Selvstendig næringsdrivende

2. Vurdering - selvstendig næringsdrivende eller lønnsmottaker?

2.1 Er vedkommende selvstendig næringsdrivende eller lønnstaker i gjeldende tilfelle?

Oppdragsgiver er ansvarlig for korrekt klassifisering av vederlaget.

Det reelle forholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker vil være avgjørende i klassifiseringsspørsmålet. Det er ikke tilstrekkelig at oppdragstaker er registrert som selvstendig næringsdrivende med eget organisasjonsnummer!

2.1.1 Når anses man som lønnstakere?

Her går skillet mellom arbeidstakere (dem som er ansatt hos en arbeidsgiver) og ikke-ansatte lønnstakere (dem som mottar lønn uten å være ansatt hos oppdragsgiver). De som mottar betaling for enkeltstående arbeid uten at arbeidet er ledd i vedkommendes næringsdrift tilhører normalt den siste gruppen lønnstakere. Etter skattereglene og reglene for merverdiavgift, behandles disse to gruppene likt. Det er her skillet mellom lønnstakere og næringsdrivende går.

Kriterier som taler for lønnstakerforhold:

  • lønnstaker kan ikke bruke medhjelper for egen regning
  • lønnstaker er faglig og administrativt underordnet oppdragsgiver
  • NHH dekker kostnadene
  • NHH stiller arbeidsrom, redskap eller andre hjelpemidler til rådighet
  • NHH bærer risiko for resultatet

2.1.2 Når er det næringsvirksomhet?

Som selvstendig næringsvirksomhet anses vanligvis en vedvarende virksomhet, drevet for den næringsdrivendes egen regning og risiko med erverv for øyet. En næringsdrivende har ansvaret for resultatet, men står friere under utførelsen av oppdraget (både faglig og administrativt).

Næringsvirksomhet innebærer at oppdraget utføres for utøvers egen regning og risiko. Dette betyr at oppdragstaker:

  • dekker kostnadene ved arbeidet
  • er ansvarlig for resultatet
  • risikerer økonomisk underskudd

Kriterier som taler for næringsvirksomhet:

Oppdragstaker

  • har regelmessig flere oppdragsgivere
  • har eget kontor, egne driftsmidler og eget utstyr
  • ikke har krav på flere oppdrag fra oppdragsgiver
  • ikke har krav på vederlag når oppdraget ikke utføres
  • kan stille med andre enn seg selv til oppdraget

Oppdragsgiver (NHH)

  • betaler for hele oppdraget samlet, ikke særskilt for delkostnader
  • kan reklamere på arbeidsresultatet
  • ikke har faglig instruksjonsmyndighet
  • ikke har administrativ instruksjonsmyndighet

2.2 Er oppdraget utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet?

Avklar om oppdragstakeren er næringsdrivende innenfor den type virksomhet som det aktuelle oppdraget ved NHH er.

Her krever NHH dokumentasjon fra oppdragstaker som innhenter bekreftelse fra likningskontoret. Det er likningskontoret som kan bekrefte at vedkommende oppdragstaker har vært lignet som næringsdrivende innen den type virksomhet det aktuelle oppdraget gjelder for, se mal for brev til likningskontoret.

Dersom likningskontoret ikke kan gi slik bekreftelse, indikerer dette at vedkommende ikke er næringsdrivende. Er det andre årsaker til at slik bekreftelse ikke kan gis, må spørsmålet vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Det må være oppdragstaker som så langt det lar seg gjøre sannsynliggjør at vedkommende er næringsdrivende, og vurderingen skal gjøres ut fra en rekke momenter, bl.a. økonomisk karakter, vedvarende virksomhet og virksomhetens omfang. I tillegg vil informasjon om fast forretningssted, registrering i MVA- manntallet og betaling av forskuddsskatt være viktige bidrag.

2.2.1 Når oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.

Selv om oppdragstaker er selvstendig næringsdrivende, skal det også vurderes om det aktuelle oppdraget kan anses å være ledd i vedkommendes næringsvirksomhet, bruk Kontrollskjema for vurdering av selvstendig næringsdrivende.

I denne sammenheng er det en rekke momenter som skal vurderes, men hvor det er enkelte momenter som vil veie tyngre enn andre. De viktigste vurderingsmomentene er:

  • utføres oppdraget for egen risiko og regning?
  • hvem har resultatansvaret (reklamasjonsansvaret)?
  • hvem har faglig og administrativ instruksjonsmyndighet?

I tillegg kommer momenter som betalingsmåten, utgiftsdekning, driftsmidler, vikar / egne ansatte, feriepenger / sykepenger mv. inn i den endelige vurderingen.

Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og det må fokuseres på innholdet i det enkelte oppdrag.

Eksempelvis skal det nevnes at eksamensvakt / sensor ikke er næringsdrivende og honorar for eksamensvakt kan heller ikke inngå i næringsvirksomhet innenfor eksempelvis undervisning. En eksamensvakt / sensor har ikke noe eget resultatansvar, driver ikke for egen regning og risiko, og det er NHH som har instruksjonsmyndigheten.

2.3. Nærmere om vurderingen og sentrale avgrensningsspørsmål

 

2.3.1 Vurdering av hvem honoraret betales til

D

et er den personen eller organisasjonen som det er inngått avtale med som honoraret skal utbetales til, og som skal være gjenstand for vurdering av spørsmålet om lønnsarbeid eller selvstendig næringsvirksomhet.

 

Er avtalen inngått med en privatperson og fakturaen kommer i navnet til en forening / organisasjon eller et selskap, så er det privatpersonen som skal ha utbetalingen enten som lønnsinntekt eller honorar som næringsdrivende.

Begge alternativer er pålagt innberetningsplikt enten som lønn eller næringsinntekt.

Er avtalen inngått med en forening / organisasjon eller et selskap, og fakturaen indikerer at det er en navngitt person som skal ha utbetalingen til sin private konto, skal dette ikke uten videre godkjennes.

 

I mange tilfeller benyttes en standard arbeidsavtale om f.eks. timelæreroppdrag. Denne avtalen er en avtale om midlertidig tilsetting og indikerer at det er inngått et ansettelsesforhold.

 

2.3.2 Avtalt honorar gir indikasjon på næringsvirksomhet eller lønnsinntekt

 

Avtalt honorar gir også en indikasjon på om dette er utbetaling til næringsdrivende eller lønnsmottaker. Faste uke- eller månedsbetalinger indikerer at dette er et lønnsforhold. Fastpris trekker i retning av næringsvirksomhet. Timepris er imidlertid også vanlig innenfor næringsvirksomheter og må godtas når alle andre vilkår er oppfylt.

 

Det som er helt klart er at næringsdrivende ikke har krav på verken feriepenger eller sykepenger. Honorar som er avtalt med tillegg for feriepenger skal behandles som lønnsinntekt.

 

2.3.3 Privatpersoner - ikke ansatt ved NHH

 

I forhold til denne gruppen er det to spørsmål som må vurderes.

 

i) Det er spørsmålet om vedkommende er næringsdrivende innenfor den type virksomhet som oppdraget gjelder og om det aktuelle oppdraget kan anses som utført som ledd i den selvstendige næringsvirksomheten.

 

ii) Selv om vedkommende sier å være næringsdrivende, må dette dokumenteres nærmere. Registrering i Enhetsregisteret er ikke nok. Det er en langt grundigere vurdering som skal gjøres og det må forventes at oppdragstaker bidrar til å opplyse saken.

 

Begge vilkår må være oppfylt for å kunne anses som næringsvirksomhet, - hvis ikke må honoraret behandles som lønnsinntekt.

 

2.3.4 Privatpersoner - ansatt ved NHH

 

Når det gjelder denne gruppen så skal det naturligvis foretas samme vurdering som for de som ikke er ansatt ved NHH.

 

I tillegg må det foretas en vurdering av hvordan det oppdraget som hevdes å skulle utføres/være utført som ledd i næringsvirksomhet skiller seg ut fra det ordinære arbeidet som utføres for NHH.

 

Det må stilles store krav til at det her faktisk utføres en helt annen type arbeid. Det må være helt klart at vedkommende er næringsdrivende og at oppdraget er utført som ledd i den selvstendige næringsvirksomheten. Her må det også i langt større grad vurderes om arbeidet utføres for egen regning og risiko, hvem som har resultatansvaret og hvem som har instruksjonsmyndigheten.

 

Det skal kreves mye for at en ansatt i tillegg skal motta honorar som næringsdrivende.

 

2.3.5  Selskaper (AS, ANS, DA mv.)

 

Utbetaling av honorarer til selskaper vil normalt ikke skape noen problemer og blir behandlet som ordinært honorar (uten skattetrekk mv.).

 

Her vil også inngått avtale være viktigste bidrag, hvor det må fremgå at det er selskapet som har påtatt seg å utføre oppdraget, og ikke noen enkeltperson(er).

 

Problemet oppstår der oppdraget har karakter av arbeidsutleie. Det vil si at personen(e) stilles til rådighet for NHH for å utføre et oppdrag og hvor NHH har resultatansvaret.

 

I et slikt tilfelle tilligger det både utleier (oppdragstaker) og innleier (oppdragsgiver) av personen(e) å ivareta de forpliktelsene en arbeidsgiver har og det må derfor avtales nærmere hvem som ivaretar disse pliktene. Dette må gjøres kjent for skatteoppkreveren.

 

2.3.6 Lag/foreninger/stiftelser - allmennyttige

 

Når det er inngått en avtale om kjøp av tjenester fra et lag, en forening eller en stiftelse som er allmennyttig (eks. idrettslag) må det normalt kunne legges til grunn at utbetalingen kan behandles som et vanlig honorar uten skattetrekk mv.

 

Det vil her være snakk om at oppdragstaker skal utføre et oppdrag og det vil ikke være knyttet opp mot navngitte personer som har en spesiell kompetanse. Honoraret går til foreningen/laget. Selv om resultatansvaret ligger hos NHH vil dette ikke bli regnet som lønnsinntekt for de som utfører oppdraget for laget/foreningen (typisk gjelder dette dugnadsinnsats).

 

Dette vil gå under det som kalles ikke-økonomisk aktivitet. Det vil normalt bli behandlet som honorar til organisasjonen.

 

2.3.7 Lag/foreninger/stiftelser - av mer privat art

 

En slik organisasjon vil normalt verken drive allmennyttig virksomhet eller ordinær næringsvirksomhet. Aktiviteten i en slik organisasjon vil normalt kun være i medlemmenes egen interesse og honoraret vil da også normalt gå til medlemmene.

 

Uavhengig av hvor resultatansvaret ligger vil forholdet måtte vurderes opp mot de personene som utfører oppdraget. Spørsmålet blir da om de som privatpersoner driver selvstendig næringsvirksomhet som er relevant i forhold til det oppdraget som er utført.

Vurdering skal da gjøres som for privatpersoner ovenfor og vil normalt måtte behandles som lønnsinntekt.

 

Referanse:

Se skattemyndighetenes publikasjon: "Ansatt eller næringsdrivende"