også nødvendig å utarbeide retningslinjer for avisabonnement, da vi får mange ønsker om abonnement på lokalaviser.
Alle de eldre studentutredningene er nå registrert i BIBSYS (kortkonvertering).
Gaver ble vurdert på vanlig måte og det som har interesse for våre brukere ble tatt opp i samlingen.
Takket være en ekstrabevilgning på kr. 600.000 øremerket bøker, fikk vi oppdatert en del viktige fagområder. Det var også påkrevd med en fornyelse av referansesamlingen.(Ref.bøkene telles som serier og er derfor ikke inkludert i tallet for kjøpte bøker).
Plassmangel på hyllene er et stort problem, særlig for statistikksamlingen.
Utvikling av samlingene:
|
År |
1992 |
1993 |
1994 |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
|
Samling totalt |
244.000 |
248.730 |
254.000 |
260.856 |
266.831 |
271.442 |
276.669 |
|
Tidsskr. og aviser |
1.056 |
1.262 |
1.332 |
1.349 |
1.256 |
1.236 |
856* |
|
Andre serier |
1.390 |
1.413 |
1.390 |
1.390 |
1.461 |
1.477 |
898* |
|
Antall kjøpte bøker |
. |
2.137 |
2.159 |
1.854 |
1.415 |
736 |
971 |
*»Nedgangen» skyldes oppdaterte tall i forbindelse med innføring av BIBSYS periodikamodul.
INFORMASJONSTEKNOLOGI
Stadig mer av bibliotekets informasjonsressurser er tilgjengelig via hjemmesidene. Denne informasjonen blir kontinuerlig oppdatert.
Fra 01.01.98 har vi abonnert på ProQuest Direct , og denne basen er gjort tilgjengelig for brukerne i NHH og SNF miljøet. Den er svært populær og mye brukt. (Over 25.000 søk i perioden jan-okt, og utskrift av vel 12.000 fulltekst artikler). Bibliotekpersonalet har også tilgang til en tilleggsdatabase mot betaling pr. utskrift.
Abonnementet på Reuters Business Briefing måtte dessverre sies opp fra 21.11.98. Oppkoblingen var via telefon, og teleutgiftene ble for høye. Leverandøren kunne ikke tilby oss en internettløsning som tilfredsstilte våre behov.
Flere og flere databaser på CD-ROM blir etter hvert avløst av abonnement via Internett, og vi får stadig nye tilbud. Noen svært nyttige databaser er dessverre for dyre for oss.
Biblioteket deltar i fellesavtalen som Riksbibliotektjenesten har forhandlet fram med OCLC og ISI om online adgang til et utvalg av databaser.
Fra 1999 vil abonnementet på databasene EconLit og Dissertation Abstract flyttes fra CD-ROM til internett.
Bibliotekets Intranett-prosjekt er i stadig utvikling og blir brukt aktivt av personalet.
NHH SOM ANSVARSBIBLIOTEK
I Styringsgruppen for ansvarsbibliotekene i Norge (SABO) har NHHB vært med på diskusjoner om opphavsrett og kopieringsrett, MVA på artikkelkopier, felles retningslinjer og veiledning for fjernlån mellom fag- og forskningsbibliotek, prisutvikling på tidsskrifter, betalingsordninger for kopier, vedlikehold av samlingene, opphavsrett i forhold til distribusjon av doktoravhandlinger, fellesavtaler for tilgang til internasjonale databaser mm.
Vi diskuterte også ansvarsbibliotekordningens premisser og fremtid. Fellesabonnement på elektroniske tidsskrifter kan være en god måte å bruke den øremerkede bevilgningen på kr. 500.000.
NHHB fikk i 1998 kr. 35.000 av dette beløpet. Pengene blir fordelt på grunnlag av vår andel av ansvarsbibliotekenes totale fjernlån til andre bibliotek. Fra og med 1999 er det slutt på denne tildelingen.
Tilskudd fra Riksbibliotektjenesten:
|
År |
1992 |
1993 |
1994 |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
|
Kr. |
40.000 |
40.000 |
30.000 |
40.000 |
30.000 |
35.000 |
35.000 |
INFORMASJONSSAMARBEID
Regionalt:
- Avtalen om transport to ganger pr. uke mellom NHH og UBB har fungert bra. Den dagen NHH kjører, blir BI-Bergen inkludert.
- Tre oppdateringskurs i BIBSYS (FORSKDOK, tidsskriftkatalogisering og lån) ble holdt på NHH, med deltakere også fra andre fagbibliotek i Bergen.
- FBF styret - Bergen (Grindheim kasserer)
- NFF styret - Bergen (Aase leder og Belsvik sekretær fra juni). Årsmøtet ble holdt på NHH.
- SNFs Råd (Aase)
Nasjonalt:
- Ansatte har hatt innlegg på møter og konferanser.
- Vi har hatt en del studiebesøk fra andre bibliotek.
- BIBSYS referansegruppe EMNE (Hafstad medlem).
- BIBSYS referansegruppe FORSKDOK (Minnich varamedlem).
- BIBSYS referansegruppe ISI (Grindheim varamedlem).
- BIBSYS referansegruppe KATALOG (Fjose varamedlem).
- BIBSYS referansegruppe LÅN (Seterås varamedlem ).
- BIBSYS referansegruppe PERIODIKA (Jensen varamedlem).
- BIBSYS referansegruppe TILVEKST (Henriksen varamedlem).
- BIBSYS Råd (Aase leder)
- Kunnskapsnettverk (Hafstad)
- NUUB (Nasjonalt utvalg for universitetsbibliotekene) (Aase)
- SABO (Styringsgruppe for ansvarsbibliotekene) (Aase)
Internasjonalt:
- Biblioteket er medlem av EBSLG (European Business Schools Librarian's Group) og EBSLG Northern European Regional Group. (Aase)
- John Steen er datamanager og program manager for EMD (European Management Database) og SCANP (Scandinavian Periodicals Index in Economics and Business)
- Det ble indeksert 854 artikler fra 18 tidsskrifter og 7 serier for SCANP. På det regionale EBSLG møtet i Wien i april, ble SCANP bibliotekene (Helsinki, Stockholm, København, Århus og Bergen) enige om å slutte med indeksering til SCANP basen fra 1999. Nasjonale databaser erstatter i mange tilfeller SCANP og dobbeltarbeid må unngås.
- Dokumentasjonssenteret er medlem av EIRENE (The European Information Researchers Network) der Hafstad er president. Dok.senteret var representert på EIRENEs stand på Stockholm Online og London On-line og deltok på årsmøtet i London.
- Hafstad er også medlem i AGSI (Association for Global Strategic Information).
TJENESTER TIL EKSTERNE BRUKERE
NHHB har avtaler med SNF (Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning) og BI Bergen om bibliotektjenester.
For SNF er det utarbeidet en prisliste samt definisjon av service og kvalitet.
BI Bergen betaler oss et fast beløp som indeksreguleres en gang i året. Samarbeidet med BI Bergen har fungert godt. Vi ga bibliotekorientering ved studiestart, og studenter og ansatte fikk tilbud om omvisning, kurser etc.
Dokumentasjonssenteret tilbyr rask hjelp med å skaffe til veie alle typer næringslivsinformasjon. Vi påtar oss alle oppdrag; fra å svare på enkle henvendelser til omfattende søketjeneste. Dokumentasjonssenteret har egen brosjyre på norsk og engelsk.
Driftstilskudd fra eksterne institusjoner:
|
År |
1994 |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
|
BI |
36.000 |
91.500 |
87.954 |
89.382 |
91.528 |
|
SNF* |
175.890 |
157.328 |
151.313 |
104.686 |
126.320 |
|
NHHK |
46.650 |
63.500 |
23.125 |
. |
. |
|
Til sammen |
258.540 |
312.328 |
262.392 |
194.068 |
217.848 |
*På grunn av sen statistikk er det ikke samsvar mellom faktisk forbruk og fakturert beløp. Avregning skjer i forbindelse med neste faktura.
Kopitjenester faktureres særskilt.
BIBLIOTEKET SOM ORGANISASJON
- Håndbok for skrankerutiner er oppdatert.
- Medarbeidersamtaler er blitt gjennomført mellom hovedbibliotekar og alle ansatte.
- Stillingsinstrukser og arbeidsbeskrivelser for personalet i publikumstjenesten er revidert.
- Vi har hatt en gjennomgang av ansvars- og arbeidsfordeling i «indre tjenester»
- Flere og flere arbeidsoppgaver blir organisert i prosjekter, og vi har hatt følgende grupper i sving: Pris-utvalget, INFO-gruppen (med Web-gruppen og Utstillingsgruppen som underutvalg), Reisegruppen (vurderer behovet for seminarer, kurser mm. og setter opp plan og budsjett), PER-gruppen (BIBSYS), Indekseringsutvalget, Innredningsgruppen (ser på forbedringer av en del fellesrom), SNF-brukerforum og BI-brukerforum. UDK gruppen fungerte ikke etter hensikt, og ble derfor nedlagt.
- Kunstige skillelinjer mellom «ytre» og «indre» tjenester er i ferd med å viskes ut og nesten alle tar vakter i informasjons- og/eller utlånsskranken. To bibliotekarer har praktisert jobbrotasjon og de deler nå arbeidsoppgaver (fjernlån og katalogisering).
- Vi har ikke personalmøter så hyppig som før og det blir innkalt til utlånsmøter og arbeidsgruppemøter etter behov. Alle bruker nå e-mail og intranett aktivt til intern informasjon, også til møteinnkallinger og referater.
- Biblioteket var aktiv i et pilotprosjekt i arbeidet for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). Det ble påpekt en del svakheter, feil og mangler. Noe er blitt rettet opp, andre tiltak tar lengre tid å få gjort noe med. Det største problemet er luftkvaliteten og variasjoner i romtemperaturen.
PERSONALET
Det faste personalet er på 14 personer som deler 13,6 stillinger. En ledig stilling ble fra 01.01.98 fordelt med 50% til en bibliotekar og 17% til en førstesekretær. En bibliotekarstilling som hadde stått ledig siden august 97, ble utlyst sommeren 98 og fast besatt fra 01.10.98.
Det ble til sammen utført 17,4 årsverk, av dette 4,5 årsverk som ekstrahjelp, sivilarbeidere mm. Ekstrahjelpene har vært stabile og utfører daglig, løpende arbeidsoppgaver.
Utført årsverk:
Faste stillinger:
|
Hovedbibliotekar Magnhild Bøyum Aase |
1/1 stilling |
|
Bibliotekar Bjarte S. Amundsen |
1/1 stilling fra 01.10.98 |
|
Avdelingsbibliotekar Anne Belsvik |
1/1 stilling |
|
Bibliotekar Kari Fjose |
1/1 stilling |
|
Bibliotekar Anna Margit Grindheim |
1/1 stilling |
|
Høyskolebibliotekar Sissel Hafstad |
1/1 stilling |
|
Konsulent Britt Henriksen |
1/1 stilling |
|
Førstesekretær Gerd A. Hitland |
0,8 stilling |
|
Bibliotekar Vibeke Jensen |
1/1 stilling |
|
Avdelingsbibliotekar Kari Norstrøm |
1/1 stilling |
|
Avdelingsbibliotekar Inger Seterås |
1/1 stilling |
|
Kontorsjef John E. Steen |
1/1 stilling |
|
Førstesekretær Sylvi Steinum |
0,8 stilling |
Prosjekt BIBSYS FORSKDOK: |
|
|
Førstebibliotekar Eva Minnich |
1/1 stilling |
Vikar: |
|
|
Bibliotekar Bjarte S. Amundsen |
1/1 stilling 22.06.- 30.09.98 |
Sivilarbeidere: |
|
Annen ekstrahjelp (skranke-/kveldsvakter, kopiering, oppstilling mm.)
Hele året: Helena Hopland, Karianne Mikkelsen, Morten Skaar, Endre Steigum.
1. halvår: Turid Hitland. 2. halvår: Asgeir Karlsen
PUBLIKASJONER, ARTIKLER, INNLEGG mm.
- Hafstad, Sissel. EIRENE - The Information Researchers Network. (I DF Revy 1998, nr. 2, s. 46)
- Hafstad, Sissel. Det elektroniske bibliotek: nye oppgaver og krav til kvalifikasjoner (The electronic library: new tasks and qualification needs). - (Innlegg på seminaret Informationstjänster, kvalitet och säkerhet, Scandinavia Online 98, Stockholm, mai 98).
- Hafstad, Sissel. ELSINOR prosjektet - Elektronisk informasjonssystem ved Norges Handelshøyskole. - (Innlegg på NFF seminar i Bergen mars 98).
- Hafstad, Sissel. Perspectives - An end to flat fees. (I Information World Review 1998, December, s. 38).
- Hafstad, Sissel. Wired - (Fast spalte i Magma: Tidsskrift for økonomi og ledelse, første nummer februar 98).
- Mannai, Tina, Geir Arne Rosvoll og Inger Seterås. Integrering. Hvordan unngå at fagbiblioteket blir en «stat i staten». Fokus på samarbeid mellom fagbibliotek og fagmiljø. Oslo 1998. (Skrifter fra RBT/Riksbibliotektjenesten. Nr. 92)
- Aase, Magnhild Bøyum. Innkjøpspolitikk og samlingsutvikling. (I Synopsis. 1998, nr. 5, s. 265-268).
- Aase, Magnhild Bøyum. Prising av tjenester til interne og eksterne brukere - erfaringer fra biblioteket ved Norges Handelshøyskole. (Innlegg på årsmøte for NFF, avd. Bergen, 19.05.98)
- Aase, Magnhild Bøyum. Samlingsutvikling - vedlikehold av samlingene. (I Synopsis. 1998, nr. 6, s.348-350).
- Aase, Magnhild Bøyum. Self- service at Norwegian School of Economics and Business Administration - A case study. (Innlegg på EBSLG Annual Meeting, Warwick, juni 98).
ØKONOMI
Vi overskred budsjettet i 1997 med 201.000 som ble trukket fra tildelingen for 1998. Takket være en ekstra tildeling på 600.000 til bøker og 150.000 til ekstrahjelp kunne vi fortsette virksomheten uten masseoppsigelser av tidsskrifter. Elektroniske databaser som vi ønsker å tilby brukerne våre via bibliotekets hjemmesider, tar stadig større del av budsjettet. Prisene på tidsskrifter og databaser har økt betydelig, pga. svak kronekurs. Det er ennå mye usikkerhet rundt abonnement på elektroniske tidsskrifter, de fleste tilbudene vi får forutsetter at vi også abonnerer på den trykte utgaven med tillegg i pris for den elektroniske.
Vi trekker med oss en overskridelse kr. 226.100,- til 1999.
Budsjett og regnskap:
|
År |
1992 |
1993 |
1994 |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
|
Totale utgifter inkl. fast lønn |
5927.000 |
6766.000 |
6828.000 |
6139.000 |
7452.000 |
6849.171 |
7983.215 |
|
Inntekter |
215.000 |
338.000 |
378.000 |
457.000 |
533.000 |
511.820 |
602.810 |
|
Budsjett 11.5 |
1773.000 |
2200.000 |
2250.000 |
1650.000 |
1440.000* |
1500.000 |
600.000 (øremerket ekstrabev.) |
|
Regnskap 11.5 |
1934.911 |
2423.986 |
2777.160 |
1783.653 |
2088.079 |
1664.555 |
2.234.904 |
|
Av dette: kjøp bøker |
595.701 |
807.737 |
1346.216 |
852.955 |
898.585 |
588.972 |
814.148 |
|
Budsjett annuum |
1351.000 |
1351.000 |
1350.000 |
1127.000 |
1014.300* |
1150.000 |
2.565.000 *** +150.000 ekstrabev. |
|
Regnskap annuum |
1125.415 |
1167.897 |
1165.040 |
1406.083 |
1068.016 |
1701.550** |
1.272.560 |
* Budsjettallet justert med 10% kutt.
**Inkl. bl.a. lønn til ekstrahjelp, BIBSYS, abonnement på databaser, telefon, utstyr og rekvisita mm.
***Kr. 2.766.000 fratrukket overskridelser i 1997 kr. 201.000.
Utgifter til kveldsvakter i utlånet, sivilarbeidere og indekserere er fra 1994 blitt overført til bibliotekets budsjett uten at dette er blitt tilsvarende styrket. Fom. 1997 er vi også blitt belastet med sosiale utgifter og arbeidsgiveravgift vedr. lønn til ekstrahjelp.
Salg av artikkelkopier er større enn kjøp av kopier fra andre bibliotek. Dette er inntekter som gjør oss i stand til å leie kopieringshjelp.
Inntekter og utgifter ved salg/kjøp av kopier og informasjonstjenester:
|
År |
1994 |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
|
Salg kopier |
175.044* |
244.171* |
197.314 |
239.631 |
235.903 |
|
Salg inf.tj. |
. |
. |
17.724 |
5.603 |
7.682 |
|
Kjøp kopier |
. |
55.775 |
50.418 |
49.775 |
92.421 |
|
Kjøp inf.tj. |
. |
100.094 |
41.094 |
365.420 ** |
407.200 ** |
|
Bibsys |
114.000 |
127.000 |
168.000 |
229.000 |
327.000 |
*Beløpet inkluderer salg av både kopier og informasjonstjenester (databasesøk).
**Inkl. databasesøk + abonnement på tilgang til databaser via internett/oppringt samband.
VEIEN VIDERE
En videre utvikling av elektronisk informasjonskilder med kobling til full tekst, vil være satsingsområder fremover. Vi får tilbud på elektroniske tidsskrifter både fra utgivere, tidsskriftagenter og andre firmaer. Som oftest er slike avtaler knyttet opp mot abonnement på papirutgaver. Vi sammenligner tilbud og samarbeider med andre bibliotek for å kunne tilby en best mulig tjeneste til en gunstig pris. Her vil Riksbibliotektjenesten og BIBSYS spille en viktig rolle.
Biblioteket ønsker også å spille en aktiv rolle mht. elektronisk publisering på NHH. Dette arbeidet må sees i sammenheng med en videreutvikling av FORSKDOK Her vil det være nyttig og nødvendig å samarbeide med UBB.
Det elektroniske biblioteket er kommet for å bli. Informasjon av høy kvalitet vil alltid koste penger. Utfordringen for biblioteket blir å prioritere riktig og å tilby tilrettelagt opplæring. I samarbeid med sluttbrukerne må vi sørge for at informasjonskildene blir utnyttet best mulig.
