Barrierebryteren
Høsten 1969 begynte 228 unge og lovende studenter sin akademiske karriere på NHH. Kun 17 av disse var jenter. Siri Pettersen Strandenes var én av dem.
Så et langt hopp fram i tid: Torsdag 11. april 2002 er en merkedag i Norges Handelshøyskoles historie. Den dagen ble Siri Pettersen Strandenes utnevnt til høyskolens første kvinnelige professor.
– Var en barriere å bryte
– Det var spesielt. Slik er det nok for alle som når dette målet. Men oppmerksomheten rundt utnevnelsen var større enn vanlig. Det var en barriere å bryte.
For NHHs del var nok utnevnelsen en stor lettelse. Det var ikke sjelden det ble påpekt i mediene at kvinnelige forbilder blant fagstaben glimret med sitt fravær. I dag er kvinneandelen (faste professorer) cirka 20 prosent.
Selv har Strandenes sin siste dag som professor 28. februar 2019. Samme dag fyller hun 70 år og kan feire både dagen og den nye tittelen professor emerita, nesten 50 år etter at hun begynte som NHH-student.
Stoppet på byen
Torsdagen for 17 år siden ble en fin dag for Strandenes.
– Og jeg husker at jeg samme kveld gikk bortover Vaskerelven på vei hjem. Der passerer jeg en mann som stopper og sier «Er ikke du den nye kvinnelige professoren på NHH? Det var på tide!». Jeg vet ikke hvem han var, men det var både hyggelig og tankevekkende, forteller Strandenes.
Forbilder er viktig, sier Strandenes. Selv trekker hun frem Arnljot Strømme Svendsen og Victor D. Norman som inspirasjonskilder og mentorer i NHH-miljøet. Alle har samme interessefelt innen skipsfarten.
Se en jente undervise
Professor og tidligere NHH-rektor Jan I. Haaland har vært nær kollega med Strandenes i mange år.
– Jeg har jobbet med Siri i over 35 år, og det har vært en sann glede. I starten var vi begge forskere på Senter for Anvendt Forskning (SAF, senere SNF), og etter hvert fikk vi begge Institutt for samfunnsøkonomi som vårt faglige hjem. Samarbeidet har variert fra tett faglig samarbeid, som på det store forskningsprogrammet Markedsutredningen på 1980-tallet og flere etterfølgende prosjekter, via fellesansvar for kurs både på bachelor- og masternivå, til mer eller mindre uformelt samarbeid om stort og smått relatert til faglige og administrative spørsmål.
I alle disse sammenhenger har Siri vist seg som en meget god kollega. Hun tar ansvar og bidrar alltid til at fellesoppgaver løses på best mulig måte. Hun viser interesse og respekt for andres synspunkter og tilnærminger og fokuserer på at vi har mye å tilføre hverandre. Og, ikke minst, er hun en hyggelig og vennlig kollega!
Strandenes bruker følgende bilde for å understreke betydningen av kvinnelige forbilder i fagstaben:
– Som stipendiat hadde jeg gruppeundervisning for studentene i mikroøkonomi. Det var vel en 30 prosent jenter på kullene på den tiden. Da jeg kom inn til min første gruppe satt det 80 prosent jenter i salen. De var vel kommet for å se en annen jente undervise. Det syntes jeg var et tydelig tegn fra studentene, de «stemte med føttene», avslutter professoren.
Mye var annerledes i 1969. NHHs høyblokk var nesten helt ny, og det var lørdagsundervisning i valgfagene.
Høyskolen hadde én kvinnelig foreleser, Aina Uhde, i første semesters makrokurs, og studentmiljøet var nok en anelse mer politisk den gang enn det er i dag.
Festlig Front
– Jeg hadde Torstein Dahle som fadder. Han var en jovial og god fadder, passe fleipete. Lun og med glimt i øyet, forteller Strandenes.
Dahle var i mange år leder av partiet Rødt.
Og som Dahle hadde gjort før henne, havnet hun i styret i studentforeningen. Hun slo senere Per Ivar Gjærum (som senere ble NHH-rektor) i valget til styresekretær, sammen med en gjeng som kalte seg Festlig front.
Påbygning etter studiene
– Jeg begynte på høyere avdeling i 1975. Det var en toårig påbygning til siviløkonomstudiet. Den tiden hadde jeg en stilling som vitenskapelig assistent på Skipsfartsøkonomisk institutt. Det var da jeg begynte å orientere meg mot skipsfart.
Og skipsfarten har vært hennes hovedfelt i mange år. Men også internasjonal handel, luftfart og samferdsel generelt opptar Strandenes, det siste et felt som har vært preget av stor underinvestering i lang tid.
– Man undervurderer betydningen av samferdselen for konkurranseevnen. Det er en stor kostnad å ha så dårlige veier rundt og mellom de store byene, for det vanskeliggjør punktligheten, mener Strandenes.
Hjem i pausen
Strandenes har alltid lagt vekt på å bygge opp et internasjonalt nettverk
– Internasjonal kontakt har gitt meg mye, blant annet kortere eller lengre forskningsopphold i Berlin, Antwerpen og London, hvor jeg er gjesteprofessor ved CASS Business School.
På fritiden er hun en aktiv hobbyfotograf og har helt bevisst bosatt seg så nær Grieghallen det er mulig å komme. Litteratur og klassisk musikk står høyt i kurs.
– Nå bor jeg så nær Grieghallen at dersom det er kø i baren i pausen kan jeg gå hjem, ta en drink og gå ned til konserten igjen. Og jeg har gjort det, sier hun.
– Så da er det store spørsmålet: Hva gjør du nå?
– Jeg ser frem til større fleksibilitet i tidsbruken, når jeg ikke lenger har undervisnings- og administrative oppgaver. Flere forskningsideer ligger på vent, jeg er med i et SNF-prosjekt og sammendrag av foredrag er avsendt til en konferanse. Jeg har fremdeles kontakt med mine norske og utenlandske medforfattere som de fleste har flere år igjen til sin pensjonering. Dessuten fortsetter jeg som gjesteprofessor ved CASS Business School og Universiteit Antwerpen.
Dessuten har Strandenes en del verv, for eksempel som styremedlem i Raftostiftelsen.
– Her får jeg anledning til å bidra til stiftelsens meget viktige innsats, avslutter hun.
* Denne saken baserer seg på et intervju med Siri Pettersen Strandenes gjort av Knut André Karlstad i 2002, da Siri Pettersen Strandenes ble professor ved NHH.