Gode skoler, bedre elever

skole ill
– Trivsel er med på å stimulere arbeidsinnsatsen mens elevene er på skolen, mens i hjemmet er det i stor grad foreldre som bestemmer hvor mye tid og innsats en legger inn på lekser. Vi begynner altså nå å se en del ting som tyder på at byggene har effekt på innsats, sier postdoktor Arnt Ove Hopland. Ill: Øyvind Lothe
Av Sigrid Folkestad

17. november 2016 10:19

(oppdatert: 17. november 2016 10:59)

Gode skoler, bedre elever

Skolebygg i hele Norge står til forfalls. Selv i de rikeste kommunene utsetter lokalpolitikere å prioritere vedlikehold. Hvordan påvirker det læringsmiljøet, spør forsker Arnt Ove Hopland.

– De som trives, jobber godt. Slik er det i arbeidslivet, og da er det ikke oppsiktsvekkende at også elevenes innsats kan bli negativt påvirket av miserable omgivelser.

Arnt Ove Hopland er postdoktor ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH.
Arnt Ove Hopland er postdoktor ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH.

Det sier postdoktor Arnt Ove Hopland ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH. Han har publisert flere vitenskapelige artikler de siste årene, der han ser på hvordan det står til med vedlikehold av kommunale bygg.

Fornøyd med skolen

I flere studier har han dreiet interessen mot skolebygg for å se om forfallet får konsekvenser for elevenes arbeid og læring. Fordi elever testes jevnlig på ulike måter, kan han holde dette opp mot hva elever selv synes om skolene sine. I et spørreskjema («Elevundersøkelsen», som Utdanningsdirektoratet står bak), gir elevene svar på hvordan de selv oppfatter det sosiale og det fysiske læringsmiljøet.

– Det er typisk ingeniører som har sett på byggene og vurdert tilstanden, men elever og ingeniører har kanskje ulike oppfatninger av hva som er viktig og hvordan de blir påvirket av det, sier Hopland.

Det er typisk ingeniører som har sett på byggene og vurdert tilstanden, men elever og ingeniører har kanskje ulike oppfatninger av hva som er viktig og hvordan de blir påvirket av det.

Postdoktor Arnt Ove Hopland

I én av studiene sjekket han koblingen mellom læringsmiljøet og elevenes prestasjoner. I en annen ser han på hvordan elevtrivsel er korrelert med innsats på skole og hjemme (se referanser nederst i saken).

Jobber bedre i timene

Trives du på jobben, er det ingen tvil om at du jobber bedre.

Slik er det også for elever. Er de fornøyd med selve skolebygget – at garderober, dusj og toalett ser noenlunde ut og at maling og tapet ikke faller av veggene – så skjer det noe med motivasjonen.

– Det er omtrent umulig å bruke slike data til å komme inn på marginale kausaleffekter, men resultatene tyder helt klart på at elever som trives «på huset», jobber bedre. Enkelte skiller mellom disse tingene, som om det er motsetningsforhold mellom høy trivsel og det å jobbe hardt. De som trives godt, jobber godt. Vi ser altså at standarden på byggene samvarierer med den innsatsen elever har i timene.

Hjemme avgjør foreldre

Effekten slår ikke ut i leksejobbing, kun det som skjer på skolen.

Dette, mener Hopland, bør også politikerne merke seg.

– Det tyder på at trivselen er med på å stimulere arbeidsinnsatsen mens de er på skolen, mens i hjemmet er det i stor grad foreldre som bestemmer hvor mye tid og innsats en legger inn på lekser. Vi begynner altså nå å se en del ting som tyder på at byggene har effekt på innsats.
Hopland mener det hadde vært interessant å se dette i et bredere perspektiv. Om det er slik at kommuner som har gode bygg, gir bedre tjenester.

Utsetter og utsetter

– Hvis det er slik at tjenesteproduksjonen overhodet ikke blir påvirket av byggenes tilstand, kan en tenke seg at det ikke er så fryktelig viktig å holde dem i god stand. Kommunen kan sette opp et bygg, gjerne så billig som mulig, og bruke det til bygget ikke holder lenger, og så sette opp et nytt.

– Slik det kan se ut for skolene i dag?

– Det er litt av det vi ser i praksis. Bygg drives til de ikke fungerer i det hele tatt og bryter tekniske forskrifter.

– Hva er grunnen til at kommuner hele tiden utsetter vedlikehold av byggene?

– Det er hovedsakelig to forhold som forklarer dette. Økonomiske muskler er naturligvis viktig. Har en mye penger, vil en i utgangspunktet ha bedre muligheter for å ordne seg. Men det er veldig avhengig av politisk styrke og hvor fragmenterte kommunestyrene er. Har de mange jevnstore partier som skal forhandle om alle poster, blir kommunale bygg nedprioritert. Da utsetter en hele tiden.

Kommuner som låner penger

Kommuner med store, dominerende partier og et stabilt flertall, derimot, klarer i større grad å prioritere langsiktig.

– Du kan trekke en parallell til kommunale låneopptak: En stor grad av politisk fragmentering gjør at kommuner låner mer. De klarer ikke å holde igjen kostnadene.

– Er kommunesammenslåing en fare for vedlikehold av skoler, fordi politikken blir mer fragmentert?

– Slår en sammen kommuner blir det flere ulike interesser, og du kan få veldig mye kortsiktig politikk, men det kan virker som om staten er villig til å putte inn veldig mye penger for at det skal gå glatt, slik at kommunene i stor grad kan drives som før. Min frykt er altså at staten skal sukre pillen så mye at det ikke er særlig mye å spare på reformen. I hvert fall ikke på kort sikt.

Økonomiske muskler er naturligvis viktig. Har en mye penger, vil en i utgangspunktet ha bedre muligheter for å ordne seg. Men det er veldig avhengig av politisk styrke og hvor fragmenterte kommunestyrene er.

Postdoktor Arnt Ove Hopland

Optimale bane

Hopland har en kjepphest, som han mener ingeniørene som analyserer og tallfester vedlikeholdsetterslepet i de kommunale byggene, ikke tar hensyn til. Det handler om den «optimale bane» for vedlikehold:

– De tar ikke hensyn til at bygg har en forventet levetid, men kalkulerer som at bygget skal stå der «godt som nytt» inn i evigheten. Men ofte er det ikke den tekniske tilstanden som gjør at en bytter ut bygget, men endring i funksjonalitet og miljøkrav, for eksempel. Da er det helt meningsløst å vedlikeholde byggene i en slik grad at det har en ny tilstand gjennom hele livsløpet.

Referanser:

Learning environment and student effort er skrevet av postdoktor Arnt Ove Hopland ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH) og Ole Henning Nyhus, forsker ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU. Studien er publisert i International Journal of Educational Management.

De har også skrevet Does student satisfaction with school facilities affect exam results?: An empirical investigation. Den er publisert i tidsskriftet Facilities.

Hopland og Sturla Kvamsdal på SNF har publisert artikkelen Optimal maintenance scheduling for local public purpose buildings i tidsskriftet Property Management.

Hopland står også bak den vitenskapelige artikkelen Schools and public buildings in decay: the role of political fragmentation. Den er publisert i tidsskriftet Economics of Governance. Det er et samarbeid med Lars-Erik Borge, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.

Hopland har nylig publisert en studie sammen med SNF-forsker Sturla F. Kvamsdal der de bruker optimeringsteknikker for hvor mye og når bygg skal vedlikeholdes. Dette arbeidet vil også føre til flere publikasjoner i tiden fremover.

Pusse opp boligen

– Om man lar bygg forfalle, vil forfallet akselerere over tid. Det er samme som på privaten. Det er lettere og billigere å male huset ett år, enn å bytte bordkledning noen år senere.

De som har ansvar for vedlikeholdet i kommunene må finne den «optimale forfallsbane». Veldig forenklet vil det si: holde bygget over en akseptabel grense gjennom hele bruksperioden, men la det forfalle ned mot en slik grense når byggets levetid slik at man ikke bruker mer på vedlikehold enn det man må.

– Det som er helt opplagt er at et bygg som er bedre enn det må være, den dagen en river det, er bortkastede penger, sier Hopland.

Forskningsnytt fra NHH