Norges Handelshøyskole Biblioteket - årsmelding 1997

INNLEDNING

Norges Handelshøyskole utarbeidet nytt strategidokument i 1997 og alle institutter og administrative enheter ble bedt om å bidra. Under kapitel tre om Forskning står det:

"Forskning krever både innsamling og formidling av informasjon. Informasjonsteknologien åpner nye muligheter for søking og innhenting av informasjon, i tillegg til registrering og synliggjøring av forskningsprosjekter og -resultater, også i full tekst. Biblioteket har kompetanse på organisering og gjenfinning av informasjon, både i tradisjonell og elektronisk form. Biblioteket vil derfor ha en viktig og sentral koordinerings- og formidlingsfunksjon i fremtiden."

Videre står det:

"De viktigste oppgaver og mål angående forskning er følgende:
... "yte bibliotektjenester som sikrer forskerne tilgang til relevant informasjon og bistand til publisering av forskningsresultatene".

Biblioteket ledet arbeidet med å ta i bruk BIBSYS FORSKDOK for rapportering av forskningsresultater.

Stadig mer av bibliotekets tjenester er gjort tilgjengelig via våre hjemmesider og utfordringen for biblioteket er å lære brukerne opp i å utnytte informasjonsressursene på en god måte. Men selv om mange av tjenestene kan nåes via egen PC, er biblioteket som sosialt møtested også viktig, noe besøkstallene viser.

Biblioteket har arbeidet videre med å bli mer synlig i organisasjonen, og hele vår virksomhet er rettet mot å oppfylle bibliotekets overordnede målsetting :

Norges Handelshøyskoles bibliotek skal samle og formidle informasjon for å høyne kvaliteten på forskning og utdanning innen økonomiske fagområder

Bergen mars 1998

Magnhild Bøyum Aase
Hovedbibliotekar

 

 

INNHOLDSFORTEGNELSE

 

 

NYTT I ÅRET SOM GIKK

BIBSYS FORSKDOK

I samsvar med med ELSINORutvalgets (Elektroniske Informasjonssystemer ved Norges Handelshøyskole) innstilling av 01.07.96, ble det besluttet å ta i bruk BIBSYS FORSKDOK for registrering av forskningsresultater. Biblioteket har vært sentral i dette arbeidet og førstebibliotekar Eva Minnich har hatt ansvaret for informasjon til NHH -miljøet, opplæring av kontaktpersoner ved instituttene samt kvalitetssikring av data. Paraplyprosjektet ved UiB har vært en god samarbeidspartner og vi har fått mye god hjelp fra medarbeidere der. Dataene blir brukt til statistikk, årsmelding og publikasjonen "Research and Publications".

SELVBETJENINGSAUTOMAT FOR LÅN

I april tok vi i bruk en selvbetjeningsautomat for lån, som det første BIBSYS - bibliotek i Norge. Rektor klippet snoren, og lokalradio og -TV hadde pressedekning. En del tekniske problemer har det vært i starten, og den største utfordringen er å motivere lånerne til å bruke den, i stedet for å stå i kø foran skranken. Utlånsskranken er nå bemannet med en person, + en "bakvakt".

INTRANETT

En intern prosjektgruppe har arbeidet med intranett i biblioteket. Vi har vært opptatt av hvilken informasjon det er naturlig å ta med her, og hvordan den skal presenteres.

INFORMASJONSSØKEKURS

Biblioteket har i mange år tilbudt søkekurs for studenter og ansatte. I 1997 ble disse kursene obligatoriske for siv.øk.studentene. Den nye 3.avdeling hadde metodekurs for studentene i forbindelse med skriving av utredningen. Biblioteket deltar med en generell orientering samt et spesialkurs i hvert fordypningsområde.

NYE DATABASER

Aftenpostens redaksjonsarkiv ble tilgjengelig for brukere i NHH miljøet via bibliotekets hjemmesider.
Reuters Business Briefing ble tilgjengelig på en PC i biblioteket.
Vi hadde et prøveabonnement på ABIs ProQuest Direct (online full tekst) høsten 97.

 

 

NHH og BIBLIOTEKET

Hovedmål: Biblioteket skal kontinuerlig vurdere sin egen rolle og tjenester i samarbeid med Høyskolens ledelse.

Bibliotekfaglig råd hadde ett møte i 1997. På saklisten stod: bibliotekets innkjøpspolitikk og samlingsutvikling, forskningsdokumentasjon (BIBSYS FORSKDOK), budsjettsituasjonen, bibliotekets prispolitikk, personalsituasjonen mm. Hovedbibliotekar er med i administrasjonens ledergruppe. I forbindelse med arrangementer (seminarer, konferanser etc.) på Høyskolen, følger vi som regel opp med utstillinger. Så snart Nobelprisen i økonomi ble gjort kjent, laget vi en utstilling over det biblioteket har av og om årets prisvinner(e). "Jule(b)ord i biblioteket" er blitt en populær tradisjon. 5.12. inviterte biblioteket på gløgg, pepperkaker og en temautstilling om økonomisk idéhistorie.

Representasjon i styrer og råd internt på NHH:

  • Arbeidsmiljøutvalget (Hitland varamedlem)
  • Bibliotekfaglig Råd (Hitland og Grindheim medlemmer, Steen varamedlem)
  • ELSINOR gruppen (Hafstad leder)
  • Høyskolerådet (Aase og Fjose)
  • IT-kontakt (Steen)
  • IT-strategiutvalg (Hafstad)
  • Kollegiet (Henriksen)
  • Likestillingsutvalget (Steinum nestleder, leder fra høsten 97)
  • LUHF-NHH (Henriksen leder til mars 97)
  • Løkeland-utvalget (om T/A personalressurser ved instituttene) (Henriksen)
  • Lønnsforhandlinger (Henriksen)
  • NTL - gruppe NHH (Steinum nestleder, Fjose sekretær)
  • Research and Publications komiteen (Fjose)
  • Samarbeidsutvalget (Henriksen til mars 97)
  • Strategi- og budsjettutvalget (Henriksen)
  • Tilsettingsrådet for T/A personalet (Aase)
  • Verneombud for servicebygget (Hitland)

BRUKERNE

Hovedmål: Biblioteket skal til enhver tid imøtekomme brukernes informasjonsbehov.

Statistikken viser at utlånet har gått ned med 7,5%. Årsakene kan være mange, men vi vil her peke på to mulige. Bibliotekets informasjonsressurser er ikke lenger bare det som er synlig på hyllene. Stadig mer blir gjort tilgjengelig elektronisk og presentert på bibliotekets hjemmesider, tilgjengelig for sluttbruker. Denne bruken har vi ikke statistikk over. Men brukerne spør også etter bøker, og de vil helst ha de nyeste og mest aktuelle. Pga. lave budsjetter er det blitt kjøpt inn lite nytt i 1997. Tilvekst av bøker anskaffet ved kjøp er nesten halvert i forhold til 1996. Bøkene blir ofte salderingsposten når knappe budsjetter skal fordeles.

Tidsskrifter, referansebøker og årsmeldinger må brukes i biblioteket. Vår opptelling viser et lesesalslån på 7260 volum.

Leseplassene har til enhver tid vært godt belagt. I eksamenstiden har studentene stått i kø utenfor biblioteket om morgenen. Tallene viser at 240.797 personer besøkte biblioteket i fjor, gjennomsnittlig 854 personer pr.dag . En rikholdig avissamling trekker mange brukere.
Utstillingen "Nye bøker" har en god og synlig plassering, og får stor oppmerksomhet. Vi er fremdeles en stor netto bidragsyter til andre bibliotek i fjernlånssamarbeidet. Vi sendte ut ca. tre ganger mer til andre enn det vi selv mottar som lån eller kjøp av kopier.Innføring av gebyr på purring av lån fra 01.09.96 har hatt god effekt. Antall utsendte purringer i 1997 viser en nedgang på 28% i forhold til 1996. Lånerne er blitt flinkere til å respektere lånefristene, og dette er en fordel for alle.

Besøkende i biblioteket pr. åpningsdag:

År

1995

1996

1997

Antall

440

727

854

Lånevirksomheten:

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

Alt utlån

50.936

53.602

54.529*

43.832*

53.072

49.111

Fjernlån ut bøker

4.894

4.923

5.762

5.174**

5.995

5.542

Fjernlån ut kopier

5.544

3.878

5.240

3.796**

4.333

4.973

Fjernlån inn bøker

1.829

2.258

2.204

2.130

2.608

1.927

Fjernlån inn kopier

1.066

1.229

1.357

925

1.339

1.228

*Slutt på utlån av tidsskrifter 01.08.94. Slutt på tidsskriftsirkulasjon april 1995.

**Stengt for fjernlån 6-7 uker pga. flytting til nye lokaler.

 

 

BRUKEROPPLÆRING

Hovedmål: Biblioteket skal hjelpe brukerne til å bli så selvstendige som mulig i biblioteket.

Brukerne fikk tilbud om biblioteksorientering ved studiestart. Vi har hatt faste dager og tider med omvisninger. Oppslutningen var bra tidlig på høsten. Nye kull med studenter på HRS (Høyere revisorstudier) og HAS (Høyere avdeling) fikk bibliotekorientering samtidig med annen generell studieinformasjon ved start av vår- og høstsemesteret. MIB, Exchange-studentene og språkstudentene ble også tilbudt egne kurs. Det ble holdt generell biblioteksorientering for BI-studentene i BIs lokaler. Det var god oppslutning da informasjonen var en del av programmet på innføringsdagen. BI-studentene ble også tilbudt omvisning og søkekurs på NHHB.

Det ble holdt 42 søkekurs i BIBSYS, CD-ROM og Internett. Disse kursene er nå obligatoriske for alle siv.øk. studentene. Biblioteket har samarbeidet med studieseksjonen om metodekurs i den nye 3. avdeling. Alle fikk en felles innføring i generell informasjonssøking, og en spesiell del for hvert særområde.

Kurs i informasjonssøking for studenter og ansatte:

År

1993

1994

1995

1996

1997

Antall

19

19

37

26

42

 

KOMPETANSEUTVIKLING

Hovedmål: Biblioteket skal ta vare på personalets kompetanse, og videreutvikle denne, både individuelt og med tanke på biblioteket som helhet.

Personalet er blitt oppfordret til å følge med ang. møter, kurs, konferanser etc. Det er et sterkt ønske blant de ansatte å få delta på slike arrangementer, men økonomien satte grenser. Biblioteket oppnevnte et internt utvalg på tre personer som vurderte ønsker og behov og laget plan og budsjett for reise- og møtevirksomheten.Årets internseminar (en dag) for hele personalet ble holdt i oktober og temaet var service og kundebehandling. Til BIBSYS-møtet i november sendte vi flere deltakere enn på mange år. Dette var nødvendig da det er viktig å holde seg oppdatert. En avdelingsbibliotekar er deltaker på Riksbibliotektjenestens Bibliotekutviklingsprogram ’97. En bibliotekar deltok på kurs i regi av NHHs seksjon for etter- og videreutdanning.

DELTAKELSE PÅ MØTER, KURS, REISER mm.

Bibliotekfaglige - Vårsemesteret:

  • RBT, Nasjonalt fagreferentseminar, Bergen (Hafstad)
  • EIRENE (The European Information Researcher’s Network) styremøter, London (Hafstad)
  • Kunnskapsnettverksmøte (SINTEF og VINN), Trondheim (Hafstad)
  • SABO-møter, (Styringsgruppen for ansvarsbibliotek), RBT, Oslo (Aase)
  • Helecon-møte, Helsinki (Steen)
  • EBIC (European Business Information Conference), Berlin (Hafstad)
  • EBSLG (European Business Schools Librarian’s Group) Northern European Regional Meeting and study trip, Nederland (Aase)
  • Sensor ved skolebibliotekkurs i regi av Hordaland fylkesbibliotek/HiB (Aase)
  • NVBF (Nordisk Videnskabelig Biblioteksforening) studietur, Paris (Seterås)
  • Kunnskapsorganisering, Oslo (Fjose)
  • RBTs samlinger for vitenskapelige høgskolebibliotek, Oslo, (Aase)
  • OCLC demo, Oslo (Grindheim)
  • NUUB (Nasjonalt Samarbeidsutvalg for Universitetsbibl.), Bergen og Oslo (Aase)
  • BIBSYS styremøte, Trondheim (Aase)
  • EBSLG Annual Meeting, Lisboa (Aase)
  • RBT BU 97, Sundvolden (to samlinger)(Seterås)

Bibliotekfaglige - Høstsemesteret:

  • IFLA (Internationa Federation of Library Associations), København (Aase)
  • NIC Infos elektroniske verden, Bergen (Jensen)
  • RBTs fagreferentmøter, Oslo (Hafstad og Norstrøm)
  • Internt seminar om skrankeservice (alle)
  • RBT konferanse om Nye læringsformer - nye roller - nye muligheter, Bergen (Grindheim og Aase)
  • NFF (Norsk Fagbibliotekforening) seminar om metadata, Trondheim (Fjose)
  • BIBSYS høstmøte, Stavanger (Fjose, Hafstad, Henriksen, Hitland, Jensen, Minnich, Seterås, Steen, Aase)
  • Informasjonsfrihet og det offentlige rom, konferanse, Oslo (Aase)
  • London On-line (Hafstad og Steen)
  • EIRENE Annual Meeting, London (Hafstad)
  • EMD (European Management Database) møte, London (Steen)
  • BIBSYS Periodika oppfølgingskurs, Bergen (Fjose, Henriksen, Jensen, Norstrøm)

Andre:

  • Forskerforbundets kurs for tillitsvalgte, trinn 2A og 3A (Grindheim)
  • Forskerforbundets Fagbibliotekarforening, seminar i Stavanger (Grindheim)
  • Bergen Næringsråds konferanse om Kommunikasjon - Organisasjon - Ledelse, (Aase)
  • Likestillingskonferanse, Tønsberg (Steinum)
  • Kurs for verneombud (Hitland)
  • Kurs i regnskapsystemet Agresso (Hitland og Steinum)
  • NHHs seksjon for etter- og videreutdanning, kveldskurs, (Jensen).

Utgifter til reiser, kurs, konferanser, seminarer, møter mm.

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

Kr.

193.560

166.132

167.493

304.083*

228.190**

149.766

 

*Høsten 1995 var NHHB vertskap for BIBSYS høstmøte i Bergen med 350 deltakere.
**Sommeren 1996 var NHHB vertskap for EBSLG’s Annual Meeting.
Noen reiser og møter blir dekket av andre, f.eks. NHH sentralt, fonds, RBT eller BIBSYS.

 

 

UTVIKLING AV SAMLINGENE

Hovedmål: Biblioteket skal sørge for å utvikle og opprettholde samlinger av bøker, tidsskrift, periodika, CD-ROM og andre media, slik at biblioteket er i forkant av etterspørselen.

Hvert institutt har oppnevnt en bibliotekkontakt. Disse personene samarbeider med biblioteket om valg av bøker, tidsskrifter, CD-ROM mm., samt sanering av samlingene. Det biblioteket betaler for, skal også plasseres fysisk i biblioteket. Det er utarbeidet retningslinjer for innkjøpspolitikk og samlingsutvikling.

Arbeidet med sanering av samlingene ("Prosjekt Eldre Monografier") ble avsluttet våren 97. Noe ble sendt til Nasjonalbiblioteket i Rana (kan lånes tilbake) og noe til bibliotekets fjernmagasin. På denne måten er større deler av den eldre samlingen blitt synlig gjennom BIBSYS, og dermed har også etterspørselen steget!

Kortkonverteringen av den eldre del av samlingen med studentutredninger er et løpende prosjekt og ikke avsluttet.

Gaver ble vurdert på vanlig måte og det som har interesse for våre brukere ble tatt opp i samlingen.

Utvikling av samlingene:

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

Samling totalt*

244.000

248.730

254.000

260.856

266.831

271.442

Tidsskr. og aviser

1.056

1.262

1.332

1.349

1.256

1.236

Andre serier

1.390

1.413

1.390

1.390

1.461

1.477

Antall kjøpte bøker

 

2.137

2.159

1.854

1.415

736

*En tidsskriftårgang regnes her som et volum.

 

 

INFORMASJONSTEKNOLOGI

Hovedmål: Biblioteket skal være oppdatert på relevant informasjonsteknologi.

Stadig mer av bibliotekets informasjonsressurser er tilgjengelig via hjemmesidene (http://www.nhh.no/bib/). Denne informasjonen blir kontinuerlig oppdatert.

Fra 01.02.97 ble Aftenpostens redaksjonsarkiv tilgjengelig for brukerne i høyskolemiljøet. En PC i biblioteket er direkte koblet mot Reuters Business Briefing som vi fra 01.01.97 har fast abonnement på. Foreløpig er den ikke tilgjengelig via Internett. Vi hadde et prøveabonnement på ProQuest Direct (ABI) via Internett høsten 1997, og det går over til fast abonnement fra 01.01.98. Flere og flere databaser på CD-ROM blir etter hvert avløst av abonnement via Internett, og vi får stadig nye tilbud, men prøveperiodene er ofte korte. Noen svært nyttige databaser er dessverre for dyre for oss. Biblioteket deltar i fellesavtalen som Riksbibliotektjenesten har forhandlet fram med OCLC og ISI om online adgang til et utvalg av databaser. Abonnementet på OCLC ILL (hjelpemiddel i fjernlån) måtte dessverre sies opp høsten 97 pga. tekniske problemer med implementering av programvaren.

BIBSYS FORSKDOK ble tatt i bruk for registrering av Høyskolens forskningsresultater. Biblioteket har også arbeidet med et Intranett-prosjekt og har hatt internopplæring av Web-innleggere.

 

 

NHH SOM ANSVARSBIBLIOTEK

Hovedmål: Biblioteket skal ivareta sin oppgave som nasjonalt ansvarsbibliotek.

I Styringsgruppen for ansvarsbibliotekene i Norge (SABO) har NHHB vært med på diskusjonener om opphavsrett og kopieringsrett, felles retningslinjer og veiledning for fjernlån mellom fag- og forskningsbibliotek, merverdiavgift ved levering av fjernkopier, brukertilgang til flere databaser via BIBSYS, mm.

NHHB fikk kr. 35.000 av RBTs totalbevilgning på kr. 500.000.- til de syv ansvarsbibliotekene. Dette beløpet blir regnet ut på grunnlag av vår andel av ansvarsbibliotekenes totale fjernlån til andre bibliotek.

Tilskudd fra Riksbibliotektjenesten:

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

Kr.

40.000

40.000

30.000

40.000

30.000

35.000

 

 

INFORMASJONSSAMARBEID

Hovedmål: Biblioteket skal delta aktivt i regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Regionalt:

  • Avtalen om transport to ganger pr. uke mellom NHH og UBB har fungert bra. Den dagen NHH kjører, blir BI-Bergen inkludert
  • Et dagkurs i BIBSYS periodikamodul ble holdt på NHH, med deltakere fra NHH, HiB og NLA
  • Hovedbibliotekar var sensor ved eksamen på videreutdanning i skolebibliotekkunnskap i regi av Hordaland Fylkeskommune og Høgskolen i Bergen
  • Hafstad og Aase har vært deltakere på to prosessamlinger i forbindelse med revisjon av fylkesdelplanen for bibliotek i Hordaland.
  • FBF styret - Bergen (Grindheim nestleder)
  • LUHF - lokalstyre Bergen (Henriksen medlem til mars 97)
  • LUHF Forbundsstyre (Henriksen varamedlem til mars 97)
  • NFF styret - Bergen (Fjose sekretær til mai 97, Aase og Waage medlem fra juni 97)
  • SNFs Råd (Aase)

Nasjonalt:

  • Ansatte har hatt innlegg på møter og konferanser
  • Vi har hatt en del studiebesøk fra andre bibliotek. Mange er interessert i å se det nye biblioteket vårt
  • BIBSYS referansegruppe EMNE (Hafstad medlem)
  • BIBSYS referansegruppe KATALOG (Fjose varamedlem fra sommeren 97)
  • BIBSYS referansegruppe LÅN (seterås varamedlem fra sommeren 97)
  • BIBSYS referansegruppe PERIODIKA (Jensen varamedlem fra sommeren 97)
  • BIBSYS referansegruppe TILVEKST (Henriksen varamedlem fra sommer 97)
  • BIBSYS Råd (Aase leder)
  • Kunnskapsnettverk (Hafstad)
  • NUUB (Nasjonalt samarbeidsutvalg for universitetsbibliotekene) (Aase)
  • SABO (Styringsgruppe for ansvarsbibliotekene) (Aase)

Internasjonalt:

  • Biblioteket er medlem av EBSLG (European Business Schools Librarian’s Group) og EBSLG Northern European Regional Group. Hovedbibliotekar var regional koordinator for sistnevnte (til juni 1997) og var med på å arrangere en studietur m/årsmøte i Nederland i april. Medlemsskapet i EBSLG Council gikk ut i juni 97.
  • John Steen er datamanager og program manager for EMD (European Management Database) og SCANP (Scandinavian Periodicals Index in Economics and Business)
    Det ble indeksert 918 artikler fra 14 tidsskrifter og 7 serier for SCANP. Biblioteket var vertskap for et møte for SCANP indekserere i oktober.
  • Biblioteket er medlem av EIRENE (The European Information Researchers Network) og hadde President Elect i 97. Dokumentasjonssenteret var representert på EIRENEs stand på London On-line og deltok på årsmøtet i London, der Sissel Hafstad ble valgt til president for to år.
  • Hafstad er også medlem i AGSI (Association for Global Strategic Information).

TJENESTER TIL EKSTERNE BRUKERE

Hovedmål: Biblioteket skal tilby informasjons- og dokumentasjonstjenester til næringslivet, institusjoner og enkeltpersoner.

NHHB har avtaler med SNF (Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning) og BI Bergen om bibliotektjenester.

For SNF er det utarbeidet en prisliste samt definisjon av service og kvalitet. Det er også opprettet et bibliotekutvalg som har hatt ett møte.

BI Bergen betaler oss et fast beløp som indeksreguleres en gang i året. Samarbeidet med BI Bergen har fungert godt. Vi ga bibliotekorientering ved studiestart, og studenter og ansatte fikk tilbud om omvisning, kurser etc.

NHHK ble en integrert del av NHH og skiftet navn til NHHs senter for etter- og videreutdanning.

Dokumentasjonssenteret tilbyr rask hjelp med å skaffe til veie alle typer næringslivsinformasjon. Vi påtar oss alle oppdrag; fra å svare på enkle henvendelser til omfattende søketjeneste. Dokumentasjonssenteret har egen brosjyre på norsk og engelsk.

Driftstilskudd fra eksterne institusjoner:

År

1994

1995

1996

1997

BI

36.000

91.500

87.954

89.382

SNF*

175.890

157.328

151.313

104.686

NHHK

46.650

63.500

23.125

 

Til sammen

258.540

312.328

262.392

194.068

*På grunn av sen statistikk er det ikke samsvar mellom faktisk forbruk og fakturert beløp. Avregning skjer i forbindelse med neste faktura.

Kopitjenester faktureres særskilt.

 

 

BIBLIOTEKET SOM ORGANISASJON

Hovedmål: Biblioteket skal utvikle en organisasjonsform som best mulig forvalter bibliotekets samlede ressurser.

Håndbok for skrankerutiner er oppdatert.

Personalet hadde et dagseminar i oktober om skrankeservice og kundebehandling.

Medarbeidersamtaler er blitt gjennomført mellom hovedbibliotekar og alle ansatte.

Stillingsinstrukser og arbeidsbeskrivelser for personalet i publikumstjenesten er revidert. Arbeidet med "indre tjenester" venter til arbeidet med BIBSYS periodikamodul er fullført

Følgende interne råd og utvalg har vært i funksjon: Pris-utvalget, INFO-gruppen (med Web-gruppen og Utstillingsgruppen som underutvalg), Reisegruppen (vurderer behovet for seminarer, kurser mm. og setter opp plan og budsjett), PER-gruppen (BIBSYS), Indekseringsutvalget, Innredningsgruppen (ser på forbedringer av en del fellesrom), UDK-gruppen, GEO-gruppen (ser på forholdet mellom Inst. for geografi og biblioteket, SNF-brukerforum og BI-brukerforum.

Vi har faste månedlige personalmøter, utlånsmøter etter behov og bruker e-mail og intranett aktivt også til intern informasjon.

 

 

PERSONALE

Det faste personalet er på 13 personer som deler 11,93 stillinger. En førstesekretær sluttet 30.09.97. Denne stillingen (100%) blir fra 01.01.98 fordelt med 50% til en bibliotekar og 17% til en førstesekretær. En bibliotekarstilling har stått ledig siden august. Etter flere års engasjement i BIBSYS prosjekter kom førstebibliotekar Eva Minnich tilbake i arbeid for Høyskolen, og hun har arbeidet med innføring av BIBSYS FORSKDOK.

Det ble til sammen utført 19,4 årsverk, av dette 5,53 årsverk som ekstrahjelp, sivilarbeidere mm. Ekstrahjelpene har vært stabile og utfører daglig, løpende arbeidsoppgaver.

En stilling står ledig ved årsskiftet, men er tatt med i budsjettet for 1998.

Utført årsverk:

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

Totalt

 

19,19

19,27

17,5

19

19,4*

Fast personale og vikarer

 

13,03

14,18

12,5

12,9

13,87*

Ekstrahjelp mm.

 

6,16

5,09

5

6,1

5,53

Fast ansatte

17

15

14

14

14

13*

Faste stillinger 31.12

13,8

13,31

12,68

12,93

12,93

11,93*

*Inkl. førstebibliotekar

Faste stillinger:

  • Hovedbibliotekar Magnhild Bøyum Aase 1/1 stilling
  • Avdelingsbibliotekar Anne Belsvik 1/1 stilling fra 01.12.97
  • Bibliotekar Kari Fjose 1/1 stilling (vikar som avd.bibl. til 30.11.97)
  • Bibliotekar Anna Margit Grindheim 1/1 stilling
  • Høyskolebibliotekar Sissel Hafstad 1/1 stilling
  • Konsulent Britt Henriksen 1/1 stilling
  • Førstesekretær Gerd A. Hitland 0,63 stilling
  • Bibliotekar Vibeke Jensen 0.5 stilling
  • Bibliotekar Elisabeth Monsen 1/1 stilling (permisjon til 12.10.97, sluttet)
  • Avdelingsbibliotekar Kari Norstrøm 1/1 stilling (fra 01.04.97)
  • Avdelingsbibliotekar Inger Seterås 1/1 stilling
  • Kontorsjef John E. Steen 1/1 stilling
  • Førstesekretær Sylvi Steinum 0,8 stilling
  • Førstesekretær Else-Margrethe Syéd 1/1 stilling (sluttet 30.09.97)
  • Avdelingsbibliotekar Linda Østbye 1/1 stilling (permisjon til 31.07.97, sluttet)

Vikarer:

  • Bibliotekar Christina Brautaset Aronsen 1/1 stilling (sluttet 30.11.97)
  • Bibliotekar Aud Gjersdal 1/1 stilling (sluttet 08.08.97)
  • Cand.mag. Patricia Neteland 1/1 stilling (sluttet 18.09.97)
  • Avdelingsbibliotekar Kari Norstrøm 0,3 stilling (til 31.03.97)

Oppdragsmidler:

  • Førstesekretær Gerd Hitland 0,17 stilling
  • Bibliotekar Vibeke Jensen 0,5 stilling
  • Avdelingsbibliotekar Kari Norstrøm 0,5 stilling (til 31.03.97)

Sivilarbeidere:

Bård Seterås (til 24.01.97), Ivar Kolstad (hele året med tre avbrekk i tjenesten pga. et forskningsprosjekt), Øyvind Espevoll (18.02.- 17.06.97), Asgeir Karlsen (fra 23.09.97)

Annen ekstrahjelp (skranke-/kveldsvakter, kopiering, oppstilling mm.)

Jon Harald B. Aase (1.halvår), Torgeir Enæs (1.halvår), Gull Hage (1.halvår), Turid Hitland, Helge Lyberg (1.halvår), Karianne Mikkelsen, Morten Skaar, Endre Steigum (2.halvår).

PUBLIKASJONER, ARTIKLER, INNLEGG mm.

Hafstad, Sissel. Developing a corporate Intranet as an Organization-wide Business Information Resource - the do’s and dont’s. (Innlegg på London Online - EIRENE seminar "New Technology and its Influence on Business Information Use, desember 1997)

Hafstad, Sissel. The knowledge management process in a business school environment. (I Business Information Review. 1997, no 3, p. 135-140).

Hafstad, Sissel. NHH biblioteket fra boklager til cyberspace: informasjonstjenester til næringslivet. (Innlegg på møte i Hardangerrådet, Odda, 28.04.97)

Hafstad, Sissel. Næringslivsdatabaser og Presentasjon av NHHBs hjemmesider (To innlegg på RBTs seminar for fagreferenter innen økonomiske og administrative emner, Oslo 18.-19.09.97)

Hafstad, Sissel. Universitetsbibliotekaren og det elektroniske bibliotek. (Innlegg på RBTs seminar for fagreferenter, 13.-14.02.97)

Seterås, Inger. Purregebyr ved NHHB. Erfaringer etter ett års praksis. (I Synopsis. 1997, nr. 5, s.292-294)

Steen, John E. Brukererfaringer fra NHHB. (Innlegg på temamøte Strekkoder/Utskrifter på BIBSYS høstmøte i Stavanger 05.11.97.

Steinum, Sylvi og Hitland, Gerd A. Håndbok for skrankerutiner ved NHH | biblioteket. Redigert av Gerd A. Hitland. Juli 1996. (Oppdateres kontinuerlig)

Hekland, Brita og Østbye, Linda. Nye biblioteklokaler. Planlegging - Bygging - Flytting - Samlokalisering. Oslo 1997. (Skrifter fra RBT/Riksbibliotektjenesten. Nr. 78).

Aase, Magnhild Bøyum . EBSLG. Europeiske handelshøgskoler som samarbeidspartnere. Inntrykk fra to studieturer våren 1997.

(I Synopsis. 1997, nr. 6, s.368-372)

Aase, Magnhild Bøyum. Fjernlånsetikk. (Innlegg på temamøte Låneetikk på BIBSYS høstmøte i Stavanger 05.11.97)

 

 

ØKONOMI

Tildelte midler for 1997 var redusert med 77.000 i forhold til opprinnelig budsjett 96. Prisstigningen på bøker er på ca. 5-10% og på tidsskrifter og aviser ca. 10-15%. Inntekter fra salg av bibliotektjenester til eksterne institusjoner (med avtaler) er redusert med 26% i forhold til fjoråret (se tabell på s. 10).

Budsjett og regnskap:

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

Totale utgifter inkl. fast lønn

5927.000

6766.000

6828.000

6139.000

7452.000

6849.171

Inntekter

215.000

338.000

378.000

457.000

533.000

511.820

Budsjett 11.5

1773.000

2200.000

2250.000

1650.000

1440.000*

1500.000

Regnskap
11.5

1934.911

2423.986

2777.160

1783.653

2088.079

1664.555

Av dette:kjøp
bøker

595.701

807.737

1346.216

852.955

898.585

588.972

Budsjettannuum

1351.000

1351.000

1350.000

1127.000

1014.300*

1150.000

Regnskap
annuum

1125.415

1167.897

1165.040

1406.083

1068.016

1701.550

**

* Budsjettallet justert med 10% kutt.

**Inkl. bl.a. lønn til ekstrahjelp, BIBSYS, abonnement på databaser, telefon, utstyr og rekvisita mm.

Utgifter til kveldsvakter i utlånet, sivilarbeidere og indekserere er fra 1994 blitt overført til bibliotekets budsjett uten at dette er blitt tilsvarende styrket. I 1997 ble vi også belastet med sosiale utgifter vedr. lønn til ekstrahjelp. Konsekvensene av at en fast stilling har stått ledig siden august og en stilling ble ledig i september (67% av denne blir fordelt på to faste ansatte fra 01.01.98), er økt bruk av ekstrahjelp.

Salg av kopier og informasjonstjenester (databasesøk) er større enn det vi betaler til andre for tilsvarende tjenester. Dette er inntekter som gjør oss i stand til å leie ekstrahjelp til å utføre kopieringen.

Inntekter og utgifter ved salg/kjøp av kopier og informasjonstjenester:

År

1994

1995

1996

1997

Salg kopier

175.044*

244.171*

197.314

239.631

Salg inf.tj.

 

 

17.724

5.603

Kjøp kopier

 

55.775

50.418

49.775

Kjøp inf.tj.

 

100.094

41.094

365.420

**

Bibsys

114.000

127.000

168.000

229.000

*Beløpet inkluderer salg av både kopier og informasjonstjenester (databasesøk).

**Inkl. databasesøk + abonnement på tilgang til databaser via Internett/oppringt samband.

Innenfor samme budsjettrammer vil satsing på nye elektroniske informasjonskilder og nye tjenester måtte skje på bekostning av oppdatering av de tradisjonelle samlingene.

Det elektroniske biblioteket er kommet for å bli og informasjon av høy kvalitet vil alltid koste penger. Utfordringen for biblioteket blir å prioritere riktig i valg av informasjonskilder og å tilby tilrettelagt opplæring. I samarbeid med sluttbrukerne må vi sørge for at informasjonskildene blir utnyttet best mulig.

 

 

Magnhild Bøyum Aase, Mars 1998